Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få hund som ikke bjeffer i agility


MegaMarie
 Share

Recommended Posts

Tidi er ganske glad i stemmen sin. Om jeg løper så bjeffer hun masse, og de siste gangene vi har sett på agility, så bjeffer hun en del på hundene som går i banen. Vi har ikke trent så mye agility, men allerede nå når vi kun trener fremadsending og tunnel har hun begynt å bjeffe en del.

Hvordan får man en hund som ikke bjeffer i agility?

Jeg tenker kanskje jeg kan prøve å først gi beskjed om at hun ikke skal bjeffe, og deretter om hun ikke hører hive henne i bilen kanskje? Men vil hun forstå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tidi er ganske glad i stemmen sin. Om jeg løper så bjeffer hun masse, og de siste gangene vi har sett på agility, så bjeffer hun en del på hundene som går i banen. Vi har ikke trent så mye agility, men allerede nå når vi kun trener fremadsending og tunnel har hun begynt å bjeffe en del.

Hvordan får man en hund som ikke bjeffer i agility?

Jeg tenker kanskje jeg kan prøve å først gi beskjed om at hun ikke skal bjeffe, og deretter om hun ikke hører hive henne i bilen kanskje? Men vil hun forstå?

Jeg vet ikke, men tenker at det ikke er så dumt å hive henne i bilen med en gang jeg. Bjeff = bilen. Blir sikkert innmari kjipt og kjedelig til å begynne med, blir lite trening og mye gå frem og tilbake, men tror du vil få mye igjen for det senere. Trente LP med ei som hadde en stor hund som bjeffa mye, hun begynte med det og fikk kontroll på galskapen ganske kjapt. Kjedelig var det jo i starten, hun kom inn og var inne i 10 sek, så var det ut i bilen. Så var det å prøve seg igjen 10-20 min senere, inn i 10 sek, så ut igjen fordi han bjeffet. Nå når han prøver seg så sier hun bare "åh, så du vil til bilen...?" i litt sånn halvmørk stemme, så samler han seg ganske bra sammen. Og denne var ille altså!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

utenfor banen når andre hunder går: Gå langt nok fra banen til at du ikke får bjeffing å nærm deg gradvis til hunden klarer å være stille.(kinderegg)belønn så lenge hunden klarer å være rolig og stille. Jeg lar ikke mine hunder se på, om de ikke er rolige(4 føtter i bakken, og kan få kontakt) og stille, blir det syting,bjeff etc så går jeg unna evt setter i bilen. Belønner all adferd jeg vil ha. Bruk tid og tolmodighet uten for banen, lønner seg i lengden!

på banen: Gjør øvelsene så enkle, og korte økter at bjeffinga ikke rekker å komme. Gå inn på banen, er hun stille = belønning. er hun ikke stille før dere er inne, får hun ikke begynne engang.

siden du allerede er i startfasen tror jeg det er slik jeg ville jobbet ivartfall. Om hunden skal bjeffe, kan du gå av banen igjen å om hun da er stille prøv å gå inn å gjør noe enkelt.

Stille = Se på agility/gå agility Bjeffing= Får ikke se/Må gå av banen/ i bilen/får ikke gå agility.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for tips! :)

En del av problemet er jo at hunden er løs når man trener agility, og hun bjeffer nesten alltid akkurat i det jeg slipper henne løs til hun på en måte har fått bjeffet fra seg. Det er alltid slik på tur også. Kanskje jeg kan jobbe med det på tur og da? Bånd på når hun bjeffer?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke det en metode som går ut på å lære hunden forskjellen i å være stille og å bjeffe? Det virker ikke som de alltid skjønner selv at de faktisk bjeffer og lager lyd, det kommer så automatisk. Men jeg har flere ganger lest at man kan benytte metoden som først går ut på å lære hunden en bjeff-kommando. Det er jo veldig lett å lære en hund...

Så, når det er lært inn godt, legger du på en "stille" kommando når hunden akkurat har avsluttet bjeffingen og har vært stille noen sekunder. Da skal hunden om litt skjønne forskjellen på "bjeffe" og "stille". Og øver man godt på det, skal jo hunden lystre når man entrer banen før en agilityrunde eller annen trening og sier "stille" kommandoen... :- ) I teorien altså.

