Gå til innhold
Hundesonen.no

Lille Quo… og Donna.


PrimaDonna
 Share

Recommended Posts

Quo vadis. Hvordan skal dette gå? Stamtavlen er i orden, resten kan en lure på.

Lille Quo heter forløpelig Chico. Og har fått en stor plass i mitt hjerte. Det er bare visse ting vi må rette på. :huh:

post-11846-0-35023000-1396114518.jpg

Hehe.

Du skal ikke overfalle puppene på min unghund. Det må du lære nå.

Jeg syns Donna er grei.

post-11846-0-88500300-1396114977.jpg

Men i det jeg slipper deg:

post-11846-0-40253700-1396115963.jpg post-11846-0-34874000-1396115997.jpgpost-11846-0-26969100-1396116022.jpg

Hun er ikke vant til slik valpeoppførsel. Og ble glad, da jeg sa nei. Slik skal ikke valper oppføre seg. Men Donna har alltid vært tålmodig med valper. Enn så lenge. Spørs hvordan det går, når han begynner markere seg. Men da er hun voksen. Håper jeg. :icon_confused:

Quo er ikke riktig preget på mennesker, det er en del andre ting jeg er usikker på óg. Men nå har han smeltet mitt hjerte. Det er forsent. :icon_cry:

Og særlig ungenes hjerte, har smeltet. De har sett mye rart, og har veeeldig tro på at Quo blir en god kamerat, og god i ipo, og god venn for Donna. Bare han får nok mat. :D Eneste som som står i hodet på han. Hvor er maten. Hvordan får jeg tak i den. Hvor er nærmeste hund.

Oppdretter har skremt meg, og sier han ender på 44 kg. Jeg sa nei, det ingen hanner i linjene, som veier over 39. Han ender på 35. Det har jeg bestemt. Men har som sagt lagd en stor plass i hjertet. Gjelder farge og, sistevalget, svart er varmt. :D

Quo har utviklet seg bra i de fjorten dagene han har vært her, i morgen. Da blir han ti uker gammel. Vi skiller han helt, fra andre hunder. Han ser Donna fem minutt x 2 daglig, han må helst ikke vite hvor hun er, da remjer han.

Bortsett fra natten, når begge sover i min seng. Han i buret ved ansiktet mitt, to fingre inni. Han hyler fordi han vil til Donna, men hun overser han. Så det har begynt gi seg nå.

Han har lært nei. Han har lært: 1) Et kraftig bitt i leggen. 2) Slipp+sitt+kontakt = Mat. Hele rekkefølgen.

Den går ikke, her i huset. :)

Du er flink som sitter pent. Men ikke når du biter først, selv om det er smart.

Jeg storkoser meg med valp i huset! :heart::heart::heart: Det var mye enklere enn jeg trodde. :P

Foreløpig har Donna skjønt, at hennes jobb, er å ligge i ro. Og jeg har to, som sover i min seng. Det er innmari koselig, bitene falt på plass, dette blir bra. Donnas oppdrettere har støttet dette hele veien, skaff ny hund, nå. Og på mentalitet.

Men de unnet meg en mindre hund.

De syns jeg fortjener det. Du har gjort en fantastisk jobb med Donna, tenk det sa de. Det varmer i hjertet, fordi de vet, hvilken jobb som ligger bak.

Nå har vi to hunder, atter en gang. Dette er topp. Takk skal du ha, Quo.

:heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart:

post-11846-0-86128400-1396118572.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Gratulerer med valp! Så søt! :ahappy:

Jeg har en hund som heter Quo Vadis faktisk. :)

Takk og takk. :)

Ble så nysgjerrig, hvor gammel er din, og hvordan fikk han navnet sitt? Har aldri hørt om hunder med det navnet før, kjekt at det finns to!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Kremen & Kremen leker. :wub:

post-11846-0-48375000-1399037902_thumb.j

post-11846-0-58322700-1399038419_thumb.j

På fotoene under begynner Donna ligne Eloy, min elskede hann. Slik var han med valper. Quo er voldsom i lek med andre hunder, får håpe han roer seg. :hmm: Spørs om skal få besøke pappan litt.

post-11846-0-50053100-1399039251_thumb.j

post-11846-0-19073800-1399039619_thumb.j

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 months later...

