Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg tror jeg har klart å headline dette riktig :) Det er hvertfall slik jeg oppfatter det.

Nå etter nyttår, etter vi har kommet skikkelig i gang med turene og treningen igjen (jeg fikk barn i høst, og på grunn av mye bekkenproblemer før fødsel har jeg måttet gå meg i gang en periode, for ikke å få vondt) så har vi fått et lite problem her. Vel, kanskje ikke egentlig et problem, for det er ingen arferd som påvirker mer enn at det er litt slitsomt å høre på.

Bjønn blir masete når han tror vi skal ut på tur. Ikke masete som i pipete, men han sukker og stønner og uffer seg. Blir liggende på samme sted som han lå før han trodde vi skal ut, en følger meg med øynene, eller ved å snu nakke/hode på andre siden, slik at han kan følge meg hele tiden. Og hm-hm, hm-hu, hm, store gjesper som slutter i lyd eller lydløs piping, der han liksom puster som om han skulle pipe, men det kommer ingen lyd. Dette kommer gjerne i forbindelse med at jeg går på badet eller at jeg kler på barna. Og det er jo greit nok, for jeg ser jo hvorfor, for det er ting jeg alltid gjør før vi skal ut også; jeg går på badet og ordner meg, setter opp håret etc, og jeg kler på barn dersom vi ikke skal på tur aleine.

Masinga kommer uansett om vi skal ut på tur med ham, eller om vi bare gjør oss i stand til å reise noe sted uten ham (og får da verdens tristeste øyne når vi går ut og stenger døra uten at Bjønn får bli med), eller om jeg bare er innom badet og ordner ting uten at vi skal noe spesielt.

Jeg ser på det som glede-seg-masing, utålmodig-masing, forventning om å komme ut på tur. Som nevnt er det ikke egentlig plagsomt, annet enn at det blir litt mye lyd. For å avlære dette, så har jeg begynt å gå på badet og gjøre det jeg skal før tur (skifte klær, sette opp hår) en liten stund før vi faktisk skal ut, for å prøve å bryte badet=tur, og etter ca 5 minutter så gir det seg. Dog er jeg litt usikker på om dette er riktig fremgangsmåte, eller om det bare vil påføre stress? Jeg ser liksom ingen annen måte å gjøre det på heller.. Forventningen når jeg kler på barn er vanskelig å få bort, for jeg kan ikke kle på dem, hvertfall ikke minsten, så lenge før vi skal ut, for da vil det bli for varmt.

Er jeg på rett spor? Hvordan ville dere gjort det? Er det bedre å bare overse ham og la han mase, i stedet for å prøve å bli kvitt maset?

Skrevet

Jeg ville fortsatt med det samme som du gjør, altså ikke alltid la han tro at han skal være med på noe når dere kler på dere osv. Men også belønnet han hvis han ligger og er helt stille.

Når han skal være med ut på tur ville jeg ikke sluppet han ut før han er helt rolig og ikke kommer med lyder i det hele tatt :)

  • Like 1
Skrevet

Han får beskjed om å være tyst, og da er han tyst til jeg begynner på noe nytt. Så fort han vet han skal være med - får beskjed om sitt når vi setter på sko - så sitter han som en prest, tyst, og venter på å få lov å gå ut. Går aldri ut gjennom døra uten lov :)

Skrevet

Ikke relevant for spørsmålet ditt men ville bare si at det høres jo ut som han er flink selv om han blir ivrig, når jeg kler på meg turbuksa kommer den ene min sin løpende og jukker på beinet mitt :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Ja, så det er et bagatellproblem slik egentlig, kanskje ;) men til tider slitsomt da han ligger og har det sååå kjett bare for at jeg går på badet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...