Jeg synes personlig denne metoden er litt nifs fordi..jeg mener, man vil bli kvitt bjeffingen, og så skal man lære hunden å bjeffe først??? Men jeg har lest dette flere steder og mange ganger, så det må åpenbart være noe i den metoden. Hunden lærer altså en solid "stille" kommando ved å vise den forskjellen på bjeffing og taushet "by learning by doing".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt om dette jeg også @MiO. Problemet er at jeg også har lært at om du lærer en hund som er glad i å bjeffe å bjeffe, så drar de det ofte frem frivillig selv i tide og utide. Men man kan vel hoppe rett på å lære de å være stille. Belønne de sekundene de er stille, og etterhvert legge på en kommando.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan bare legge til at min bjeffer når han vil ha oppmerksomhet på et eller annet vis etter at jeg lærte han å bjeffe. Var aldri lyd i dyret før det. Nå bjeffer han hvis han vil ha mat og vi ikke tar hintet, hvis jeg feks. hiver ball til han ute og plutselig tar opp ballen og ikke vil hive mer så kan dyret bjeffe. Sier jeg at vi skal ut på tur og det ikke skjer fort nok eller at jeg ikke reiser meg fort nok så ja da bjeffer dyret. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for tips! :)

En del av problemet er jo at hunden er løs når man trener agility, og hun bjeffer nesten alltid akkurat i det jeg slipper henne løs til hun på en måte har fått bjeffet fra seg. Det er alltid slik på tur også. Kanskje jeg kan jobbe med det på tur og da? Bånd på når hun bjeffer?

Jeg har ikke helt samme problem, for Aiko bjeffer ikke, men hun blir helt vill i fletta da vi kommer tilbake fra tur og de slippes inn i hagen, og skal herje og mase med Imouto. Det er ikke lov, så hun må kontrolleres. Jeg jobber med det sånn at hun må gå pent fot inn i hagen og legge seg ned. Deretter koser vi litt rolig, og hun får reise seg. Så tusler vi litt rundt og er rolig, og så "slipper" jeg henne. Nå har vi kommet så langt at hun nesten alltid legger seg ned når hun får beskjed om det dersom hun blir litt for heit, og det er jeg ganske fornøyd med, altså. Ser for meg at vi i framtida er på en lydighetskonkurranse og hun blir gøyal igjen, men smeller ned i dekk når hun får beskjed. Det hele dreier seg om kontroll og det å beherske seg.

Sånn der bæljebjeffing er forferdelig, så dersom dette er et mønster du ser gå igjen i flere situasjoner, ville jeg jobba ro og kontroll og for å dempe forventningene. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt om dette jeg også @MiO. Problemet er at jeg også har lært at om du lærer en hund som er glad i å bjeffe å bjeffe, så drar de det ofte frem frivillig selv i tide og utide. Men man kan vel hoppe rett på å lære de å være stille. Belønne de sekundene de er stille, og etterhvert legge på en kommando.

Jeg har motsatt erfaring - min bjeffer ble mye lettere å kontrollere ift. lyd da jeg lærte inn bjeffing på kommando. Det var lett å overføre den stillekommandoen til andre situasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virker som det er ulike erfaringer med å lære hunden å bjeffe og deretter legge kommando på det. Men i frykt for at min bare bjeffer mer så tror jeg at jeg lar vær å trene det inn med det første, og heller prøve noen av de andre metodene.

Bare til å komme med andre tips også :) Hun er veldig stille inne, uten om akkurat nå som jeg tror hun er i spøkelsesperioden. Og heldigvis er hun ikke en pipehund, jeg hater pipehunder! Da tar jeg heller bjeffing altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Å lære hunden stillekommando er jo greit nok, og lurt å gjøre uansett. Men hylebjeffing i agility dreier seg vel mer om stresslyd og forventning? Er det ikke da en ide å heller fokusere på å ha hunden i rett modus? Legge den ned og roe ned så den er på rett nivå, jobbe mye med å dempe stress og heller ha veldig god tid på fremgang i selve hinder- og handling-treninga?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tidi er ganske glad i stemmen sin. Om jeg løper så bjeffer hun masse, og de siste gangene vi har sett på agility, så bjeffer hun en del på hundene som går i banen.

Når "verstingene" på lyd er i banen så tar jeg Lykke i bilen. Trener kun parallelt med hunder med lite lyd sånn at hun får mange opplevelser der hun lykkes. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cavalieren min begynte med stressbjeffing ganske kjapt i agility, men der var det superkonsekvent at 1 bjeff = ut av banen og sitte og vente. Hadde ikke bil å putte henne i, men bare konsekvent avbryte og gå vekk fungerte kjempefint. Nå var ikke hun spesielt bråkete ellers, så er nok verre med hunder som alltid er glad i stemmen sin.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å lære hunden stillekommando er jo greit nok, og lurt å gjøre uansett. Men hylebjeffing i agility dreier seg vel mer om stresslyd og forventning? Er det ikke da en ide å heller fokusere på å ha hunden i rett modus? Legge den ned og roe ned så den er på rett nivå, jobbe mye med å dempe stress og heller ha veldig god tid på fremgang i selve hinder- og handling-treninga?

