Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tidi er ganske glad i stemmen sin. Om jeg løper så bjeffer hun masse, og de siste gangene vi har sett på agility, så bjeffer hun en del på hundene som går i banen. Vi har ikke trent så mye agility, men allerede nå når vi kun trener fremadsending og tunnel har hun begynt å bjeffe en del.

Hvordan får man en hund som ikke bjeffer i agility?

Jeg tenker kanskje jeg kan prøve å først gi beskjed om at hun ikke skal bjeffe, og deretter om hun ikke hører hive henne i bilen kanskje? Men vil hun forstå?

Skrevet

Tidi er ganske glad i stemmen sin. Om jeg løper så bjeffer hun masse, og de siste gangene vi har sett på agility, så bjeffer hun en del på hundene som går i banen. Vi har ikke trent så mye agility, men allerede nå når vi kun trener fremadsending og tunnel har hun begynt å bjeffe en del.

Hvordan får man en hund som ikke bjeffer i agility?

Jeg tenker kanskje jeg kan prøve å først gi beskjed om at hun ikke skal bjeffe, og deretter om hun ikke hører hive henne i bilen kanskje? Men vil hun forstå?

Jeg vet ikke, men tenker at det ikke er så dumt å hive henne i bilen med en gang jeg. Bjeff = bilen. Blir sikkert innmari kjipt og kjedelig til å begynne med, blir lite trening og mye gå frem og tilbake, men tror du vil få mye igjen for det senere. Trente LP med ei som hadde en stor hund som bjeffa mye, hun begynte med det og fikk kontroll på galskapen ganske kjapt. Kjedelig var det jo i starten, hun kom inn og var inne i 10 sek, så var det ut i bilen. Så var det å prøve seg igjen 10-20 min senere, inn i 10 sek, så ut igjen fordi han bjeffet. Nå når han prøver seg så sier hun bare "åh, så du vil til bilen...?" i litt sånn halvmørk stemme, så samler han seg ganske bra sammen. Og denne var ille altså!

  • Like 1
Skrevet

utenfor banen når andre hunder går: Gå langt nok fra banen til at du ikke får bjeffing å nærm deg gradvis til hunden klarer å være stille.(kinderegg)belønn så lenge hunden klarer å være rolig og stille. Jeg lar ikke mine hunder se på, om de ikke er rolige(4 føtter i bakken, og kan få kontakt) og stille, blir det syting,bjeff etc så går jeg unna evt setter i bilen. Belønner all adferd jeg vil ha. Bruk tid og tolmodighet uten for banen, lønner seg i lengden!

på banen: Gjør øvelsene så enkle, og korte økter at bjeffinga ikke rekker å komme. Gå inn på banen, er hun stille = belønning. er hun ikke stille før dere er inne, får hun ikke begynne engang.

siden du allerede er i startfasen tror jeg det er slik jeg ville jobbet ivartfall. Om hunden skal bjeffe, kan du gå av banen igjen å om hun da er stille prøv å gå inn å gjør noe enkelt.

Stille = Se på agility/gå agility Bjeffing= Får ikke se/Må gå av banen/ i bilen/får ikke gå agility.

  • Like 3
Skrevet

Tusen takk for tips! :)

En del av problemet er jo at hunden er løs når man trener agility, og hun bjeffer nesten alltid akkurat i det jeg slipper henne løs til hun på en måte har fått bjeffet fra seg. Det er alltid slik på tur også. Kanskje jeg kan jobbe med det på tur og da? Bånd på når hun bjeffer?

  • Like 1
Skrevet

Er ikke det en metode som går ut på å lære hunden forskjellen i å være stille og å bjeffe? Det virker ikke som de alltid skjønner selv at de faktisk bjeffer og lager lyd, det kommer så automatisk. Men jeg har flere ganger lest at man kan benytte metoden som først går ut på å lære hunden en bjeff-kommando. Det er jo veldig lett å lære en hund...

Så, når det er lært inn godt, legger du på en "stille" kommando når hunden akkurat har avsluttet bjeffingen og har vært stille noen sekunder. Da skal hunden om litt skjønne forskjellen på "bjeffe" og "stille". Og øver man godt på det, skal jo hunden lystre når man entrer banen før en agilityrunde eller annen trening og sier "stille" kommandoen... :- ) I teorien altså.

Jeg synes personlig denne metoden er litt nifs fordi..jeg mener, man vil bli kvitt bjeffingen, og så skal man lære hunden å bjeffe først??? Men jeg har lest dette flere steder og mange ganger, så det må åpenbart være noe i den metoden. Hunden lærer altså en solid "stille" kommando ved å vise den forskjellen på bjeffing og taushet "by learning by doing".

