Gå til innhold
Hundesonen.no

Å bo på Grønland?


Lunatic
 Share

Recommended Posts

Det er da framtredende gjennom hele tråden synes jeg. :)

Hehe, der ser man hvor forskjellig man kan lese en tråd! :D

For meg er ikke hvor trygg en person føler seg et mål på hvor trygt et sted er. For meg taler kriminaliteten i området for seg selv, og derfor er det greit å være klar over hvordan situasjonen er på stedet man flytter til. Ikke for å være redd, men for at man skal kunne ta nødvendige forhåndsregler. Selvsagt - trivsel er viktig, noen mennesker vil føle seg utrygg bare de er vitne til kriminalitet og narkotika, mens andre ikke lar seg anfekte særlig av sånt. Her gjelder det å kjenne seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg klikket meg inn for jeg trodde tråden handlet om Grønland, altså øya

Når jeg er i utlandet, dekker jeg skuldrene før jeg går inn i en kirke, jeg spør hvordan jeg skal kle meg og te meg i nye og uvante situasjoner. Skulle jeg bosatt meg i et annet land, ville jeg blitt

Jeg tenkte "så spennende, tenk å bo på Grønland! Grønlandshunder, inuitter, arktisk dyreliv, etc." Så innså jeg at det var snakk om Oslo. For en nedtur. Nå skjønner jeg hvordan andre folk har

For meg er ikke hvor trygg en person føler seg et mål på hvor trygt et sted er. For meg taler kriminaliteten i området for seg selv, og derfor er det greit å være klar over hvordan situasjonen er på stedet man flytter til. Ikke for å være redd, men for at man skal kunne ta nødvendige forhåndsregler. Selvsagt - trivsel er viktig, noen mennesker vil føle seg utrygg bare de er vitne til kriminalitet og narkotika, mens andre ikke lar seg anfekte særlig av sånt. Her gjelder det å kjenne seg selv.

Jeg har bodd både på Majorstua og i Schweigaardsgate. Mine forhåndsregler har vært akkurat de samme. Sunn fornuft. ;)

De siste to setningene dine er jeg helt enig i.

Ja, det er kanskje veldig forskjellig hvordan man leser tråden. :) Jeg synes flere maler Grønland som en farlig og utrygg plass å oppholde seg på, det er jeg personlig veldig uenig. Men det spørs jo hva man sammenligner med som det har blitt påpekt så mange ganger. For meg er det generelt litt rart å i det hele tatt bruke ord som farlig og utrygg om plasser i Norge, men det er jo basert på min egen personlige erfaring. Dermed er det ikke feil av den grunn.

Jeg forsøker å ikke la meg diktere så mye av frykt. Det stjeler så mange erfaringer som jeg ikke ønsker gå glipp av, og ikke pokker om jeg skal la noen wannabe småtasser som egentlig ikke har så mye styrke bak de brusete fjærene sine få bestemme hvilke valg jeg tar i livet mitt. For andre vil en slik tankegang være naiv, tåpelig og kunne føre meg inn i farlige situasjoner.

De kan ha rett, jeg kan ta feil. Jeg vil heller ta feil og leve med den lille risikoen enn å være redd.

Det sammen med at jeg ser så mange positive aspekter ved Grønland. Mangfoldet og autentisiteten, bare hele følelsen. Det er så mange ting jeg fikk der som jeg ikke fikk på Majorstua. Jeg var så mye mer hjemme. Jeg ønsker ikke koke Grønland ned til økt kriminalitet og rus, for det er en så liten del av bydelen for meg. Jeg savner dritten ut av plassen jeg. :)

(Merk, jeg sier ikke at folk som ikke trives på Grønland går rundt og er redde, jeg snakker om meg, mitt og mine valg :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå hadde folk mye negativt å si om Holmlia Også. Men hittil ikke opplevd så mye kriminalitet. Vil si at mye er nok også fordi politiet er såpass synlig der som det er.

Men er enig i Jeanette sin uttalelse. Men sånn føler jeg det på Røa og Holmlia Også. Er jo Oslo det også :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skumleste på Grønland er trafikken :P Blinklys er ekstrautstyr, rødt betyr grønt og enveiskjøring gjelder bare for utvalgte.

Bodd på Tøyen og Grønland i mange år, og er ikke redd når jeg tasser rundt alene nattestid (tiltross for voldtektsforsøk. Stalltips: Unngå dorullnisseverksted med for mye rom og cola under voldtektsbølger.).

Det som irriterer meg mest på Grønland, er at det er møkkete og at folk går så forbanna treigt på fortauet. Og måkene, da. Måkene ved Vaterlandsbrua er onde.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke bodd på Grønland. Har vært der en del da min ekskjæreste bodde der, og som lav jente med ikke nevneverdig store muskler virker ikke miljøet på Grønland som noe for meg. Grønland har noen fine områder (på dagtid), men jeg hadde ikke følt meg trygg der alene uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...