Mental vs fysisk "kondis" og forventning

[Tabris]

Jeg vet jeg er litt treg noen ganger, men... jeg kom på i dag at hunder kan vel bli vant med, og forvente, mental trening på lignende måte som fysisk mosjon?

Hvis en hund er vant med en viss mengde fysisk mosjon i hverdagen, så vil den jo etterhvert opparbeide seg både tilhørende kondis og en forventning/behov for den mengden fysisk mosjon den er vant med for å være fornøyd.

Noe lignende kan vel kanskje også sies om mental aktivisering? Tidligere trente jeg Ozu temmelig sporadisk, og det var dermed heller ikke noe han viste at han forventet i hverdagen (bortsett fra å tilby atferder på tur når han ville ha godbit). Men etter jeg nå har begynt å mengdetrene ved hjelp av klikkertrening, så har jeg sett at han tar mer initiativ til aktivisering med meg, inne. Vil leke, vil trene, vil tilby atferder, vil ha oppmerksomhet.

Det virker som om han nå rett og slett forventer og ønsker en viss mengde mental trening i hverdagen for å være fornøyd, i tillegg til den fysiske mosjonen. Dette er selvsagt bare gøy, men er dette noe dere også har merket hos deres hunder? Får den en mental "kondis" og forventning på samme måte som for fysisk mosjon?

Jeg har lest at dette kan komme som en bieffekt/konsekvens av klikkertrening, men hadde liksom trodd at forventning og behov for mental trening i hverdagen på den måten som beskrevet ovenfor var nærmest forbeholdt BCer og maller.

[Malamuten]

Jeg merker forskjell på varga, vi trener mye på vår, sommer, høst og ikke så mye på vinteren, merker stor forskjell når mentalaktivisering avtar, men ikke på måten du beskriver, det har nok mer med måten du trener på muligens kombinert med økt kapasitet eller forventning. Jeg merker bare at fysisk aktivitet ikke kan erstatte mentaltrening, varga blir mer urolig på en måte, mindre fornøyd, vet ikke helt hva jeg skal si om det for hun gjør ikke noe galt eller stresser veldig, men hun er liksom bare ikke like fornøyd, selv om vi gjerne er mer ute. Også merker jeg jo godt nå at jeg må begynne og opparbeide ny treningskondis, rimelig raskt utbrent på de første treningene.

[Tabris]

Jeg skjønner godt hva du mener med at det ene ikke kan erstatte det andre. Ozu har fortsatt vel så mye behov som fysisk utfoldelse som før (noe som han vil få mer av nå som våren er på vei).

Han har bare blitt en helt annen hund de siste ukene. I dag var vi på en hovedtur hvor vi hadde noen småøkter med ulik trening på selve turen. Så har vi trent flere småøkter utover kvelden på nye triks. Deretter var vi til slutt og gikk siste turen for kvelden. Vanligvis ville han nå vært "ferdig for kvelden" og gått og lagt seg - men jeg tuller ikke når jeg sier at han har sittet ved siden av meg over en halvtime i strekk (!) og trent enkel og "kjedelige" ting som fingertarget, håndtarget, sitt og "hvile haka på låret" med tørrfor som godbiter og meg med musikk på ørene og halvengasjert. Og etter en full halvtime med dette så måtte jeg ta en pause på begges vegne, og fem minutter senere var han klar igjen.

Hadde aldri trodd at han kunne være slik, og jeg ser at jeg må begynne og legge inn en slags kommando eller signal som forteller at "nå er det nok" så vi kan ta pause. Men det virker som om han har opparbeidet seg et slags behov for mental trening på samme måte som han har behov for fysisk trening i hverdagen. Jeg har aldri sett det før, så synes det er utrolig fascinerende - i hvert fall fra en i utgangspunktet ikke så treningsmotivert hund/rase.

[Malamuten]

Men mental kondis og behov er ikke nødvendigvis det samme, ei heller stress, og linjene her kan være hårfine. Det første jeg ville gjort om hunden min begynte slik hadde vært og ikke la han bestemme når, rett og slett for at det ikke skal utvikle seg til en stress/mas/tigge greie, som er noe helt annet enn mentalkondis og jobbebehov

[Tabris]

Helt sant, det kan hårfint slå over i tigging. Men jeg gir ham aldri noe uten at han må "jobbe" for det først. Det som for meg også er en hårfin balanse er det å sette grenser og si at "nå skal vi ikke jobbe så nå vil du ikke få noe" og det og ikke ødelegge hans motivasjon. Det er nettopp hans motivasjon for å jobbe jeg har slitt mest med, og dermed er jeg veldig forsiktig med å ikke gjøre noe som kan ødelegge dette når han nå selv begynner å vise interesse.

Så det er en balansegang mellom å få ham til å "spare" energien til våre egentlige treninger uten å ødelegge motivasjonen hans når han selv tilbyr atferder.

[Malamuten]

Det er jo greit nok at han må jobbe for det, men om han kommer og tilbyr masse adferder selv, når han ønsker, og får belønning for det så er det jo egentlig tigging. Og ikke noe som egentlig krever veldig høy mentalkondis. enkel trening med synlig forsterker er jo ikke veldig krevende for hunden. Og dette kan raskt bekke over til en hund som stresser og ikke klarer og slå seg helt til ro, men heller går rundt og maser og forventer, heller enn og slappe av.