Skrevet

Jeg har hørt om dette jeg også @MiO. Problemet er at jeg også har lært at om du lærer en hund som er glad i å bjeffe å bjeffe, så drar de det ofte frem frivillig selv i tide og utide. Men man kan vel hoppe rett på å lære de å være stille. Belønne de sekundene de er stille, og etterhvert legge på en kommando.

Skrevet

Kan bare legge til at min bjeffer når han vil ha oppmerksomhet på et eller annet vis etter at jeg lærte han å bjeffe. Var aldri lyd i dyret før det. Nå bjeffer han hvis han vil ha mat og vi ikke tar hintet, hvis jeg feks. hiver ball til han ute og plutselig tar opp ballen og ikke vil hive mer så kan dyret bjeffe. Sier jeg at vi skal ut på tur og det ikke skjer fort nok eller at jeg ikke reiser meg fort nok så ja da bjeffer dyret. :blink:

Skrevet

Tusen takk for tips! :)

En del av problemet er jo at hunden er løs når man trener agility, og hun bjeffer nesten alltid akkurat i det jeg slipper henne løs til hun på en måte har fått bjeffet fra seg. Det er alltid slik på tur også. Kanskje jeg kan jobbe med det på tur og da? Bånd på når hun bjeffer?

Jeg har ikke helt samme problem, for Aiko bjeffer ikke, men hun blir helt vill i fletta da vi kommer tilbake fra tur og de slippes inn i hagen, og skal herje og mase med Imouto. Det er ikke lov, så hun må kontrolleres. Jeg jobber med det sånn at hun må gå pent fot inn i hagen og legge seg ned. Deretter koser vi litt rolig, og hun får reise seg. Så tusler vi litt rundt og er rolig, og så "slipper" jeg henne. Nå har vi kommet så langt at hun nesten alltid legger seg ned når hun får beskjed om det dersom hun blir litt for heit, og det er jeg ganske fornøyd med, altså. Ser for meg at vi i framtida er på en lydighetskonkurranse og hun blir gøyal igjen, men smeller ned i dekk når hun får beskjed. Det hele dreier seg om kontroll og det å beherske seg.

Sånn der bæljebjeffing er forferdelig, så dersom dette er et mønster du ser gå igjen i flere situasjoner, ville jeg jobba ro og kontroll og for å dempe forventningene. :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har hørt om dette jeg også @MiO. Problemet er at jeg også har lært at om du lærer en hund som er glad i å bjeffe å bjeffe, så drar de det ofte frem frivillig selv i tide og utide. Men man kan vel hoppe rett på å lære de å være stille. Belønne de sekundene de er stille, og etterhvert legge på en kommando.

Jeg har motsatt erfaring - min bjeffer ble mye lettere å kontrollere ift. lyd da jeg lærte inn bjeffing på kommando. Det var lett å overføre den stillekommandoen til andre situasjoner.

Skrevet

Virker som det er ulike erfaringer med å lære hunden å bjeffe og deretter legge kommando på det. Men i frykt for at min bare bjeffer mer så tror jeg at jeg lar vær å trene det inn med det første, og heller prøve noen av de andre metodene.

Bare til å komme med andre tips også :) Hun er veldig stille inne, uten om akkurat nå som jeg tror hun er i spøkelsesperioden. Og heldigvis er hun ikke en pipehund, jeg hater pipehunder! Da tar jeg heller bjeffing altså.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Å lære hunden stillekommando er jo greit nok, og lurt å gjøre uansett. Men hylebjeffing i agility dreier seg vel mer om stresslyd og forventning? Er det ikke da en ide å heller fokusere på å ha hunden i rett modus? Legge den ned og roe ned så den er på rett nivå, jobbe mye med å dempe stress og heller ha veldig god tid på fremgang i selve hinder- og handling-treninga?

Skrevet

Tidi er ganske glad i stemmen sin. Om jeg løper så bjeffer hun masse, og de siste gangene vi har sett på agility, så bjeffer hun en del på hundene som går i banen.

Når "verstingene" på lyd er i banen så tar jeg Lykke i bilen. Trener kun parallelt med hunder med lite lyd sånn at hun får mange opplevelser der hun lykkes. :)

  • Like 1
Skrevet

Cavalieren min begynte med stressbjeffing ganske kjapt i agility, men der var det superkonsekvent at 1 bjeff = ut av banen og sitte og vente. Hadde ikke bil å putte henne i, men bare konsekvent avbryte og gå vekk fungerte kjempefint. Nå var ikke hun spesielt bråkete ellers, så er nok verre med hunder som alltid er glad i stemmen sin.

