Gå til innhold
Hundesonen.no

Kaster dere ball med hunden?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Vi kaster pinne utendørs av og til. Ball har det ikke blitt så mye av, bare som belønningen. Men jeg har ingenting i mot det. Selvfølgelig kan det bli for mye, det kan bli for mye av alt omtrent. Men jeg syns det er helt greit i små mengder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Høy fart, mye vendinger og krappe svinger er aldri sunt om man ikke varmer ordentlig opp først

Kjenner igjen noe lignende. Når jeg hadde bekkenløsning i begge svangerskapene satt jeg på en stol ute på jordet med en ballkaster og kastet ball til dem. Var glad jeg hadde to som kunne apportere dem

Jeg kaster en del ball med den rottisen som er i trening, for å skape motivasjon og driv til lydigheten. Han en stor hund, og faren for skader er der, men på en annen side så er han godt trent og har

Posted Images

@Red Merle Tenker du det samme om løping nedover i grustak også?

Nei.

Men å kaste ball med en normalt sprek hund burde ikke skade den.

Og da det er litt forskjell på å kaste ball med en hund som løper normalt etter, og en som jager med livet som innsats. Sistnevnte har antakeligvis mangel på annen for for stimuli. Men ikke for det, noen hunder kan ikke kastes ball med pga stress. Men å si at man ikke skal kaste ball fordi hunden får belastningsskader syns jeg tullete. Alt med måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nei.

Men å kaste ball med en normalt sprek hund burde ikke skade den.

Og da det er litt forskjell på å kaste ball med en hund som løper normalt etter, og en som jager med livet som innsats. Sistnevnte har antakeligvis mangel på annen for for stimuli. Men ikke for det, noen hunder kan ikke kastes ball med pga stress. Men å si at man ikke skal kaste ball fordi hunden får belastningsskader syns jeg tullete. Alt med måte.

Jeg vil påstå hundene mine får nok aktivitet på andre måter. Allikevel jager de ball heftig og bryr seg katta om kroppen sin i jakta. Det har lite med mengde annen stimuli å gjøre. Og de blir ikke på noen måte stressa etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og da det er litt forskjell på å kaste ball med en hund som løper normalt etter, og en som jager med livet som innsats. Sistnevnte har antakeligvis mangel på annen for for stimuli.

Njæ, det har vell mere å si hvordan verdi den ballen har for den enkelte hunden. Bonnie hadde løpt over glo og ild for en pipeleke, Felix hadde gjort det samme for en ball eller pinne, men ikke omvendt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kasko liker ball, i begrensede mengder. Han apporterer sånn "der" :lol: Kuleste han syns er at jeg kaster snøball, da løper han etter og finner akkurat den snøballen min, og virkelig dreper den. :lol: Men han tar velidg av, så man må passe fingre, han blir virkelig gal.

Hottie liker også ball, men hun vil leke alene med den.

Lup driter i den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaster en del ball eller leke med whippeten. En fin måte å få henne til å løpe selv på, om vi trenger å latmannslufte henne ;) Hun løper gjerne 5 min i strekk etter hun har fanget leken/ball, så blir ikke så mange kast på henne da. :P

Bekymrer meg overhodet ikke for skader. Så mye som den hunden løper, snur på 5'øringer, osv tror jeg det går helt fint :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har noen venner som sverger til ballkasting i grustak. Ser nytten oppover, men slettes ikke nedover. Det må da være ekstremt belastende på front, nakke og rygg å "stupe" nedover etter ballen? Tror dere det er så ille som jeg har for meg?

Jeg er litt usikker på om det er noen stor forskjell på å stå nede i et grustak og kaste oppover, og å stå oppe på et grustak og kaste nedover? Hunden løper jo opp OG ned uansett?

---

Jeg kaster ball med Nora og sparker fotball med Leah, uten at jeg tenker større over belastningsskader eller stress. Jeg gjør det ikke som trening, jeg gjør det fordi det er gøy. Vi gjør det ikke lenge av gangen, og vi gjør det ikke hver dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske ekstrem forskjell på å ikke la hunden gå en trapp eller to og å bruke ballkasting som fysisk trening av hund. Det er heller ingen i denne tråden som har sakt at man aldri skal leke med en hund med ball.

Jeg skrev da ikke at man skal bruke ballkasting til fysisk trening av hund? :huh: I så fall har jeg ordlagt meg feil. Jeg skulle frem til at en normalt frisk hund ikke vil kunne få belastingsskader av litt ballkasting innimellom. Og jeg mente ikke at noen her har sagt at man ikke skal kaste ball med hunden, men til det forumet som tråstarter nevner i første post.

