Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips til å roe ned hund som blir veldig heit av lek!


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

Jeg ville bare dele en erfaring jeg har gjort meg ang. hunder som blir veldig heit i toppen når det kommer til lek.

Jeg har en schäfer som jeg har jobbet mye med lekeutvikling fra hun var valp. Derfor er lek i hennes øyne den beste belønningen i hele verden. Jo heftigere lek, jo større verdi for henne. Hun har høy byttedrift og jaktlyst og blir fort kokt i toppen på lek som jaktlek og kamplek. Dette har ført til at bruk av lek i treningen har gjort den svært lite effektiv. Hun har blitt høyt i stress og evner ikke å tenke klart eller utføre øvelser hun kan. Hun har gjort øvelsene sånn halvveis samtidig som det har kommet MYE lyd. Schäfer og lyd er jo ingen hemmelighet, men jo høyere hunden er i stress, jo mer lyd kommer det. Hun blir også fortere frustrert når hun er så høyt oppe.

Treningene har derfor vært veldig av og på ift. om vi faktisk har fått jobbet noe skikkelig og at hun har hatt framgang. Det har vært veldig frustrerende for meg, fordi hun er en så smart hund. Det er kjedelig at noe så bra som en belønning av høy verdi skal ødelegge for treningen. Det har i stor grad ført til at jeg har lagt lek som belønning litt på hylla og bare brukt godbiter. Siden hunden min har allergi, har dette ført til at hun KUN kan få tørrfôr som godbiter. Selv om hun er et matvrak av dimensjoner, så blir det fort kjedelig for henne når vi trener på vanskelige ting eller utholdenhet. Selv om jeg kunne ha brukt godbiter av bedre kvalitet på henne, ville det fortsatt være trist å legge bort lekingen, da det i flere øvelser er mer praktisk å bruke lek som belønning.

Jeg tok dette opp med instruktøren, for hun har jo sett hvordan vi har slitt med denne balansen med å holde et jevnt og bra stressnivå gjennom treningen. Hun gav meg noen tips som kanskje kunne hjelpe, og de vil jeg dele med dere. Det er kanskje flere her inne som har samme problemet som oss.

Jeg bestemte meg for at jeg ville trene fri ved fot med Nemi. I det hun kommer ut av bilen, er hun allerede begynt å bli litt heit, fordi hun har store forventninger til treningsplassen. Så vi starta med et minigodbitsøk. Type 5-6 tørrfôrkuler på bakken. Bare av å bruke nesa litt, så ser jeg fort at hun blir roligere i kroppspråket. Vi tar noen repetisjoner med fvf og leker på de beste repetisjonene. Rett etter lek, gir jeg henne et minigodbitsøk. Hiver på flere godbiter om jeg ikke ser at hun roer seg. Som regel trenger jeg ikke mer enn 5-6 godbiter. Det tar ikke mange sekundene før hun har funnet dem. Så venter jeg på at hun skal ta kontakt igjen, og vi starter treningen.

Helt i begynnelsen har jeg leke av relativt lav verdi for henne og gir ikke alt. Jeg oppfører meg relativt kjedelig i kampleken, det er fortsatt nok til at hun tenner på leken. Godbitsøk etter hver lekeøkt, samt før og etter hun skal i bilen.

Dette har gjort underverker for oss! Hun holder et jevnt stressnivå hele økta og har god framgang og konsentrasjon. I tillegg er det ikke en lyd i henne i det hele tatt!

Jeg er så glad for at det ikke skulle mer til enn små tiltak for å kunne bruke lek som belønning uten at det gikk ut over resten av treningen.

I går prøvde jeg med doggie-zen(noe hun eeeeeelsker) med en figurant som fikk leke med henne. Hun som lekte med Nemi, gav alt, og Nemi ble tydelig ganske heit av den leken. I og med at vi senere tenker å prøve oss i IPO, prøvde jeg å kommandere slipp og kom på 6-7 meters avstand mens hun var i full lek med figuranten. Hun slipper og kommer som ei pil bort til meg. Jeg gir henne et lite godbitsøk og tar opp igjen treningen. Normalt sett er det nok at hun VET at en person er doggie-zen med leke, for at hun da blir ukonsentrert og stressnivået stiger. Men hun jobba knallbra. De små gobitsøkene har gjort underverker for oss. Såpass bra at jeg føler jeg må dele det med andre. For det er utrolig frustrerende når du vet at du har en ferrari av en hund, men som bare kan bli litt heit. Hun trenger bare litt hjelp for å avreagere. Hun er normalt sett flink til det i hverdagen og er på ingen måter en stressa hund. Men treningssituasjonen bygger veldig mye forventninger for henne.

Så ja, flere som har eller har hatt slike problemer? Hvordan har dere evt. løst dette?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nemi har hatt en stor endring. jeg så det tydelig i går. Kjempegøy å se progresjonen - og det er så givende å finne de små nøklene og verktøyene som skal til for å løse slike problemer.

Og si ifra hvis du trenger mer figuranter - leke med schäfer er gøy. ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og si ifra hvis du trenger mer figuranter - leke med schäfer er gøy. ;)

Tror ikke Nemi sier nei-takk til en privat lekefigurant! Hun har jo tidligere vært ca null interessert i å leke med andre mennesker, så dette er bare positivt på flere måter for oss :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...