Jo, men det er jo rart at hun skal ha så mye forventninger og stresse sånn når vi knapt har trent agility. I såfall er det bare det å bli sluppet løs som er forventningen og det som stresser henne. På tur så bjeffer hun bare de først metrene, så gir hun seg. Men på agilitytreningen sist holdt hun på ganske lenge.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også at bjeffingen skyldes forventning og muligens et litt høyt stressnivå. Å jobbe med bli-øvelser som sitt og dekk i slike situasjoner KAN være gunstig for enkelte individer, men hos andre kan det å MÅTTE sitte/ligge i ro bare føre til at stressnivået øker og hunden blir om mulig enda mer "eksplosiv"/giret når den så får frisignal.

Skal du jobbe med disse øvelsene i håp om å roe ned hunden er det veldig viktig at du leser den godt nok, slik at du ikke BARE forsterker adferden å sitte/ligge, men også sinnsstemningen/følelsene hos hunden :)

Å hive hunden i bilen når den bjeffer krever en enormt god timing skal det ha noen effekt. Det er tidkrevende og du må ALLTID gjøre det når bjeffingen oppstår. Vær konsekvent.

Jeg tror jeg ville hatt hunden i bånd idet du går inn på banen og oversett evt. bjeffing. Forsterk all ønsket adferd. Jobb flere økter med bare det å nærme seg banen. Sett så hunden foran en tunnell (siden det er det hinderet dere jobber med). Bjeffer den, tar du tak i båndet og går noen meter rolig bort fra tunnellen. Igjen; belønn hele tiden når hunden er rolig. Kjør noen repetisjoner uten å la hunden få løpe gjennom tunnellen.

Når hunden nå kan gå fra bilen og inn på banen, samt stilles foran tunnellen uten lyd, kan du belønne ved å la den få gå hinderet.

Vær forsiktig med bruk av leke under slik innlæring da dette kan høyne intensitetsnivået og senke terskelen for bjeffing.

Jeg ville dog ikke vært så bekymret for denne bjeffingen så lenge det ikke går på bekostning av konsentrasjon og innlæring. Har du en agilityhund med lav terskel for å bjeffe er det veldig vanskelig å trene dette bort. Dette fordi du må være dønn konsekvent, og er du midt i et løp og det kommer noen bjeff er det selvforsterkende for hunden å få lov til å fortsette på neste hinder. Dog kan man lure på om hunden, som en annen nevnte over her, tenker over at den faktisk bjeffer...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips! Jeg har tenkt en del på at det blir veldig tungvindt å ta henne i bilen hele tiden, men det å bare ta henne bort fra banen i bånd litt tror jeg også kan hjelpe :)

I går på agilitytrening var hun mye bedre. Hun bjeffet litt, men ikke i nærheten av så mye som hun gjorde sist :) Hun bjeffet også mindre i det jeg slapp henne løs :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min ene bjeffer når hun synes ting er morro, hun er allerede en dempet hund og det er ikke snakk om å prøve å få henne til å bjeffe mindre. Hennes sjeldne bjeffing er et godt tegn.

Sheltien bjeffer av stress og frustrasjon, han bjeffer hvis jeg er usikker og ikke gir han klare beskjeder og han bjeffer hvis han feiler...han bjeffer også hvis jeg er for treig. Lærer jeg meg til å gjøre ting skikkelig, så holder han munn... men han knurrer fremdeles i slalomen, fordi han ikke kommer fort nok frem :P :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag på trening var det mye bedre. Hun var ikke løs da riktignok, kanskje det hjalp på. Hun var mindre stresset og fiksert på de andre hundene som gikk agility også :) I det siste bjeffer hun også mye mindre når hun blir sluppet løs.

Men jeg merket at da hun fikk lekebelønning (dralek) så kom bjeffingen igjen. Noen tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag på trening var det mye bedre. Hun var ikke løs da riktignok, kanskje det hjalp på. Hun var mindre stresset og fiksert på de andre hundene som gikk agility også :) I det siste bjeffer hun også mye mindre når hun blir sluppet løs.

