Gå til innhold
Hundesonen.no

Er hunden din kosete?


Maria
 Share

Recommended Posts

Akkurat sånn ligger Enya på sambo sine bein også! Hun elsker å ligge der og da kan hun ligge uten å få kos :) hun pleier alltid å få lov å ligge slik på fanget hans etter vi er ferdig med å spise middag.. For vi ser som regel på en episode av et eller annet og når sambo har tatt siste matbit så står hun å tripper på gulvet ved siden av han for å vise at "Halloo!? Du har vel ikke glemt at jeg skal ligge på fanget ditt vel?" :P lille raringen :) Sent from my iPhone using Tapatalk
Høres veldig kjent ut :D Hehe. Jeg har aldri beina på bordet, så hun gidder ikke ligge i fanget mitt :P Og jeg må jo ikke glemme klaskinga til den store.. Hun kan virkelig daske med labben om det ikke er nok kos fort nok. Og bjeffe såklart. Hun har visst glemt at hun er ni år snart og at hun burde oppføre seg som en voksen, sofistikert dame :P
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kosete til de grader. Vil gjerne sitte på brystet mitt med utsikt mot tærne mine og bli klødd på ryggen. Om det ikke går så går det helt fint å legge seg på ansiktet mitt så jeg bare MÅ kose med han. Han vet sånn ca når nok er nok, men så fort jeg får øyekontakt så kommer han ilende for å sitte på meg. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Følger opp med morningens vekking - Frost lå i armkroken, med hodet på brystet mitt og sleiket meg på haka. I bytte mot kløing bak øret.

Med Frost tenker jeg alltid på Tommy og Tigern stripa hvor Tigern vekker Tommy og Tommy sier "det er vanskelig å være sint på noen som savner deg når du sover"

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aro er kosete, men er mer av den typen som vil ligge inntil og kose og klø. Han gnir seg sjeldent på meg/andre, men skal han kose, så skal han kose. Da kommer han og trykker seg mellom på den trangeste plassen mellom meg og sofaen for eksempel. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ekstremt kosete. Vil gjerne kose istedenfor å leke ofte og, så jeg må passe på å ikke begynne å klappe på ham når han har playdater, for da er det gjort, da slenger han seg ned på ryggen.

Aller helst ville han krøpet under huden min og blitt der, kan aldri bli for mye kroppskontakt gitt.

Dette må jeg også passe på, men mest når vi går alene på tur, tar jeg på hun da og spesielt om vi er på et område hvor vi kan sitte litt (ikke på fortau osv) så slenger hun seg ned på 123 :D -og hun prøver seg resten av turen.

Chicka liker ikke å sitte på fanget, men hun ligger gjerne inntil og får kos, hun elsker når vi ligger på gulvet sammen og koser, pluss ute da, der er hun helt ekstrem :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, begge to er det, men Pea er den eneste hunden jeg har hatt som gladelig dropper mat for kos. Hun er ekstremt kosete og slutter aldri å ville ha kos. Men, når det er sagt har alle hundene mine vært veldig kosete. Tror det er en del av personligheten deres, men samtidig en konsekvens av at jeg alltid har vært veldig fysisk med de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh jah, Kos og nærhet er noe av det viktigste i Keiron sitt liv. Ikke nødvendigvis så lenge av gangen, han er jo hormon bombe og vimsete til de grader. Men ofte så vil han stå inntil meg (når jeg tegner eller er på dataen) og legge hodet sitt inntil halsen min, så grynter han litt og vil at jeg bare skal stryke han langsomt opp og ned langs ryggen. Sitte på fanget vil han alltid og i sengen vil han ligge så lang han er inntil meg og kose og susse. Suss er veldig viktig og alle som vil skal få rikelig :P For det meste bare meg som vil ha suss hos han da, men han sniker seg stadig til en suss hos dem som ikke er like ivrig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, kan aldri bli nært nok hilsen Thorvald :D

Begynte relativt tidlig, var bare 9 uker gammel tass da han sov i flere timer oppå magen min mens jeg så på film :wub: Han preges jo av varme, så var en periode før han fikk voksenpels han ikke klarte å ligge så lenge inntil oss, men nå er det sjeldent problem lengre. Han elsker å ligge tett inntil, gjerne med hodet i fanget, og hvis det er lenge siden vi har kost på ham vrenger han seg over på ryggen og legger hele overkroppen i fanget til en av oss :P Ligger gjerne med en hake og iblant en labb oppå føtter og bein i sofaen. Senga ligger han gjerne langstrakt mellom oss, eller en ball i fotenden med haka oppå en av føttene våre. Når vi kommer hjem etc gnir han seg inn til leggene våre som om han var en katt, og velter seg ned på gulvet for å bli klødd på magen :lol:

Det som er veldig greit er at han på ingen måte er intens, har ikke noe problem med å bli sendt vekk, og maser ikke med labbedask eller pip, men viser med hele seg at det er nærhet han foretrekker, helt klart :)

