Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten "mascot"


mokken
 Share

Recommended Posts

En gang i fremtiden hadde det vært mer praktisk med en mascothund i mindre str. Har tittet på endel raser, men står ikke igjen med noen tydlige svar, ja - jeg er kresen! :P

Står med et lite spørsmålstegn på kromfohrander strihåret, men trenger å møte flere representater av rasen før jeg gjør meg opp en mining. :)

- relativ kvadratisk i kroppen

- ikke kjent for heftig jaktinstinkt, mye temprament, eller samkjønnsaggresjon. Må være mentalt stabil og minmum "litt" sosial. Trenker ikke være kelpiekaliber :P

- må kunne gå løs i skogen/på fjellet, ikke stor radius ala feks settere

- str 30-40 cm, tispe

- ikke flat nese eller lang rygg/korte ben

- ikke grisekrøllhale

- pelsstell: børsting ok men ikke hver eneste dag etter en skogstur, napping ok, ikke klipping annet enn feks poter/ører.

- ikke korthårspels som røyter i store mengder, ala dalmis.

- må ikke kreve mentaltrening, men kan fint være en rase som krever litt mental stimuli.

- skal primært være turkompis og aktiv familiehund

Edit: Og ja, jeg innser at "denne" rasen mulignes ikke finnes :lol:

Endret av *mokken*
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 182
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er litt tendenser til pådytting av raser i sånne tråder. Man kommer med forslag, trådstarter synes ikke den rasen er noe særlig, sånn helt generelt, og kommer kanskje med et par av grunnene til

Trenger ikke si mer enn det, vel?

Det kan du jo fikse!

Hvorfor? (utelukker det også lignende raser f.eks. dvergpinscher osv?)

Veeeel, jeg klarer ikke å si dette på noe pen måte så husk at dette kun er min personlige mening: Jeg synes de er stygge.

Dvergpinscher er jeg litt skeptisk til fordi jeg har møtte flere nervøse individer, men om det finnes konkrete linjer å se på så er jeg helt klart åpen for innspill :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veeeel, jeg klarer ikke å si dette på noe pen måte så husk at dette kun er min personlige mening: Jeg synes de er stygge.

Dvergpinscher er jeg litt skeptisk til fordi jeg har møtte flere nervøse individer, men om det finnes konkrete linjer å se på så er jeg helt klart åpen for innspill :)

Dvergpinscheren går under størrelseskravene dine da. 25-30. Det er riktig nok en del tisper som er 30, og noen som er litt større, men flesteparten ligger på 28-30.

Om størrelsen er grei likevel, så kan jeg gjerne tipse deg om i alle fall en oppdretter jeg vet tar gemytt på alvor :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dvergpinscheren går under størrelseskravene dine da. 25-30. Det er riktig nok en del tisper som er 30, og noen som er litt større, men flesteparten ligger på 28-30.

Om størrelsen er grei likevel, så kan jeg gjerne tipse deg om i alle fall en oppdretter jeg vet tar gemytt på alvor :)

Det skal gå helt fint med str 25-30 - og aller helst i øvre del, men kommer man ned i 20 så blir det litt lite synes jeg :)

Italiensk mynde

Mynde og liten radius, finnes det?

Kinesisk nakenhund :ahappy:

Hmmm, kanskje ikke et dumt forslag. Må tenke litt på den :)

Lancashire heeler - den er dog noe rektangulær, men ellers er den jo grei

Den er i grenseland til ¨å være for lang, og tispestandard var visst 25 cm fikk jeg vite forrige dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veeeeldig rektangulær etter min mening.... Jeg anser liksom dem som en sånn langrygget rase med korte bein?

Det finnes mange av de. Men høyden på tisper skal være ca 25, hannhunder ca 30. Og i rasestandarden står det "avstanden mellom manken og haleansatsen overstiger mankehøyden med ca 2.5 cm.". Det synes jeg ikke er så ille. Og det er jo helt andre proposjoner enn feks corgi og dachs.

