Flere hunder samtidig

[SunsetYang]

Er det noen som har erfaringer å dele rundt det å ha flere hunder samtidig? Hva vil dere si er den største forskjellen på å ha 1-2 og 3-5 hunder samtidig? Er mest interessert i tanker rundt mellomstore/store raser, med høyt aktivitetsnivå - som også krever mye mental stimuli.

Hvordan er det å ha flere unghunder samtidig? Eller flere "gamlinger"? Er det enklere om man holder seg til én rase, eller er det likt om man har f.eks. fire hunder av forskjellige raser? Er det mye styr og stress og ha tisper og hanner samtidig (mtp løpetid)? Hvordan er det å ha flere hunder, og så få et kull oppi det hele? - Beundrer de som driver oppdrett, virkelig.

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

[ceccy]

Jeg har 3 dalmtinere og 1 border collie 2 tisper og 2 hanner og de 2 yngste er kullsøsken ...

Hvordan jeg synes det er ... Vel, er det kun jeg som skal på tur, blir det to turer i steden for en da jeg ikke føler meg komfortabel med å gå med 4 hunder samtidig! Skal jeg trene f. eks lydighet, pleier jeg å ta med alle og prøver å trene alle noen minutter hver.

I forhold til løpetid, merker jeg ikke så mye til det før stådagene, men under stådagene er det en del sutring ... Er vi her, har vi alle hundene sammen og er vi ikke her, har vi hannene oppe på et eget rom og jentene nede i stuen og dører i mellom er lukket.

Har bare hatt ett kull og da var det bare 2 hunder her fra før og det gikk veldig bra. Blir spennende å se hvordan det går når neste kull kommer

[SunsetYang]

Jeg har 3 dalmtinere og 1 border collie 2 tisper og 2 hanner og de 2 yngste er kullsøsken ...

 

Hvordan jeg synes det er ... Vel, er det kun jeg som skal på tur, blir det to turer i steden for en da jeg ikke føler meg komfortabel med å gå med 4 hunder samtidig! Skal jeg trene f. eks lydighet, pleier jeg å ta med alle og prøver å trene alle noen minutter hver.

 

I forhold til løpetid, merker jeg ikke så mye til det før stådagene, men under stådagene er det en del sutring ... Er vi her, har vi alle hundene sammen og er vi ikke her, har vi hannene oppe på et eget rom og jentene nede i stuen og dører i mellom er lukket.

 

Har bare hatt ett kull og da var det bare 2 hunder her fra før og det gikk veldig bra. Blir spennende å se hvordan det går når neste kull kommer

Dalmiser er såå fine <3

Er det ikke litt sånn at om man har to unge samtidig, så girer de opp hverandre og blir vanskeligere å trene? Kontra at man venter med å anskaffe en valp til de andre har passert tre år?

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

[SunsetYang]

Fint at bare den ene linja av svaret mitt ble med da får ikke til å redigere fra mobil:/ Om man har to unge samtidig, vil de ikke gire opp hverandre og bli litt vanskeligere å trene? Kontra at man anskaffer en valp når de andre har passert tre år?

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

[mokken]

Jeg har to aktive kelpier, hannhund f. Aug 2010 og tispe f.jan 2013. Med ujevne mellomrom har vi en herlig engelsk springer spaniel tispe på besøk. Hun sklir rett inn i flokken som om hun hører til her, og har god kjemi med både Harly og Lykke.

Jeg synes "bare" en hund var veldig tomt, og synes at 2-3 er helt perfekt antall. Det går fint an å gå på tur med de samtidig og om jeg skal trene så får de andre pause i bilen mens jeg trener en av gangen.

Ang løpetid så er Harly kastrert og enn så lenge mest opptatt av å leke.

Lykke har kun hatt en løpetid og da hadde hun ingen stådager.

Ang dette med flere unge hunder samtidig så tror jeg det har mye med individer, hva man legger ned av ro trening og oppdragelse, innebygget av knapp og hvor mye hundene får brukt seg ute både fysisk og mentalt.

Harly var veldig aktiv som unghund, og da var det veldig greit å ikke ha flere av samme kaliber

Lykke har en fantastisk avknapp, så det hadde gått fint med flere unghunder som henne.

[Raksha]

Nå har ikke jeg hunder som krever noe særlig mental stimuli. Men har erfaring med flere hunder i det minste. Vi har tre, syns i grunnen det er ganske perfekt antall. Litt krøkkete med tre og barnevogn men det går fint. 4 derimot syns jeg blir for mye. Og det var i grunnen ganske deilig med to da den ene var på ferie.