Dessuten kan det jo raskt hende at du får litt ekstra motivasjon i øktene når han vil, men ikke får, da blir det kanskje ekstra gøy når han først får. Trenger jo ikke være noe voldsomt negativt som dreper treningsviljen hans liksom, det er jo nok at han ikke får når han maser, også kan jo du starte en økt ikke så lenge etter, når du sier det. En lett økt som blir morsom og enkel for hunden, som bygger forventninger og positivitet uten at det er han som styrer showet

[Tabris]

Jeg er helt enig med deg, det du skriver er egentlig en liten "wake up-call" for å unngå tigging og stress før det har blitt for etablert. Jeg har bare vært redd for at hvis han ikke får belønning for å tilby atferder, så vil han slutte å tilby atferder. Når det er motivasjon som har vært min store bøyg, så er det den jeg er mest redd for å ødelegge, om du ser hva jeg mener.

Men god måte og løse det på, tror jeg skal se litt på det fremover.

[Arielle]

jeg føler det kommer mye ann på hvordan jeg er her hjemme i hverdagen. Nå gikk Ivo fra å være en hund som levde et utrolig aktivt liv. Vi trente i norsk redningshunder 2 dager i uken, trente lydighet 2 dager i uken og agility 1 dag i uken. Dette var de faste treningene og ofte ble det her i helger ol. Mye turer og mye trim uteom også. Han var med meg på joggeturer flere ganger i uken, gikk løs på gården flere dager i uken når jeg stelte med sauene osv. Til å faktisk over natte bli en sofahund. Jeg kan faktisk ikke huske at han maste en eneste gang om verken tur eller aktivisering. Jeg var veldig syk i 1år og han var mer klengete på det viset at han skulle være med meg hele tiden. Ligge ved siden av meg og var i beina på meg hele tiden, men sånn har han alltid vær når jeg er syk eller har en dårlig dag. Alle hundene mine har egentlig vært sånn at hvis jeg er syk og ligger store deler av dagen og er "rolig" hjemme så ligger de og sover hele dagen de også.

Er det full aktivitet her hjemme og jeg går ut døren flere ganger til dagen så er Ivo mer masete hvis han ikke har fått nok aktivisering de siste dagene. Han kan være fornøyd med turer i en periode men føler aldri han blir helt tilfreds uten mental trening. Jeg synes mental trening er noe han blir mer fornøyd med enn fysisk trening. Nå har altid mine hunder vært rolige hjemme og prøver aldri å herje eller å starte aktivitet, men jeg merker at han ikke har fått sitt på det viset at han reiser seg opp så fort jeg reiser meg, står omtrent og hopper i beina mine når jeg skal ut døren. Så er han mer energisk når han beveger seg her hjemme. Normalt sett går han rolig men når energi nivået er på topp så blir det mer brå bevegelser og "lettere på potene". Dårlig forklart men ja.

Så hvis jeg er syk eller han får det han trenger av mental og fysisk trim så er han rolig og sover hele dagene. Er jeg frisk og aktiv og han ikke får det han trenger så er han mer energisk og "klar" så fort han tror det er turer eller noen på gang.

[Guest Snusmumrikk]

Nå mener jeg ikke å være slem, men det du beskriver kobler jeg ikke til hverken motivasjon i trening eller mental utholdenhet. Jeg ser på det som masing og tigging om aktivitet. En motivert hund blir ikke umotivert av at den ikke får mase seg til "trening" hele tida.

Mine hunder trener i perioder veldig mye lydighet og søksøvelser, men de tigger ikke trening inne forde. Hverken i de periodene de får veldig mye mental trening eller i de periodene det er mindre mental trening. Om de prøver seg på å få i gang aktivitet blir de alltid oversett (eller får beskjed om å legge seg). Det er jeg som bestemmer når vi skal trene, og de får ikke noe mindre motivasjon i trening forde

[Pringlen]

Nå mener jeg ikke å være slem, men det du beskriver kobler jeg ikke til hverken motivasjon i trening eller mental utholdenhet. Jeg ser på det som masing og tigging om aktivitet. En motivert hund blir ikke umotivert av at den ikke får mase seg til "trening" hele tida.

Helt enig

Bare med fleskedyret her som eksempel; hun ble trent mye og jevnt i LP fra valpestadiet. Konkurrerte opp til kl.3 og begynte med litt freestyle ++. Så bråstoppet jeg all trening med henne pga helse hos både meg og hund + at jeg ble lei. Ingen egentlig forskjell på hunden i hverdagen for det. Og om jeg innimellom børster litt støv av noen øvelser for moro skyld - så er motivasjonen helt i taket...

Blir jo for så vidt noe det samme med jakthundene - den jobben de gjør i skauen krever langt mer av hodet enn noen trening jeg kan gi dem. Men det er jo ikke noe de gjør hver dag (langt i fra) eller at de krever å aktiviseres utenom jakt/jakttrening. (de får jo sef. masse fysisk mosjon, men ikke mentalt. Ei heller går de på vegga om den fysiske biten uteblir - sånn er det bare innimellom..)