Edit: la til noe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm, kanskje ikke et dumt forslag. Må tenke litt på den :)

Den eneste CC-oppdretteren som har svart på mail jeg har sendt holder til i din landsdel (-ish, jeg trodde hun var bergenser til jeg sjekka nå.. hehe), du må gjerne sende henne mail og evt kikke på hundene hennes etterhvert ( :P ) og si hva du mener om dem *ler* Jeg tenkte jeg skulle ha kineser som maskot-hund når Nora er borte (og det er lenge til, men det er viktig å planlegge :lol: ) nemlig, og hun er ei jeg vurderer om jeg burde holde kontakten med ;)

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier DP til deg jeg altså. Ja de har noe "jakt" innstinkt til en grad, men de er ikke typen som stikker av. De holder seg rundt deg. Mye drittmentalitet, men ser det som en klar fordel at du har to aktive og stødige (? ren gjetning av meg) hunder fra før. De DPene jeg liker de har vokst opp med litt "ståk" rundt seg og har fine større hunder å støtte seg litt på :) Jeg har ikke noen særlig oversikt over rasen egentlig, men når man har rasen selv så legger man fort merke til andre av samme rase. De jeg møter som er drittbikkjer er de som bor med 1-2 rolige personer og er litt bortskjemt.. Ellers har jeg inntrykk av at ting kanskje må vedlikeholdes litt mer med DPen. De tar liksom ikke alt for god fisk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stiller meg også bak CC, men om du ikke vurderer DP pga gemytt/useriøse oppdrettere, så er CC en relativt sketchy rase å begi seg ut på. Men får du en bra en, så får du en glad liten klovn som går overens med alt, lav jaktlyst, og tilnærmet 0 i radius :)

Mynde og liten radius, finnes det?

Whippet har liten radius (min forsvinner aldri fra synsfeltet, og vi går mye i skog), det er ikke radiusen som er problemet. Det er dersom de plutselig får øye på noe, og du har et individ med jaktlyst.

Jeg opplever whippeten (rett etter dvergpinscherne, som er superenkle å ha løse), som den enkleste hunden å ha løs av de jeg har hatt (BC, retrievere).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte også Kineser :) Der har du både pels og ikke-pels i tillegg :ahappy:

Ikke pels får jeg nok neppe gubben med på :P

Italiensk mynde er normalt liten radius ja.

Av en eller annen grunn seiler den ikke opp som noe favoritt. Men skal ha den i bakhodet :)

Den eneste CC-oppdretteren som har svart på mail jeg har sendt holder til i din landsdel (-ish, jeg trodde hun var bergenser til jeg sjekka nå.. hehe), du må gjerne sende henne mail og evt kikke på hundene hennes etterhvert ( :P ) og si hva du mener om dem *ler* Jeg tenkte jeg skulle ha kineser som maskot-hund når Nora er borte (og det er lenge til, men det er viktig å planlegge :lol: ) nemlig, og hun er ei jeg vurderer om jeg burde holde kontakten med ;)

Takk for innspill, tror jeg :lol:

Vet du hvordan det er med pelsen, tar de med seg "hele skauen" inn fra tur?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, de tar med seg skauen inn. Er relativt mye pelsstell på dem, men avhenger selvsagt av hva slags kvalitet hunden din får på pelsen. Noen er lite, og andre mye. Men for meg som har korthårede hunder, så vil det uansett være mye pelsstell.

Jeg skal ha CC som maskothund når dvergpinscheren går, elsker rasen selv. Nydelige, morsomme hunder :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for innspill, tror jeg :lol:

Vet du hvordan det er med pelsen, tar de med seg "hele skauen" inn fra tur?

Ikke egentlig, jeg ser ikke poenget med å ha en nakenhund som ikke er naken :aww::P Men ut fra det jeg kan lese på facebook-gruppa jeg er på, så er det vel pels som drar med seg ting inn, og som trenger stell (visst du tenker på PP'en?), omtrent like mye som puddelen trenger, om man skal tro alt skriveriet om det på den før nevnte gruppa. Jeg er dog litt usikker på om det er tilfelle, det er mange raser som man kan få inntrykk av trenger mer pelsstell enn puddel når man leser hva eierne skriver om de, liksom :P

Hvordan sokkene og cresten er på de nakne aner jeg ikke, jeg vil tro at ting fester seg i sokkene, men for meg som har puddeldyr i hus, så høres ikke det uoverkommelig ut ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det høres ut som en shetland sheepdog er midt i blinken for deg, jeg!

De funker gull som familiehunder, men kan også brukes til langt mer om det - tilbyr du, tar de i mot! Mine to er kun familiehunder og turkamerater, og trives godt med det. Kosehunder i sofaen :) De krever ikke masse mentaltrening, men de krever at du er sammen med dem en del. De elsker familien sin og følger etter deg overalt i huset. Slipper deg ikke av syne :- )

Høyde er ca 35-40 cm. Tisper et par cm lavere enn hannhunder, så de er gjerne 35-38 cm. Min tispe er 38. Hannen er 40,5.

