Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tidi er ganske glad i stemmen sin. Om jeg løper så bjeffer hun masse, og de siste gangene vi har sett på agility, så bjeffer hun en del på hundene som går i banen. Vi har ikke trent så mye agility, men allerede nå når vi kun trener fremadsending og tunnel har hun begynt å bjeffe en del.

Hvordan får man en hund som ikke bjeffer i agility?

Jeg tenker kanskje jeg kan prøve å først gi beskjed om at hun ikke skal bjeffe, og deretter om hun ikke hører hive henne i bilen kanskje? Men vil hun forstå?

Skrevet

Tidi er ganske glad i stemmen sin. Om jeg løper så bjeffer hun masse, og de siste gangene vi har sett på agility, så bjeffer hun en del på hundene som går i banen. Vi har ikke trent så mye agility, men allerede nå når vi kun trener fremadsending og tunnel har hun begynt å bjeffe en del.

Hvordan får man en hund som ikke bjeffer i agility?

Jeg tenker kanskje jeg kan prøve å først gi beskjed om at hun ikke skal bjeffe, og deretter om hun ikke hører hive henne i bilen kanskje? Men vil hun forstå?

Jeg vet ikke, men tenker at det ikke er så dumt å hive henne i bilen med en gang jeg. Bjeff = bilen. Blir sikkert innmari kjipt og kjedelig til å begynne med, blir lite trening og mye gå frem og tilbake, men tror du vil få mye igjen for det senere. Trente LP med ei som hadde en stor hund som bjeffa mye, hun begynte med det og fikk kontroll på galskapen ganske kjapt. Kjedelig var det jo i starten, hun kom inn og var inne i 10 sek, så var det ut i bilen. Så var det å prøve seg igjen 10-20 min senere, inn i 10 sek, så ut igjen fordi han bjeffet. Nå når han prøver seg så sier hun bare "åh, så du vil til bilen...?" i litt sånn halvmørk stemme, så samler han seg ganske bra sammen. Og denne var ille altså!

  • Like 1
Skrevet

utenfor banen når andre hunder går: Gå langt nok fra banen til at du ikke får bjeffing å nærm deg gradvis til hunden klarer å være stille.(kinderegg)belønn så lenge hunden klarer å være rolig og stille. Jeg lar ikke mine hunder se på, om de ikke er rolige(4 føtter i bakken, og kan få kontakt) og stille, blir det syting,bjeff etc så går jeg unna evt setter i bilen. Belønner all adferd jeg vil ha. Bruk tid og tolmodighet uten for banen, lønner seg i lengden!

på banen: Gjør øvelsene så enkle, og korte økter at bjeffinga ikke rekker å komme. Gå inn på banen, er hun stille = belønning. er hun ikke stille før dere er inne, får hun ikke begynne engang.

siden du allerede er i startfasen tror jeg det er slik jeg ville jobbet ivartfall. Om hunden skal bjeffe, kan du gå av banen igjen å om hun da er stille prøv å gå inn å gjør noe enkelt.

Stille = Se på agility/gå agility Bjeffing= Får ikke se/Må gå av banen/ i bilen/får ikke gå agility.

  • Like 3
Skrevet

Tusen takk for tips! :)

En del av problemet er jo at hunden er løs når man trener agility, og hun bjeffer nesten alltid akkurat i det jeg slipper henne løs til hun på en måte har fått bjeffet fra seg. Det er alltid slik på tur også. Kanskje jeg kan jobbe med det på tur og da? Bånd på når hun bjeffer?

  • Like 1
Skrevet

Er ikke det en metode som går ut på å lære hunden forskjellen i å være stille og å bjeffe? Det virker ikke som de alltid skjønner selv at de faktisk bjeffer og lager lyd, det kommer så automatisk. Men jeg har flere ganger lest at man kan benytte metoden som først går ut på å lære hunden en bjeff-kommando. Det er jo veldig lett å lære en hund...

Så, når det er lært inn godt, legger du på en "stille" kommando når hunden akkurat har avsluttet bjeffingen og har vært stille noen sekunder. Da skal hunden om litt skjønne forskjellen på "bjeffe" og "stille". Og øver man godt på det, skal jo hunden lystre når man entrer banen før en agilityrunde eller annen trening og sier "stille" kommandoen... :- ) I teorien altså.

Jeg synes personlig denne metoden er litt nifs fordi..jeg mener, man vil bli kvitt bjeffingen, og så skal man lære hunden å bjeffe først??? Men jeg har lest dette flere steder og mange ganger, så det må åpenbart være noe i den metoden. Hunden lærer altså en solid "stille" kommando ved å vise den forskjellen på bjeffing og taushet "by learning by doing".

