Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Plutselig har han begynt Ã¥ bli redd for dyna vÃ¥r(!), sofaputer om vi flytter pÃ¥ dem, fitnessballen min som ligger pÃ¥ stua, dunjakka og alt mulig som rører seg inne. 

 

Jeg mener Ã¥ huske at gammelhunden fikk noen sÃ¥nne tak i ettÃ¥rsalderen men ikke i sÃ¥nn grad. 

Og lapphunden som skal være sÃ¥ modig av seg!  :|

Vi synes ikke synd pÃ¥ han, og dikker ikke altsÃ¥. Han MÃ… faktisk gÃ¥ forbi den ballen og dyna flytter vi IKKE pÃ¥ om den henger ut forbi "stien" hans pÃ¥ rommet 

 

Er det vanlig, vil det gå over? Er det noe vi kan gjøre?

Skrevet

Terho hadde en periode hvor han var hylende redd visse ting. Hvis vi f.eks møtte på en brannhydrant var det så ille at enten måtte jeg gå omvei, eller bære han, for han låste seg helt og hyyyylte om jeg dro han med meg, hyyyylte når jeg løfte than også! Endte opp med at jeg satte han fra meg, og gikk bort og "koste" med brannhydranten og ga den godbiter. Tok vel 10-15 minutters tid så var den grei alikevel gitt!

Skrevet

Hvor gammel er han?

Gira er ca 15mnd og hun er også litt skvetten for tiden.. blir plutselig redd for noe når vi er på tur, alt fra bøtter som ligger og slenger til presenninger. På kvelden er skyggene våre litt skumle.

Jeg regner med det går over, er ikke så bekymra for det ;)

Somregel stopper jeg bare opp ved tingene hun blir redd, så snuser hun på det også er det greit ;)

Skrevet

Gratulerer, hunden din har nÃ¥ kommet inn i spøkelsesalderen. 

 

Falcon er sånn enda, men han er mer på mennesker enn døde ting. Var en periode jeg måtte gå gjennom hver eneste busk for å sjekke om det kunne være noe inne i der som Falcon ville dødd av redsel for. Plastposer og den slags.

 

Sånn jeg gjorde (med døde ting) var å ignorere. Hvis vi gikk langs en vei og dyret så noe der fremme som var litt skummelt, noe som oftest var bøyer i vannet eller lastebiler med store dekk, så stanset jeg opp. Ikke lenge, men nok til at han roet seg littegran. Deretter gikk vi mot stedet, bare på andre siden av veien. Da vi kom til tingen som var litt skummel stanset vi opp igjen. Om han var kjemperedd gikk vi bare videre uten "no further ado". Dersom han var litt nysgjerrig, så lot jeg han oppsøke gjenstanden uten å legge så mye i det. Dersom han luktet fikk han skryt, dersom han ikke gjorde det gikk vi videre.

 

Recap: Den eneste gangen jeg gjorde noe annet enn å ignorere verbalt og fysisk, var når han sjekket ut at gjenstanden var helt okei.

 

Vet ikke om det er etter boka eller ei, men har funka pÃ¥ Falcon i det minste  :)

Skrevet

Gratulerer, hunden din har nå kommet inn i spøkelsesalderen.

Falcon er sånn enda, men han er mer på mennesker enn døde ting. Var en periode jeg måtte gå gjennom hver eneste busk for å sjekke om det kunne være noe inne i der som Falcon ville dødd av redsel for. Plastposer og den slags.

Sånn jeg gjorde (med døde ting) var å ignorere. Hvis vi gikk langs en vei og dyret så noe der fremme som var litt skummelt, noe som oftest var bøyer i vannet eller lastebiler med store dekk, så stanset jeg opp. Ikke lenge, men nok til at han roet seg littegran. Deretter gikk vi mot stedet, bare på andre siden av veien. Da vi kom til tingen som var litt skummel stanset vi opp igjen. Om han var kjemperedd gikk vi bare videre uten "no further ado". Dersom han var litt nysgjerrig, så lot jeg han oppsøke gjenstanden uten å legge så mye i det. Dersom han luktet fikk han skryt, dersom han ikke gjorde det gikk vi videre.

Recap: Den eneste gangen jeg gjorde noe annet enn å ignorere verbalt og fysisk, var når han sjekket ut at gjenstanden var helt okei.

Vet ikke om det er etter boka eller ei, men har funka på Falcon i det minste :)

Litt OT men hva gjør du når han reagerer på mennesker Tommy? Samme problemet her :)

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Skrevet

Litt OT men hva gjør du når han reagerer på mennesker Tommy? Samme problemet her :)

Sent from my iPad using Tapatalk HD

 

Mye forskjellig, men jeg har ikke funnet noe som funker ordentlig enda. Skal på kurs i kveld, så forhåpentligvis får jeg noen innspill da.

 

Jeg presser han iallefall ikke. Om han vil hilse på noen prøver jeg heller å presse de til å hilse på han :P Som regel blir folk redde når han starter å bjeffe, for han er tross alt SVÆR. Om noen kommer bort til oss for å spørre om de kan hilse, som gjerne er barn, så sier jeg at det går greit dersom han kan ta initiativ selv. Noen ganger tar han initiativ, andre ganger ikke. De gangene det ikke går så går vi videre. De gangene det går bra skryter jeg uhemmet. Når han skal ha fysisk kontakt utover litt snusing så blir vi der til han eller de som hilser blir lei.

 

Tror han har blitt bedre med barn i det minste, men så kan det brått være en dag hvor alt blir "reversert" og vi må starte på nytt igjen.

 

 
Edit: OT: Det verste som er, er voksne som prøver å ta kontakt med han bakfra. Som regel kommer de overraskende både på meg og han. Og da går det ALDRI bra. De fleste gir seg der og da, men enkelte ganger han folk fulgt etter på en måte. Da sier han ikke i fra, men gir en kraftig advarsel. Noe som ender opp med en skyllebøtte som regel. Enten den ene eller andre veien.
 
Utenom det så må jeg si at barn generelt er mye flinkere med dyr enn voksne. Sånn helt utrolig. Må virkelig spise ordene mine om at barn ikke har noe å gjøre med å gå tur med bikkjer altså.
  • Like 2
Skrevet

Han er 13 mnd og jeg er innmari glad for Ã¥ høre at dette gjelder flere! 

Han skal mentalbeskrives til vÃ¥ren og jeg sÃ¥ bare sÃ¥nn passe frem til det mÃ¥ jeg innrømme. Men da er det altsÃ¥ hÃ¥p for oss! 

Heldigvis er han tøffere ute enn inne. Ute kan vi klappe pÃ¥ en kjempefarlig statue og da hilser han pÃ¥ den. (tisser gjerne ogsÃ¥ litt pÃ¥ den faktisk) Men den dyna..nei den liker vi IKKE. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...