Gå til innhold
Hundesonen.no

Helsesjekk av eldre katt.


Guest Yellow
 Share

Recommended Posts

En standard sjekk er vel som regel bare at de kjenner over ledd og muskler, sjekker tenner, øyne og ører og ellers ser at katten ser ut til å være i fin form og godt hold.

Skal man ha noe utover det, så må man kanskje be om det spesifisert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Ja, regnet egentlig med at det var det samme som hos hund. :)

Men hvilke tester bør en gammel katt gå gjennom, nyrene er det første jeg tenker på at bør sjekkes ut hvertfall, holder det da med urinprøve og er det noe mer som bør sjekkes ut?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke helt sikker, men det høres logisk ut med å sjekke nyrene. Det kommer kanskje også an på om hunden har noen symptomer som bør sjekkes ut. Noen eldre katter mister jo også en del tenner, evt opparbeider seg en del tannstein. Det kan også sjekkes, men du kan jo ta en telefon til dyrlegen og høre. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når regnes en katt som gammel? Vi har ei frøken som blir 12 år i år, og hun har blitt sjekket for muskel- og leddplager (hun har litt problemer med ryggen), men vi har ikke tatt noen urinprøve av henne. Burde vi det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Tusen takk for svar!

Har ikke katt selv, men skal passe en jeg kjenner godt som ikke har vært hos veterinær på mange år, så lurer på om jeg skal driste meg til å ta en sjekk av henne selv den perioden.

Men siden det ikke er min katt, så lurer jeg jo litt ang. hvor dyrt det kan bli med "full" utredning også? Rygg/ledd + sjekk av nyrene, bør vel høre med min egen veterinær ang. det.

Når regnes en katt som gammel? Vi har ei frøken som blir 12 år i år, og hun har blitt sjekket for muskel- og leddplager (hun har litt problemer med ryggen), men vi har ikke tatt noen urinprøve av henne. Burde vi det?

Etter 10 år anbefaler de fleste vet. såkalt seniorkontroll hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

også tennene bør sjekkes!

Vi oppdaget på en blod/urinprøve at min katt var i en tidlig fase av nyresvikt. Ved å oppdage dette tidlig og sette henne på diett for, levde hun 5 år før det ble så ille at vi lot henne få slippe.

Da var hun 22 år gammel

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nyrer, som flere her sier, er vel ofte en kilde til problem hos eldre katter, og om hun ikke har vært til vet på flere år er det veldig sannsynlig at det er behov for å fjerne tannstein (og generelt ta en grundig sjekk av tennene).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...