Skrevet

Jeg har hørt om dette jeg også @MiO. Problemet er at jeg også har lært at om du lærer en hund som er glad i å bjeffe å bjeffe, så drar de det ofte frem frivillig selv i tide og utide. Men man kan vel hoppe rett på å lære de å være stille. Belønne de sekundene de er stille, og etterhvert legge på en kommando.

Skrevet

Kan bare legge til at min bjeffer når han vil ha oppmerksomhet på et eller annet vis etter at jeg lærte han å bjeffe. Var aldri lyd i dyret før det. Nå bjeffer han hvis han vil ha mat og vi ikke tar hintet, hvis jeg feks. hiver ball til han ute og plutselig tar opp ballen og ikke vil hive mer så kan dyret bjeffe. Sier jeg at vi skal ut på tur og det ikke skjer fort nok eller at jeg ikke reiser meg fort nok så ja da bjeffer dyret. :blink:

Skrevet

Tusen takk for tips! :)

En del av problemet er jo at hunden er løs når man trener agility, og hun bjeffer nesten alltid akkurat i det jeg slipper henne løs til hun på en måte har fått bjeffet fra seg. Det er alltid slik på tur også. Kanskje jeg kan jobbe med det på tur og da? Bånd på når hun bjeffer?

Jeg har ikke helt samme problem, for Aiko bjeffer ikke, men hun blir helt vill i fletta da vi kommer tilbake fra tur og de slippes inn i hagen, og skal herje og mase med Imouto. Det er ikke lov, så hun må kontrolleres. Jeg jobber med det sånn at hun må gå pent fot inn i hagen og legge seg ned. Deretter koser vi litt rolig, og hun får reise seg. Så tusler vi litt rundt og er rolig, og så "slipper" jeg henne. Nå har vi kommet så langt at hun nesten alltid legger seg ned når hun får beskjed om det dersom hun blir litt for heit, og det er jeg ganske fornøyd med, altså. Ser for meg at vi i framtida er på en lydighetskonkurranse og hun blir gøyal igjen, men smeller ned i dekk når hun får beskjed. Det hele dreier seg om kontroll og det å beherske seg.

Sånn der bæljebjeffing er forferdelig, så dersom dette er et mønster du ser gå igjen i flere situasjoner, ville jeg jobba ro og kontroll og for å dempe forventningene. :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har hørt om dette jeg også @MiO. Problemet er at jeg også har lært at om du lærer en hund som er glad i å bjeffe å bjeffe, så drar de det ofte frem frivillig selv i tide og utide. Men man kan vel hoppe rett på å lære de å være stille. Belønne de sekundene de er stille, og etterhvert legge på en kommando.

Jeg har motsatt erfaring - min bjeffer ble mye lettere å kontrollere ift. lyd da jeg lærte inn bjeffing på kommando. Det var lett å overføre den stillekommandoen til andre situasjoner.

Skrevet

Virker som det er ulike erfaringer med å lære hunden å bjeffe og deretter legge kommando på det. Men i frykt for at min bare bjeffer mer så tror jeg at jeg lar vær å trene det inn med det første, og heller prøve noen av de andre metodene.

Bare til å komme med andre tips også :) Hun er veldig stille inne, uten om akkurat nå som jeg tror hun er i spøkelsesperioden. Og heldigvis er hun ikke en pipehund, jeg hater pipehunder! Da tar jeg heller bjeffing altså.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Å lære hunden stillekommando er jo greit nok, og lurt å gjøre uansett. Men hylebjeffing i agility dreier seg vel mer om stresslyd og forventning? Er det ikke da en ide å heller fokusere på å ha hunden i rett modus? Legge den ned og roe ned så den er på rett nivå, jobbe mye med å dempe stress og heller ha veldig god tid på fremgang i selve hinder- og handling-treninga?

Skrevet

Tidi er ganske glad i stemmen sin. Om jeg løper så bjeffer hun masse, og de siste gangene vi har sett på agility, så bjeffer hun en del på hundene som går i banen.

Når "verstingene" på lyd er i banen så tar jeg Lykke i bilen. Trener kun parallelt med hunder med lite lyd sånn at hun får mange opplevelser der hun lykkes. :)

  • Like 1
Skrevet

Cavalieren min begynte med stressbjeffing ganske kjapt i agility, men der var det superkonsekvent at 1 bjeff = ut av banen og sitte og vente. Hadde ikke bil å putte henne i, men bare konsekvent avbryte og gå vekk fungerte kjempefint. Nå var ikke hun spesielt bråkete ellers, så er nok verre med hunder som alltid er glad i stemmen sin.