Sånn turmessig så har jeg ikke store problemer med å gå med tre, hverken løs eller i bånd, litt krøkkete med tre og barnevogn, da foretrekker jeg to. Alle mine tre er/var (mista riesentispa mi for et år siden, og har nå en salukitispe på omtrent samme alder) ganske nære i alder, og det er klart at det merkes i valpe og unghundtiden. Men nå som de er voksne så er ikke det noe problem annet enn at gutta ikke er perlevenner. Men jeg har også sagt, og det står jeg for enda, at jeg aldri skal ha kun valp igjen, jeg skal ha minst en hund i tillegg - for selv om det er styr så har jeg fått utrolig mye gratis med å ha hjelp med oppdragelse og stimuli.

Intakte hannhunder og tisper sammen derimot, det har jeg blitt for gammel til. Jeg orker rett og slett ikke styret. Så her blir det ikke ny hund inn før gutta er gamle og grå og ikke orker å stresse seg opp, og fra da av blir det kun tisper.

[Djervekvinnen]

Jeg har to, og syns det er mer enn nok. Så man er forskjellige.

[Cloudberry]

Ang dette med flere unge hunder samtidig så tror jeg det har mye med individer, hva man legger ned av ro trening og oppdragelse, innebygget av knapp og hvor mye hundene får brukt seg ute både fysisk og mentalt.

Harly var veldig aktiv som unghund, og da var det veldig greit å ikke ha flere av samme kaliber

Lykke har en fantastisk avknapp, så det hadde gått fint med flere unghunder som henne.

Ekstremt viktig dette her.

Her i huset er hundeholdet under konstant revurdering, på grunn av dynamikken mellom mine to. De er jo for det første veldig ulike av natur. I tillegg har ikke mopsen en av-knapp som fungerer når det er andre hunder i nærheten, selv denne hun har bodd med i over 3 år nå. Pinscheren har også vært ganske utfordrende i "flokken" med ganske ekstreme humørsvingninger i forbindelse med løpetida. Under innbildten fløy hun på mopsen for absolutt ingenting. Hun er kastrert nå da, og det hadde vi antagelig gjort uavhengig av mopsen. Men likevel, det var heftig til tider med de to sammen.

Jeg tror nok aldri jeg skal ha to hunder samtidig igjen. Da skal jeg isåfall vite 100% hva jeg går inn i mtp individer, og hundene skal være av samme rase Men i utgangspunktet har jeg bestemt meg for aldri å ha to stykker samtidig igjen. Men så er ikke jeg så dedikert og dyktig hundeeier som mange her inne da

[SunsetYang]

Jeg har to aktive kelpier, hannhund f. Aug 2010 og tispe f.jan 2013. Med ujevne mellomrom har vi en herlig engelsk springer spaniel tispe på besøk. Hun sklir rett inn i flokken som om hun hører til her, og har god kjemi med både Harly og Lykke.

Jeg synes "bare" en hund var veldig tomt, og synes at 2-3 er helt perfekt antall. Det går fint an å gå på tur med de samtidig og om jeg skal trene så får de andre pause i bilen mens jeg trener en av gangen.

Ang løpetid så er Harly kastrert og enn så lenge mest opptatt av å leke.

Lykke har kun hatt en løpetid og da hadde hun ingen stådager.

Ang dette med flere unge hunder samtidig så tror jeg det har mye med individer, hva man legger ned av ro trening og oppdragelse, innebygget av knapp og hvor mye hundene får brukt seg ute både fysisk og mentalt.

Harly var veldig aktiv som unghund, og da var det veldig greit å ikke ha flere av samme kaliber

Lykke har en fantastisk avknapp, så det hadde gått fint med flere unghunder som henne.

Kan virkelig relatere til det du sier om at det er litt "tomt" med bare en hund. Har jo en BCvalp på snart 8 måneder, men man merker seriøst ikke at han er i huset, han legger seg under et eller annet møbel og sover til vi skal ut igjen han Dessuten skal han kastreres når jeg bare kommer på å ordne det. Samboeren min har begynt å hinte om en hannvalp til, men jeg har så langt satt ned foten rett og slett på grunn av alderen til Yang. Men må innrømme at jeg smelter litt når han kommer med lange bildeserier av små søtinger!

Nå har ikke jeg hunder som krever noe særlig mental stimuli. Men har erfaring med flere hunder i det minste. Vi har tre, syns i grunnen det er ganske perfekt antall. Litt krøkkete med tre og barnevogn men det går fint. 4 derimot syns jeg blir for mye. Og det var i grunnen ganske deilig med to da den ene var på ferie.

Sånn turmessig så har jeg ikke store problemer med å gå med tre, hverken løs eller i bånd, litt krøkkete med tre og barnevogn, da foretrekker jeg to. Alle mine tre er/var (mista riesentispa mi for et år siden, og har nå en salukitispe på omtrent samme alder) ganske nære i alder, og det er klart at det merkes i valpe og unghundtiden. Men nå som de er voksne så er ikke det noe problem annet enn at gutta ikke er perlevenner. Men jeg har også sagt, og det står jeg for enda, at jeg aldri skal ha kun valp igjen, jeg skal ha minst en hund i tillegg - for selv om det er styr så har jeg fått utrolig mye gratis med å ha hjelp med oppdragelse og stimuli.