  • Like 1
Skrevet

Å lære hunden stillekommando er jo greit nok, og lurt å gjøre uansett. Men hylebjeffing i agility dreier seg vel mer om stresslyd og forventning? Er det ikke da en ide å heller fokusere på å ha hunden i rett modus? Legge den ned og roe ned så den er på rett nivå, jobbe mye med å dempe stress og heller ha veldig god tid på fremgang i selve hinder- og handling-treninga?

Jo, men det er jo rart at hun skal ha så mye forventninger og stresse sånn når vi knapt har trent agility. I såfall er det bare det å bli sluppet løs som er forventningen og det som stresser henne. På tur så bjeffer hun bare de først metrene, så gir hun seg. Men på agilitytreningen sist holdt hun på ganske lenge.
Skrevet

Jeg tror også at bjeffingen skyldes forventning og muligens et litt høyt stressnivå. Å jobbe med bli-øvelser som sitt og dekk i slike situasjoner KAN være gunstig for enkelte individer, men hos andre kan det å MÅTTE sitte/ligge i ro bare føre til at stressnivået øker og hunden blir om mulig enda mer "eksplosiv"/giret når den så får frisignal.

Skal du jobbe med disse øvelsene i håp om å roe ned hunden er det veldig viktig at du leser den godt nok, slik at du ikke BARE forsterker adferden å sitte/ligge, men også sinnsstemningen/følelsene hos hunden :)

Å hive hunden i bilen når den bjeffer krever en enormt god timing skal det ha noen effekt. Det er tidkrevende og du må ALLTID gjøre det når bjeffingen oppstår. Vær konsekvent.

Jeg tror jeg ville hatt hunden i bånd idet du går inn på banen og oversett evt. bjeffing. Forsterk all ønsket adferd. Jobb flere økter med bare det å nærme seg banen. Sett så hunden foran en tunnell (siden det er det hinderet dere jobber med). Bjeffer den, tar du tak i båndet og går noen meter rolig bort fra tunnellen. Igjen; belønn hele tiden når hunden er rolig. Kjør noen repetisjoner uten å la hunden få løpe gjennom tunnellen.

Når hunden nå kan gå fra bilen og inn på banen, samt stilles foran tunnellen uten lyd, kan du belønne ved å la den få gå hinderet.

Vær forsiktig med bruk av leke under slik innlæring da dette kan høyne intensitetsnivået og senke terskelen for bjeffing.

Jeg ville dog ikke vært så bekymret for denne bjeffingen så lenge det ikke går på bekostning av konsentrasjon og innlæring. Har du en agilityhund med lav terskel for å bjeffe er det veldig vanskelig å trene dette bort. Dette fordi du må være dønn konsekvent, og er du midt i et løp og det kommer noen bjeff er det selvforsterkende for hunden å få lov til å fortsette på neste hinder. Dog kan man lure på om hunden, som en annen nevnte over her, tenker over at den faktisk bjeffer...

  • Like 1
Skrevet

Takk for tips! Jeg har tenkt en del på at det blir veldig tungvindt å ta henne i bilen hele tiden, men det å bare ta henne bort fra banen i bånd litt tror jeg også kan hjelpe :)

I går på agilitytrening var hun mye bedre. Hun bjeffet litt, men ikke i nærheten av så mye som hun gjorde sist :) Hun bjeffet også mindre i det jeg slapp henne løs :)

Skrevet

Min ene bjeffer når hun synes ting er morro, hun er allerede en dempet hund og det er ikke snakk om å prøve å få henne til å bjeffe mindre. Hennes sjeldne bjeffing er et godt tegn.

Sheltien bjeffer av stress og frustrasjon, han bjeffer hvis jeg er usikker og ikke gir han klare beskjeder og han bjeffer hvis han feiler...han bjeffer også hvis jeg er for treig. Lærer jeg meg til å gjøre ting skikkelig, så holder han munn... men han knurrer fremdeles i slalomen, fordi han ikke kommer fort nok frem :P :P

Skrevet

I dag på trening var det mye bedre. Hun var ikke løs da riktignok, kanskje det hjalp på. Hun var mindre stresset og fiksert på de andre hundene som gikk agility også :) I det siste bjeffer hun også mye mindre når hun blir sluppet løs.

Men jeg merket at da hun fikk lekebelønning (dralek) så kom bjeffingen igjen. Noen tips?

Skrevet

I dag på trening var det mye bedre. Hun var ikke løs da riktignok, kanskje det hjalp på. Hun var mindre stresset og fiksert på de andre hundene som gikk agility også :) I det siste bjeffer hun også mye mindre når hun blir sluppet løs.

Men jeg merket at da hun fikk lekebelønning (dralek) så kom bjeffingen igjen. Noen tips?

godbitbelønning roer henne ned, så bruk det? :)

om så for en periode at lekebelønning drar henne veldig opp hadde jeg roet det ned rett og slett, bruk fremadsending skål f.ex

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...