Gå til innhold
Hundesonen.no

Laseroperasjon


WheatenMali
 Share

Recommended Posts

Jeg er litt forsiktig med steder som memira, nettopp pga. Det med at de selger seg inn som billigst. Vil være trygg på de som utfører behandlingen at det er seriøse folk, øyeoperasjoner og "salg" skurrer i hodet mitt :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Men memira er en seriøs aktør på markedet. Godt syn er uavhengig av memira i seg selv. :) Og når de hadde "sommerkampanje" hadde også de andre aktørene på markedet tilsvarende :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg opererte i fjor, den mest smertefulle metoden. Jeg fikk ikke annet valg, da hornhinnen min var for tynn for den andre. Jeg opererte hos Argus og var i starten veldig fornøyd. Litt mindre fornøyd når de gikk konkurs rett før kontrolltimen min uten å gi beskjed om at jeg ikke trengte å møte opp, og da gikk også livstidsgarantien fløyten. De startet opp igjen i nytt selskap uken etterpå, så vær obs på hvor stabilt selskapet er. De startet ikke opp igjen i Bergen da, men det nye selskapet kunne gi meg gratis oppfølging likevel, i Oslo..

Sånn bortsett fra at jeg er noe sur på selskapet, så er jeg fornøyd med operasjonen. Jeg tok dråpene med smertestillende, fordi det tar ikke så mye lengre tid før det er grodd, og det er ikke vits å ha mer vondt enn nødvendig. Jeg tok bussen hjem etter operasjonen og klarte meg helt fint. Var sykemeldt en uke og syns jeg kunne fått et par dager til, for de første dagene på jobb så var jeg ikke mye til nytte. Ble ganske sliten av dataskjermen. Men det er jo avhengig av hvilken jobb du har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg brukte memira nettopp pga de er veletablerte og de har garantier. Ordentlig oppfølging har de også.

Jeg brukte memira Lillestrøm og veldig fornøyd med det. Hadde litt problemer med glorie og fargesyn svart/blå i noen mnd og tørre øyner men fikk nøye oppfølging på dette.

Er fornøyd med operasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg brukte memira nettopp pga de er veletablerte og de har garantier. Ordentlig oppfølging har de også.

Jeg brukte memira Lillestrøm og veldig fornøyd med det. Hadde litt problemer med glorie og fargesyn svart/blå i noen mnd og tørre øyner men fikk nøye oppfølging på dette.

Er fornøyd med operasjonen.

Hvor i Lillestrøm ligger de? :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Hvor i Lillestrøm ligger de? :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Husker ikke gateadresse, men samme sted som legevakta, treningsenter, apotek. Rett ved siden av rådhuset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble LASEK operert som 17åring. Det gikk smurt, jeg spurte legen pent om å få noe "å sove på" som jeg kunne ta til de smertestillende. Jeg husker det var vondt, men SELVE operasjonen er ikke vond, kun etterpå.. Folk er jo også litt skeptiske til å ta smertestillende osv.. men jeg tok med "minste feeling" Jeg sov meg gjennom tre dager, gikk kun og tisset :lol: og spiste litt innimellom.. Stod opp på dag fire uten dårlige minner om smerter osv fra dagene før. Jeg så KLART! Jeg kunne SE verden! Alt var bare helt fantastisk! Og så absolutt verd det de gangene jeg var litt for sen med å ta smertestillende.

Den dag idag er ene øyet mitt dårligere syn på, Det er nå 5,5 år siden jeg opererte meg og jeg fikk beskjed og visste om at jeg kom til å endre syn siden jeg var så ung når jeg tok operasjonen og at synet ikke var stabilt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min søster har laseroperert seg, og fikk komplikasjoner i ettertid med mye smerter. Nå er hun øynene og synet bra, men hun har fått tørre øyne og er veldig lyssky (hun var lyssky fra før, men blitt forsterket). Hun må dryppe øynene hver natt, og gjennom dagen, og angrer en del på operasjonen. Hun har vært kjempe uheldig, men sånt kan man jo ikke vite på forhånd. Hun får god oppfølgning, så håper selvsagt at det vil bedre seg. Er to år siden operasjonen nå.

Hun har også fått glorie rundt lys (jeg har dette til vanlig btw, trodde det var vanlig :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...