Jeg vil påstå hundene mine får nok aktivitet på andre måter. Allikevel jager de ball heftig og bryr seg katta om kroppen sin i jakta. Det har lite med mengde annen stimuli å gjøre. Og de blir ikke på noen måte stressa etterpå.

Det kan være. Men jeg har iallefall lagt merke til, men hunder smo jeg vet får for lite, fyrer seg veldig opp. men ja, det kommer jo ann på individet. Jatzy er en sånn hund som gjerne dør for en ball, så derfor må jeg kontrollere ballleken. Men det betyr ikke at hun får belastnings skader av ballkasting av og til.

Det jeg prøvde å få frem er at en hund som er frisk, sprek og mentalt balansert, vil neppe kunne få belastingsskader av å bli kastet ball med et par ganger i uken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt usikker på om det er noen stor forskjell på å stå nede i et grustak og kaste oppover, og å stå oppe på et grustak og kaste nedover? Hunden løper jo opp OG ned uansett? 

  

Min har en helt annen intensitet når han løper opp etter ballen enn når han har fått den i munnen og skal levere den tilbake nede. Da skal ballen tygges på, han skal markere litt mens han har den i munnen osv, i tilegg til at han går sikksakk ned igjen, så her er det en veldig stor forskjell hvertdafall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt usikker på om det er noen stor forskjell på å stå nede i et grustak og kaste oppover, og å stå oppe på et grustak og kaste nedover? Hunden løper jo opp OG ned uansett?

Jeg spør om folk tenker det samme som meg, ikke hvilken vei som er best :) Er det er ekstra belastende for hunden å øse nedover i full fart? Det er jo ikke til å se bort i fra at ballgale hunder vil løpe fortere og mindre kontrollert ned om ballen blir kastet nedover. Om man kaster oppover vil hunden kunne styre nedfarten sin selv tenker jeg, men fortsatt er det jo en belastende sak.

Føler jeg ikke får noe ordentlig svar fra folk, ingen som forsvarer kastingen sin i sandtak med skikkelige argumenter, eller forteller meg om hvilke skader som kan oppstå om det er så skadelig som jeg har fiksert i hodet mitt. Sonen kan jo alt! Jeg ser jo at oppover er det jo en ypperlig trening, det er det ingen tvil om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min har en helt annen intensitet når han løper opp etter ballen enn når han har fått den i munnen og skal levere den tilbake nede. Da skal ballen tygges på, han skal markere litt mens han har den i munnen osv, i tilegg til at han går sikksakk ned igjen, så her er det en veldig stor forskjell hvertdafall.

Vel, da er det sikkert lurt for deg og din hund at dere kaster oppover. Min hund løper som en idiot uansett, så for meg og min hund så er det ett fett, vil jeg tro.

Jeg spør om folk tenker det samme som meg, ikke hvilken vei som er best :) Er det er ekstra belastende for hunden å øse nedover i full fart? Det er jo ikke til å se bort i fra at ballgale hunder vil løpe fortere og mindre kontrollert ned om ballen blir kastet nedover. Om man kaster oppover vil hunden kunne styre nedfarten sin selv tenker jeg, men fortsatt er det jo en belastende sak.

Føler jeg ikke får noe ordentlig svar fra folk, ingen som forsvarer kastingen sin i sandtak med skikkelige argumenter, eller forteller meg om hvilke skader som kan oppstå om det er så skadelig som jeg har fiksert i hodet mitt. Sonen kan jo alt! Jeg ser jo at oppover er det jo en ypperlig trening, det er det ingen tvil om.

Jeg svarte ikke på hvilken vei som var best heller, jeg spurte om det egentlig var noen forskjell. Jeg har til nå ikke kasta ball i noe grustak, så jeg får liksom ikke forsvart kastingen i sandtak. Men jeg syns ikke det er noe mer ypperlig trening opp enn ned, for kaster du opp, må hunden løpe ned, og kaster du ned, må hunden løpe opp. Det er vel uansett ikke trening man bør gjøre mye av lenge av gangen, vil jeg tro, fordi det er veldig tungt å løpe i sand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Ja jeg bruker ball og jeg har ett veldig bevist forhold til det. Hundene skal få varme opp, jeg kaster helt i områder der det ikke stikke opp kvist o.l. Jeg har forholdsvis høyaktive hunder som ikke tar noen hensyn til kroppen sin (eller Blaze gjør det nå... etter 10 år)

Ballkasting kaller jeg for latmannstrim, og noe jeg gjør på ekstremt late dager rett og slett :P Og er jeg litt mindre lat så går jeg heller ut i skauen, finner en linje på, henger opp ballen så bikkjen ser og går tilbake for så å slippe hunden. Samme farten, men mindre kast i kroppene.