Donna er to år og tre mnd nå. Og jeg har voksen hund, endelig! :)

Her stiller hun som modell for annonse for kattungene våre.

post-11846-0-42387400-1424291852_thumb.j

Og her på fjelltur i vinter.

post-11846-0-47384200-1424292322.jpg

Og slik var hun da hun kom. Første bytur.

post-11846-0-81017100-1424299629.jpg

De første ord som falt om Donna:

- Argh! Hun er intelligent :(

- Veldig så hun skiller mellom mitt og ditt?

- Mamma! Ho e' veldig dreven å lirke snopen utav lomma. Vi må få noko struktur på det.

Hun rørte ikke våre ting. Vi ble sløv, det ble for mye, hun begynte hente alt mulig. Vi måtte le der jeg satt med haug av sokker, sko, hårbørste, puter og kosedyr mellom beina. Vi ble litt ryddigere.

Hva er den fineste tiden? Kanskje da vi begynte nedtellingen til toårsbursdag. Atten mnd gammel begynte vi gjøre om igjen alt, hun opplevde som valp. Dro de samme stedene, trente det samme i gaten. Fikk med ungene som spilte fotball tilpasset hylenivået hun tålte. Den gang. Dro til vårt hemmelig sted og så på bølgene. De samme kafeene, stedene i fjellet.

Jaja. To år bare, og tusener gode minner, måtte du leve evig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er nydelig! :)

Takk :):wub:

Her er Quo 14 mnd nå, og hele 40 kg! Han er matglad, alt går ned. I tillegg sparer han på fettet. Matchvekt er 37-38.

Han har fått meg til å jogge!

Badeliv :)

post-11846-0-25904700-1424345837_thumb.j

På stranda er hunder forbudt. Så vi dro hele sommeren i sekstiden på morningen. Han elsker å svømme!

Gleder meg til sommer, vinteren har vært kald.

post-11846-0-79725900-1424346237_thumb.j

Han var grevling i sitt forrige liv. Alltid jord og sand på snuten.

:heart: :heart: :heart:

Nervepirrende hendelse:

post-11846-0-80774500-1424350091_thumb.j

Vi rastet etter å ha gått trekk, langlinen hang i begge. Så kommer flere unge jenter ridende, og hele fem løse hunder. De skulle passere to-tre meter fra oss, langs veien. Og visste ikke annen råd enn å taue begge fast. Så for meg hester i vilt sprang, med Quo etter. Donna tok det rolig og gav beskjed at hun ikke ville hilse på hunder i dag. Jeg satte meg og tok fotos, det er de vant til. Så er det ikke lov å ri med hester der, det er privat terreng jeg får gå tur på.

Uten hest :D

post-11846-0-37868600-1424351322_thumb.j

Forsten, må fortelle da Donna ble berømt i nabolaget, og jeg fikk :vin:

Vi deler vegg med ene nabo, på andre siden skiller muren hagen mellom oss og andre naboen.

Ei lørdagsnatt skremte Donna vettet av meg, for opp med voldsom hals og ville ut av soverommet. Jeg trodde det var folk i stua. Velvel, da slipper jeg henne. Hun løp til stuedøra som vender mot naboen vi deler hagemur med. Forsøkte klatre opp, fullstendig rasende. Jeg kom på at naboen var bortreist i helgen, og når hun ellers aldri lager lyd, tok jeg en råsjans og ringte politiet. De kom fort. Tok to menn inne på eiendommen.

Hvordan i all verden klarte hun høre, og skille lyder i alt bråket som pleier være der. Hunder slutter aldri å imponere.

Oppdretter klager på Quo; for lav i skuldrene, og gule øyne. Hva f....?

post-11846-0-29740000-1424353506_thumb.j

post-11846-0-72071400-1424354250_thumb.j

Han er den vakreste hund jeg har hatt :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg blir dårlig av å lese om den adferden der. ..fra eieren, altså. Idiot. Sånne som det der er årsaken til at jeg har vurdert svi av altfor mye penger på å skaffe meg formell kompetanse som hundetrener - for å ha noe konkret å skilte med i sånne tilfeller som det der - fordi jeg er en spinkel og feminint utseende kvinne som fremmede menn stort sett ALDRI respekterer som et intelligent og kompetent vesen, med mindre de tror det hjelper dem komme ned i buksa på meg, men jeg kom til at sånne aldri kommer til å høre på noen som meg uansett, fordi de har sett DogDaddy på YouTube, eller: "Familien min drev oppdrett av schæfer på 80-tallet, så jeg KAN hund, lille venn." 
    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...