Gå til innhold
Hundesonen.no

Pomeranian


Kristinarorvik
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg er en jente på 16 år, foreldrene mine, broren min og jeg har tenkt en stund på at vi har lyst på hund. Jeg har er psykisk syk og vi vil da se om det kanskje kan hjelpe med hund.

Jeg hadde selv veldig lyst på Cavalier king Charles spaniel, men pågrepne av så mange sykdommer så valgte vi å styre unna den.

Broren (10) min liker veldig godt pomeranian jeg er litt i tvil så har noen spørsmål om noen værsåsnild kunne hjelpe meg?

1. Kan man gå på tur i fjellet med pom? De har jo så tynne ben.
2. Bjeffer de veldig mye?
3. Hva er egentlig best med jente eller gutt?
4. Lærer de fort å tisse/bærse ute?

Hadde ikke flere spørsmål. Håpet på svar :) vist dere synst det er noe mer jeg burde vite om denne hunde rasen værsåsnild kommenter :)

Endret av Raksha
Flyttet til riktig forum og fjernet identisk tråd,
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle hunder kan gå tur i fjellet :) hvor fort de lærer seg å gå på do ute, er mye avhengig av hvor flink eierne er å ta dem med ut.

Men du kan jo sjekke ut mittelspitz som er en litt større pomme hvis du synes størrelsen er litt liten :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kleinspitz har jo helt samme rasestandar som pomeranien bare større.

Pom 18 til 22 cm Kleinspitz 23 -28 m

Tysk spitz består av 5 raser.. Pomeranine-Kleinspitz-mittelspitz- Grossespitz-Wolfspitz (Keeshound)

De har samme rasestandar (097)

Først og fremst er skillet på rasene på høyden. De skal ha en kvadratisk kropp 1/1

Forskjeller og likheter er I grove trekk ;

Pom og Klein har helt lik standar uten om høyde (snute skalle forhold 2/4 og kan være i mange farger). Kropp 1/1

Forskjell på pom og klein er prisen . Pom ca 22000 ,- Klein 16000,-

Mittel spitz kan ha samme farger som klein og mittelspitz men har snute skalleforhold på 2/3, Krop 1/1

Grosespits skal være ensfarget. snute/skalle 2/3 Kropp 1/1

Wolfspitz er grå sjattert. Snute/skalle 2/3 kropp 1/1

097

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, pommer bjeffer. Det gjør klein, mittel og japaner også. Mer eller mindre alle små hunder bjeffer til en viss grad, men man kan med god oppdragelse lære dem til å bjeffe mindre enn de normalt ville gjort.

Hvor fort de blir husrene er individuelt, men også her er god oppdragelse viktig. Dog har vel endel små raser rykte på seg for å bli sent husrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...