Der jeg bruker ballkasting mest er egentlig på sommeren når vi bader, jeg er ikke så glad i å bade selv at jeg går uti med de ;)

Og ved belønning, men også måten jeg kaster på prøver jeg være bevist på. Feks ikke noe smelle i bakken og bikkjen må hoppe opp etter den. Den triller på bakken, helst i den rettningen hunden løper/har kroppen i. Evt kaster jeg rett i munn eller lengre bort så de må løpe ett stykke og ikke bare kaste seg etter ballen for å få tak i den. Da blir det ikke så mye vridning og moment i første bevegelse eller ved gripen.

Generellt prøver jeg servere belønning i hode høyde og nedover, og ikke oppover. Det er vel kun ved bilde session jeg driver litt bevist med å få de til å hoppe. Men da er det rimelig kontrollerte situasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, da er det sikkert lurt for deg og din hund at dere kaster oppover. Min hund løper som en idiot uansett, så for meg og min hund så er det ett fett, vil jeg tro.

Jeg svarte ikke på hvilken vei som var best heller, jeg spurte om det egentlig var noen forskjell. Jeg har til nå ikke kasta ball i noe grustak, så jeg får liksom ikke forsvart kastingen i sandtak. Men jeg syns ikke det er noe mer ypperlig trening opp enn ned, for kaster du opp, må hunden løpe ned, og kaster du ned, må hunden løpe opp. Det er vel uansett ikke trening man bør gjøre mye av lenge av gangen, vil jeg tro, fordi det er veldig tungt å løpe i sand.

Nei hadde jeg kunne få de til å kun løpe oppover og aldri ned, men det tror jeg får bli en ønskedrøm :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei hadde jeg kunne få de til å kun løpe oppover og aldri ned, men det tror jeg får bli en ønskedrøm :)

Kan man ikke prøve å finne et sted der de bare løper bortover? Hva eksakt er det man ønsker å trene når man får de til å løpe opp og ned i et grustak?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan man ikke prøve å finne et sted der de bare løper bortover? Hva eksakt er det man ønsker å trene når man får de til å løpe opp og ned i et grustak?

Vet ikke helt jeg :P Det er så populært i mine kretser, og de sier det er for å styrke fronten. Jeg er nå mer redd for fronten jeg. Det har de ikke noe godt svar på, så lenge hunden er frisk går det fint sier dem. Jeg har lært å stole på magefølelsen, og dropper det. Finner på andre alternativer. Gjort det en gang da

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, alt er jo en belastning på de stakkars musklene naturen har tildelt hunder da....!?

Selvfølgelig tåler de normal ball-lek og moro.

Mine to apporterer gjerne ball, men likevel er det veldig sjelden jeg kaster eller sparker ball med dem. Hvorfor det? Jo fordi de blir så ivrige og da bjeffer de noe infernalsk og vi bor i tettbygd rekkehus-strøk... så av hensyn til naboene blir det ikke ofte. De få gangene vi gjør det, tåler hundekroppene det helt fint. Litt løping og jakt etter ballen har de ikke vondt av!

Jeg har prøvd å ta med en tennisball på tur, men da var ball brått uinteressant. Snuse på lukter er mye mer spennende, så ballen kunne jeg bare legge i lomma igjen da.

Dette innlegget er en kommentar/svar på første startinnlegg i tråden, ingen andres.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg kaster ball og pinner. Ingen av dem er ball- eller pinnegale av den grunn. Jeg kaster også andre leker. Jeg varmer ikke opp hundene, så kanskje jeg er en synder der? Hundene leker seg imellom også, uten oppvarming, og leken dem imellom er nok verre ift alle de dreininger hundekroppen kan ta, samt plutselige stopp underveis.

Jeg skjønner greia med at man ikke vil ha en pinnegal hund, eller en hund som alltid forventer at en ball skal bli kastet, men dette med at hunden ikke tåler det fysiske ift kasting skjønner jeg ikke så mye av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...