Men jeg merket at da hun fikk lekebelønning (dralek) så kom bjeffingen igjen. Noen tips?

godbitbelønning roer henne ned, så bruk det? :)

om så for en periode at lekebelønning drar henne veldig opp hadde jeg roet det ned rett og slett, bruk fremadsending skål f.ex

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eurasier, og sannsynligvis pyrineer, er ikke hunder jeg vil anbefale om man har noe ambisjoner i hundesport. Bichon utgår på bjeffingen. Det er (heldigvis!) forskjell på raser, og det er en grunn til at noen raser går igjen, på godt og vondt. Av gruppe 1 har du jo colle, lang- og korthår. Det har vært noe mentale svakheter på dem, men jeg har inntrykk av at det bedres. Det er himla mye røyting og børsting. Og så vil jeg generelt sett fraråde sports/jaktvarianter av rasene. Alle disse er aktive bruksraser som tåler å brukes en god del uten å være hypervarianten. Noen av jaktvariantene har mye stress og dårligere mentalitet. Det er ikke alle som får dem til, og jeg synes helt ærlig at de bør være hos noen som jakter, eller minimum satser mye på hundesport.
    • Hahaha! Har tenkt lenge for å klare komme på noen raser å supplere med. Det er alltid golden, labrador og springer som foreslås, fordi de er hva de er, og de andre rasene er det ikke.  Det ble vanskelig. Raser med masse, tykk pels vil ikke jogge i varmen, så pyrineer og eurasier utgår på det.  Bichon? De individene jeg har møtt har vært fine og gitt et inntrykk av rasen som fin. Jeg kommer heller ikke på flere raser som passer alle kriteriene like godt som de Simira nevner.  Aldri hørt om en kjip labrador, men det ble avlet noen lite rasetypiske og dårlige golden under store popularitetsbølger, og det finnes visst sure og gretne springere også. Velg oppdretter med omhu.    Edit: "retrieverne" ville jeg unntatt Nova Scotia Duck Tolling, Curly Coated og Chesapeak Bay fra. De to første er ihvertfall noe annet enn typisk lab og golden. Nervøsitet blant første, vokt på andre. Siste er jeg usikker på, men den er sjelden, og det er sikkert en grunn til det. 
    • Jeg er enig med resten. Om man har økonomi selv til dekke mye er det jo veldig bra!   Dyrlege prisene har økt ganske så mye de siste årene da så det jeg betalte for operasjon av kreft kul i 2016 til forrvge hunden min var ca det samme jeg nylig betalte til hun jeg har nå for ørerens under lett bedøvelse og blodprøve 11300-,   Jeg har ikke økonomi til ikke ha forsikring med de prisene som er nå. Har hatt Agria siden 2006 og er godt fornøyd med de.Har ikke brukt de så alt for mye men,endel har det jo blitt. Årssummen øker jo jevnt og trutt der også selv om rasen jeg har ike er den dyreste forsikre. Var på litt over 4000,- for 8 år siden nå er den på 8000,-
    • Med tanke på ønske om terapihund, hundesport og familieliv så tenker jeg jo at retrieverene, eventuelt engelsk springer spaniel eller storpuddel, er generelt gode alternativer. Husk også at barn under 16 ikke skal ha selvstendig ansvar for hund. Det er litt rom for tolkning der, men jeg ville ihvertfall gjort en seriøs vurdering på hvordan barnet vil takle og håndtere en uventet situasjon på tur, om hunden kommer seg løs og skremmer noen, blir angrepet av en annen hund, jager vilt e.l.
    • Hei! Vi er en familie på 6, 4 barn fra 15år til 1år. Jeg er hovedsakelig den som har lyst på hund, og det vil nok jeg som hovedsakelig har ansvar for både luftig og trening. Håper også at de to eldste på 15 og 12 skal kunne lufte uten problem. Jeg har tidligere hatt flere hunder i hus, blant annet Border Collie, Rottweiler, Dobermann-blanding og Chihuahua. Jeg trives nok best med hunder i gruppe 1, men ønsker meg nå noe mer stødig, uten for mye risiko for mentale brister, vokt osv.  Jeg kommer nok heller ikke til å være like aktiv på trenings fronten, selv om jeg har et ønske om både lp og agility på hobbybasis.    Hunden vil hovedsakelig være familiehund, og være en del av hverdagskaoset, med masse lek og moro, følging på fotballtreninger, en joggetur i ny og ne, lengre turer i helger. Min store lidenskap er hund, så mentalttrening vil bli lagt inn litt hit og dit innimellom.    Den må tåle besøk, nye situasjoner og helst ikke ty til bjeffing ved hver minste ting. Vet at dette er ting som også må trenes på, men ønsker en rase der det er 90% sjanse for å lykkes enn 10%. Hvilke raser tenker dere kan passe inn hos oss? Har også en drøm om å utdanne denne hunden til terapi hund, men det vil tiden vise.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...