Pelsstell: børstes en gang i uka ca. Har aldri børstet oftere enn det, og det går fint, selv om de er såpass langhåret. Røyter to ganger i året.

Finnes i fargene sobel, tricolor, blue merle, bi-black og bi-blue (de to siste er som tricolor og blue merle men UTEN tan-fargede tegninger).

Velkonstruerte, har normal rygglengde og beinlengde. Elegante :-)

De to jeg har er aldri langt unna, har aldri stukket av. Eller en gang sprang de for å spise noe mat noen hadde kasta i skogkanten. Men radiusen er innenfor syns-og hørevidde, bestandig. Selv hannhunden som er ivrig på andre hunder, holder seg nær hvis han blir snakket til. Tispen passer på å holde seg innenfor synsvidde på egenhånd.

Det at jeg stoler på at de ikke ville stikke av, er faktisk en av de tingene jeg liker best ved denne rasen. De virker så nært knyttet til eieren sin og ønsker liksom ikke være langt unna deg uansett :- ) (kanskje en hannhund som får ferten av løpetidstispe vil det, men... jeg har aldri opplevd det med mine)

Lette å trene, veldig intelligente.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier DP til deg jeg altså. Ja de har noe "jakt" innstinkt til en grad, men de er ikke typen som stikker av. De holder seg rundt deg. Mye drittmentalitet, men ser det som en klar fordel at du har to aktive og stødige (? ren gjetning av meg) hunder fra før. De DPene jeg liker de har vokst opp med litt "ståk" rundt seg og har fine større hunder å støtte seg litt på :) Jeg har ikke noen særlig oversikt over rasen egentlig, men når man har rasen selv så legger man fort merke til andre av samme rase. De jeg møter som er drittbikkjer er de som bor med 1-2 rolige personer og er litt bortskjemt.. Ellers har jeg inntrykk av at ting kanskje må vedlikeholdes litt mer med DPen. De tar liksom ikke alt for god fisk :P

Det har jeg ja, men nå er jo dette en stund frem i tid, om det er snakk om 5-6 år eller 10-15 er dog umulig å si noe om nå :)

Med "vedlikeholdsarbeid" mener du da at hunden trenger tydelige regler og påminnelser hele sitt liv? For da kan jeg jo like så greit kjøpe pyrre igjen )

Stiller meg også bak CC, men om du ikke vurderer DP pga gemytt/useriøse oppdrettere, så er CC en relativt sketchy rase å begi seg ut på. Men får du en bra en, så får du en glad liten klovn som går overens med alt, lav jaktlyst, og tilnærmet 0 i radius :)

Whippet har liten radius (min forsvinner aldri fra synsfeltet, og vi går mye i skog), det er ikke radiusen som er problemet. Det er dersom de plutselig får øye på noe, og du har et individ med jaktlyst.

Jeg opplever whippeten (rett etter dvergpinscherne, som er superenkle å ha løse), som den enkleste hunden å ha løs av de jeg har hatt (BC, retrievere).

Ja jeg har noen bekjente med cc som er litt "skrale" i toppen, den ene har to med pels, den andre har en naken (+ en med pels som er veldig grei).

Den "klovneoppførselen" tiltaler meg absolutt, hadde det ikke vært for nesen så hadde nok boston terrier vært en veldig aktuell kandidat :)

Jeg hører at det er endel forskjellige erfaringer om whippeter og innkalling. Men jeg er rett og slett ikke intressert i å kjøpe en rase som muligens må gå hele sitt liv i bånd. Dette kriteriet kan selvsagt endre seg meg tid, men sånn er ståa nå ihvertfall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg ja, men nå er jo dette en stund frem i tid, om det er snakk om 5-6 år eller 10-15 er dog umulig å si noe om nå :)

Med "vedlikeholdsarbeid" mener du da at hunden trenger tydelige regler og påminnelser hele sitt liv? For da kan jeg jo like så greit kjøpe pyrre igjen )

Som sagt, har ikke så mye erfaring og kjennskap til rasen egentlig, men jeg sitter litt med det inntrykket. Dog ikke noe jeg tror man må legge så mye arbeid i til en "frisk" DP, det kommer litt an på hvordan man bor og lever tror jeg da. Tenker mer i retning miljøtrening og sosialisering egentlig. Jeg er dårlig til å forklare, vet ikke om dette gir noe mening? :P Men, finner man en god DP, så tror jeg ikke det finnes kulere hunder altså! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...