1017511_10153135147415341_608758077_n.jp

På telttur i fjorsommer, Thorvald har sovnet i armkroken til samboer

472459_10152109697705341_1514790777_o.jp

Som oftest utsikten min dette, her ligger han med hodet most inntil låret mitt :)

Verdens beste koselapp :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Næh, ikke veldig kanskje, eller tjo :P han blir fort varm så han orker ikke å ligge lenge inntil oss før han hopper ned. Men han elsker å bli klødd på da, han kommer stadig å dasker noen for å bli klødd på. Favorittstedene er på brystet, på magen eller på rompa. Slutter du for tidlig dasker han deg på nytt :lol: når han hopper opp i senga på morran er det enten for å stå å stirre på deg ril du våkner eller for å leke og herje med dynene. På tur kan vi godt sitte inntil hverandre lenge og titte på utsikten, men han kravler sjelden opp på oss. Bare når han skal noe han ikke vil, som å trene på apporten, da er han kjempe ivrig på å klatre opp i fanget og kooooose, sikkert fordi han vet at jeg synes det er så koselig, så da gjør han det for å prøve å slippe å trene f.eks. :P jepp, han er passe rar. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med din/dine? :)

Jeg har to hunder, og de er ulike på det området. Tispen, som er den eldste, er veldig kosete og klenger en god del på oss. Kommer som regel og presser seg godt inntil oss når vi sitter i sofaen, og så ligger hun der gjerne med hodet på beinet mitt eller i fanget. Evt ved føttene mine om jeg sitter ved skrivebordet mitt som nå.

Hannhunden derimot, er i endring. Fra å være nesten totalt uinteressert i kos, har han endret seg radikalt siden han ble kastrert i oktober i fjor. Før rygget han unna og sto bare å så på oss om vi strakte ut hendene for å klappe han. Ligge i sofaen? Niks, ikke interessert. Han la seg rom regel alene på gulvet. Han oppsøkte aldri kos, og virket i det hele tatt som han ikke skjønte poenget, hva vi egentlig ville, for han så utrolig spørrende ut når han rygget unna og stirret på oss.

MEN..så ble han kastrert da. Da han kom hjem fra operasjonen, var vi veldig spente - forvandlingen var imidlertid mye større enn vi våget å tro på. Problemet som han ble kastrert for, forsvant også på dagen. Han har ikke prøvd en eneste gang etter operasjonen å jukke på tispen vår og plage henne med det daglige maset sitt. Hun har fått tilbake pelsen på rumpa - den som han beit av henne (loppet henne helt for hår oppå hofte/rumpepartiet!) for å få henne til å stoppe når hun gikk bortover, sånn at han kunne bestige henne og jukke. Helt borte, all den atferden. Fra 100 til 0 :-) Men det som ble en velkommen bieffekt av kastreringen, er hvor glad han er blitt i KOS fra oss! Nå kommer han bort til meg flere ganger om dagen, stryker seg langsmed hendene mine og beina mine, ber om å bli strøket og klødd på ryggen. Han ligger ofte i sofaen med oss, akkurat som tispen har gjort hele tiden. Det har han også begynt med etter kastreringen. Han er i det hele tatt mye mer oppsøkende, kosete og innstilt på menneskekontakt etter operasjonen. Det er vi veldig glade for :wub:

Men fremdeles er det litt forskjell, tispen er den som er mest klengete. Selv om hannen kan oppsøke meg flere ganger om dagen, er det tispen som ligger inntil oss straks vi har satt oss ned. Han tar det litt tid for. Men sånn er vel gutta, kanskje? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ÅH jeg skulle ønske Aska var mer kosete. Hun kan ofte bare trekke seg unna, liksom "ææsj ikke ta på meg", hun vil heller gjøre spennende ting. Men hun vil være i samme rom. Og helst i sofa/seng. Hun kan godt like å bli strøket på snuten og hodet og klø på rumpe/rygg, men hun er ikke sånn som ligger på fanget. Det er kanskje like greit i og med at hun er i overkant av 40 kg, men jeg skulle gjerne sett at hun var litt mer sånn som smøyg seg inn i armkroken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine er ganske glad i kos. Shibaen er veldig glad i kos fra meg. Hun liker godt når jeg gir hun all oppmerksomheten. Jeg er egentlig ikke så glad i hunder som ligger "oppå" meg, så det er ikke så ofte og ikke lenge. Vi passer veldig godt sammen, sånn kosemessig sett. Jeg tror at hun også kan sette pris på kos fra samboeren, men ikke på samme måte. Han er mer den hun går til når hun vil leke.

Lizzy vil ha kos hele dagen og av alle. Det spiller ingen rolle hvem de er, så lenge de kan kose. Forrige gang jeg var hos min søster, begynte nevøen min, som er et halvt år, å dra Lizzy i puppene (hun har hatt valper, så de er litt store). Det oppfattet Lizzy som kos og rullet seg over på ryggen sånn at hun skulle få mer. Hun er lykkelig overalt og med hvem som helst. Litt forskjellig fra shibaen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
    • Beklager så det nå  Var dårlig bilde på mobilen. Kos deg videre
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...