Gå til innhold
Hundesonen.no

Roligere når kun én er hjemme


Gjest
 Share

Recommended Posts

Det er en finurlig greie Meesha har, som jeg funderer litt på. Han er rett og slett mye mer gira og "up there" når både samboeren min og jeg er hjemme.

 

Når bare jeg er hjemme, ligger han enten i sofaen, under stuebordet eller i senga si og sover, slapper av eller tygger på en leke. Innimellom kommer han bort til meg, blir klødd litt i nakken, og om jeg vil kose sitter han på fanget mitt en stund. Reagerer fint lite om jeg går rundt mellom rom, vil kanskje være med på do en gang, men stort sett er han "umerkelig".

 

Når bare samboeren min er hjemme, ligger han som regel i sengen vår på soverommet og sover eller slapper av, eller trør rundt og tygger på en leke.

 

Når vi begge er hjemme, derimot, er det mye mer "liv" i han. Det går spesielt ut over samboeren min. Han tygger på buksen hans, biter han i armene, hopper oppetter beina hans når han går osv. Jeg har sagt til sambo at han må sette litt tydeligere grenser for hva som er greit og ikke, for når han begynner sånn er det alltid jeg som må gå bort til hunden og geleide han til plassen sin evt. til time-out på soverommet, for det er liksom meg han hører mest på. Om en av oss går ut av stua og lukker døra bak oss, står Meesha ved stuedøra og venter evt. begynner å pipe masse. Dersom vi sitter i sofaen skal Meesha "alltid" være oppå samboeren min og bite han i armene.

 

Jeg skjønner ikke helt dette. NÃ¥r han bare er med én av oss, er han kjemperolig og veldig lettvint (hvertfall med meg, og sÃ¥nn jeg har skjønt sambo er det ikke noe problem nÃ¥r han er alene med han). NÃ¥r vi begge to er hjemme, er det rett og slett litt plagsomt. 

 

Hva kan grunnene til dette være? Burde jeg snakke med min samboer om at han også må vise hunden tydeligere hvordan man skal oppføre seg (ikke bare dytte han ned fra sofaen, men vise han til plassen sin og be han legge seg når han blir irriterende)? Er "legg deg" og time-out en fornuftig måte å korrigere på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg veit ikkje heilt, men vår yngste har og ei "greie" med forskjellig oppførsel etter kven han er med.

 

Så lenge eg er heime er han rolig og grei, men om sambuaren min er aleine med han kan han visst vere ganske så plagsom og urolig. (Han er forøvrig rolig når han er heime aleine utan folk.)

Når sønnen min er heime er han konsekvent ekstremt glad, heile dyret strålar. Kan vere noko intenst opptatt av han men er generelt grei.

 

Min eigen lille tolkning av det er at pluttemannen har absolutt minst med han å gjere, så han har muligens ikkje fått lært inn "av-knapp" i lag med han?

Når pluttesønnen er her så skjer det derimot meir, heile "flokken" er samla, og han og guten er rett og slett bestevenner. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...