Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg tror jeg har klart å headline dette riktig :) Det er hvertfall slik jeg oppfatter det.

Nå etter nyttår, etter vi har kommet skikkelig i gang med turene og treningen igjen (jeg fikk barn i høst, og på grunn av mye bekkenproblemer før fødsel har jeg måttet gå meg i gang en periode, for ikke å få vondt) så har vi fått et lite problem her. Vel, kanskje ikke egentlig et problem, for det er ingen arferd som påvirker mer enn at det er litt slitsomt å høre på.

Bjønn blir masete når han tror vi skal ut på tur. Ikke masete som i pipete, men han sukker og stønner og uffer seg. Blir liggende på samme sted som han lå før han trodde vi skal ut, en følger meg med øynene, eller ved å snu nakke/hode på andre siden, slik at han kan følge meg hele tiden. Og hm-hm, hm-hu, hm, store gjesper som slutter i lyd eller lydløs piping, der han liksom puster som om han skulle pipe, men det kommer ingen lyd. Dette kommer gjerne i forbindelse med at jeg går på badet eller at jeg kler på barna. Og det er jo greit nok, for jeg ser jo hvorfor, for det er ting jeg alltid gjør før vi skal ut også; jeg går på badet og ordner meg, setter opp håret etc, og jeg kler på barn dersom vi ikke skal på tur aleine.

Masinga kommer uansett om vi skal ut på tur med ham, eller om vi bare gjør oss i stand til å reise noe sted uten ham (og får da verdens tristeste øyne når vi går ut og stenger døra uten at Bjønn får bli med), eller om jeg bare er innom badet og ordner ting uten at vi skal noe spesielt.

Jeg ser på det som glede-seg-masing, utålmodig-masing, forventning om å komme ut på tur. Som nevnt er det ikke egentlig plagsomt, annet enn at det blir litt mye lyd. For å avlære dette, så har jeg begynt å gå på badet og gjøre det jeg skal før tur (skifte klær, sette opp hår) en liten stund før vi faktisk skal ut, for å prøve å bryte badet=tur, og etter ca 5 minutter så gir det seg. Dog er jeg litt usikker på om dette er riktig fremgangsmåte, eller om det bare vil påføre stress? Jeg ser liksom ingen annen måte å gjøre det på heller.. Forventningen når jeg kler på barn er vanskelig å få bort, for jeg kan ikke kle på dem, hvertfall ikke minsten, så lenge før vi skal ut, for da vil det bli for varmt.

Er jeg på rett spor? Hvordan ville dere gjort det? Er det bedre å bare overse ham og la han mase, i stedet for å prøve å bli kvitt maset?

Skrevet

Jeg ville fortsatt med det samme som du gjør, altså ikke alltid la han tro at han skal være med på noe når dere kler på dere osv. Men også belønnet han hvis han ligger og er helt stille.

Når han skal være med ut på tur ville jeg ikke sluppet han ut før han er helt rolig og ikke kommer med lyder i det hele tatt :)

  • Like 1
Skrevet

Han får beskjed om å være tyst, og da er han tyst til jeg begynner på noe nytt. Så fort han vet han skal være med - får beskjed om sitt når vi setter på sko - så sitter han som en prest, tyst, og venter på å få lov å gå ut. Går aldri ut gjennom døra uten lov :)

Skrevet

Ikke relevant for spørsmålet ditt men ville bare si at det høres jo ut som han er flink selv om han blir ivrig, når jeg kler på meg turbuksa kommer den ene min sin løpende og jukker på beinet mitt :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Ja, så det er et bagatellproblem slik egentlig, kanskje ;) men til tider slitsomt da han ligger og har det sååå kjett bare for at jeg går på badet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...