  • Like 1
Skrevet

Å lære hunden stillekommando er jo greit nok, og lurt å gjøre uansett. Men hylebjeffing i agility dreier seg vel mer om stresslyd og forventning? Er det ikke da en ide å heller fokusere på å ha hunden i rett modus? Legge den ned og roe ned så den er på rett nivå, jobbe mye med å dempe stress og heller ha veldig god tid på fremgang i selve hinder- og handling-treninga?

Jo, men det er jo rart at hun skal ha så mye forventninger og stresse sånn når vi knapt har trent agility. I såfall er det bare det å bli sluppet løs som er forventningen og det som stresser henne. På tur så bjeffer hun bare de først metrene, så gir hun seg. Men på agilitytreningen sist holdt hun på ganske lenge.
Skrevet

Jeg tror også at bjeffingen skyldes forventning og muligens et litt høyt stressnivå. Å jobbe med bli-øvelser som sitt og dekk i slike situasjoner KAN være gunstig for enkelte individer, men hos andre kan det å MÅTTE sitte/ligge i ro bare føre til at stressnivået øker og hunden blir om mulig enda mer "eksplosiv"/giret når den så får frisignal.

Skal du jobbe med disse øvelsene i håp om å roe ned hunden er det veldig viktig at du leser den godt nok, slik at du ikke BARE forsterker adferden å sitte/ligge, men også sinnsstemningen/følelsene hos hunden :)

Å hive hunden i bilen når den bjeffer krever en enormt god timing skal det ha noen effekt. Det er tidkrevende og du må ALLTID gjøre det når bjeffingen oppstår. Vær konsekvent.

Jeg tror jeg ville hatt hunden i bånd idet du går inn på banen og oversett evt. bjeffing. Forsterk all ønsket adferd. Jobb flere økter med bare det å nærme seg banen. Sett så hunden foran en tunnell (siden det er det hinderet dere jobber med). Bjeffer den, tar du tak i båndet og går noen meter rolig bort fra tunnellen. Igjen; belønn hele tiden når hunden er rolig. Kjør noen repetisjoner uten å la hunden få løpe gjennom tunnellen.

Når hunden nå kan gå fra bilen og inn på banen, samt stilles foran tunnellen uten lyd, kan du belønne ved å la den få gå hinderet.

Vær forsiktig med bruk av leke under slik innlæring da dette kan høyne intensitetsnivået og senke terskelen for bjeffing.

Jeg ville dog ikke vært så bekymret for denne bjeffingen så lenge det ikke går på bekostning av konsentrasjon og innlæring. Har du en agilityhund med lav terskel for å bjeffe er det veldig vanskelig å trene dette bort. Dette fordi du må være dønn konsekvent, og er du midt i et løp og det kommer noen bjeff er det selvforsterkende for hunden å få lov til å fortsette på neste hinder. Dog kan man lure på om hunden, som en annen nevnte over her, tenker over at den faktisk bjeffer...

  • Like 1
Skrevet

Takk for tips! Jeg har tenkt en del på at det blir veldig tungvindt å ta henne i bilen hele tiden, men det å bare ta henne bort fra banen i bånd litt tror jeg også kan hjelpe :)

I går på agilitytrening var hun mye bedre. Hun bjeffet litt, men ikke i nærheten av så mye som hun gjorde sist :) Hun bjeffet også mindre i det jeg slapp henne løs :)

Skrevet

Min ene bjeffer når hun synes ting er morro, hun er allerede en dempet hund og det er ikke snakk om å prøve å få henne til å bjeffe mindre. Hennes sjeldne bjeffing er et godt tegn.

Sheltien bjeffer av stress og frustrasjon, han bjeffer hvis jeg er usikker og ikke gir han klare beskjeder og han bjeffer hvis han feiler...han bjeffer også hvis jeg er for treig. Lærer jeg meg til å gjøre ting skikkelig, så holder han munn... men han knurrer fremdeles i slalomen, fordi han ikke kommer fort nok frem :P :P

Skrevet

I dag på trening var det mye bedre. Hun var ikke løs da riktignok, kanskje det hjalp på. Hun var mindre stresset og fiksert på de andre hundene som gikk agility også :) I det siste bjeffer hun også mye mindre når hun blir sluppet løs.

Men jeg merket at da hun fikk lekebelønning (dralek) så kom bjeffingen igjen. Noen tips?

Skrevet

I dag på trening var det mye bedre. Hun var ikke løs da riktignok, kanskje det hjalp på. Hun var mindre stresset og fiksert på de andre hundene som gikk agility også :) I det siste bjeffer hun også mye mindre når hun blir sluppet løs.

Men jeg merket at da hun fikk lekebelønning (dralek) så kom bjeffingen igjen. Noen tips?

godbitbelønning roer henne ned, så bruk det? :)

om så for en periode at lekebelønning drar henne veldig opp hadde jeg roet det ned rett og slett, bruk fremadsending skål f.ex

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...