Intakte hannhunder og tisper sammen derimot, det har jeg blitt for gammel til. Jeg orker rett og slett ikke styret. Så her blir det ikke ny hund inn før gutta er gamle og grå og ikke orker å stresse seg opp, og fra da av blir det kun tisper.

Familien min skaffet Labradorvalp på 1årsdagen min, og etter hun fylte 4 år så var det en del hunder innom som skulle omplasseres, men hadde noen uvaner. Fikk alltid bort uvanene deres, og tror personlig det hadde noe å gjøre med at vi hadde en veloppdragen, voksen hund fra før. Fikk min første egne hund da labradortispa var 7 år, og hun gjorde en god del av jobben med oppdragelsen for meg. Jeg skulle aldri i verden ha hannhund, grunnet dårlige erfaringer med vrange omplasseringshunder og skrekkhistorier fra foreldrene mine Men begynner virkelig å fundere på om det kan gå bra med en hannvalp til når han nærmer seg året - og er kastrert, forutsatt at han ikke plutselig blir så hyper som BCvalper tydeligvis bruker å være...

[Pringlen]

Jeg synes det er veldig kjekt med flere valper/unghunder samtidig når de først er av den aktive sorten. Så kan de herje med hverandre i steden for å finne på faenskap :-P

[MegaMarie]

Jeg har nylig gått gjennom overgangen fra 1 til 2 hunder. Jeg må si jeg egentlig ikke merker stort til forskjellen. Den første hunden min er en papillon, så hun krever jo "ingenting". Den andre er en Australsk kelpie. Det eneste er at jeg orker stort sett ikke å gå på folksomme steder med de begge to i bånd, fordi papillonen er fryktaggressiv mot andre hunder og jager dermed opp kelpien, så vi ser ut som et galehus i passeringer. Men jeg har aldri likt å lufte hundene på sted med mye folk uansett, da jeg liker å ha de løs.

Jeg ser at de har mye selskap i hverandre, leker mye, og det syns jeg er en skikkelig herlig del av hundeholdet jeg ikke ville vært foruten Deilig flokkdynamikk!

[Kaja]

Jeg har hatt fire, og det gikk greit da jeg hadde stort hus med stor hage, samt hundegård. Pluss at mine fire gikk veldig godt sammen. Hadde to av hvert kjønn, alle i forskjellige raser.

Nå har jeg to, som jeg syns er et perfekt antall for en person Lett å gå tur med, lett og ha med seg. For meg er to et perfekt antall men det varierer jo fra person til person. Det var litt godt å bare ha en, men savnet stort sett en til.

[plutte]

Eg har to, og vil nok gjerne ha to framover, men ikkje med same aktivitetsnivå sidan eg ikkje har aktivitetsnivå høgt nok til det. I dag har eg ein bc på eitt år og ein pensjonist, det går heilt greit. Tipper eg ender opp med ein som treng litt aktivitet og ein maskot, gjerne ein omplassert pensjonist til. Dersom eg hadde berre slike som pensjonisten kunne eg sikkert hatt 4-5 stk utan problemer.

[mokken]

Quoten tullet seg til her

@

Dynamikk er kjempeviktig ja! Jeg var veldig bevisst på det når jeg ønsket meg valp i Lykkekullet, jeg ønsket en valp som var ulik Harly mtp eventuelle ressurser og dette med balanse i flokken

[Guest Snusmumrikk]

Jeg har bare to, og har ikke hatt flere heller. Men det holder med to aktive tervhanner. Om jeg bare tenker innendørs, så kunne jeg sikkert hatt 5 stk. Inne er de rolige og oppfører seg uansett. Men både når det gjelder tur og trening holder det med to såpass store og aktive hunder. For det første fordi jeg faktisk skal klare å holde dem igjen og styre dem om det kommer idiotiske løse hunder borttil. Selv om de er lydige og går pent i bånd, så syns jeg man skal klare å holde igjen hundene sine fysisk også. Sånn i tilfelle. Jeg passer iblandt andre hunder, og det går jo helt fint med hunder som passer inn i flokken, men jeg har jo bare to armer.

For det andre holder det med to i trening. Jeg har ikke kapasitet til å trene mer enn to hunder mot konkurranse (med ambisjoner). Egentlig merker jeg at det konkurransemessig blir mest fokus på bare en faktisk. Begge får trening, men jeg klarer ikke satse like mye med begge (konkurranse i lp og bruks).

Men jeg kommer nok heller ikke til å gå tilbake til bare en hund igjen. Jeg trives veldig godt med to Hadde jeg hatt en enklere og mindre rase, så kunne jeg sikkert hatt flere, men jeg har ikke noe behov for mange heller Eller om jeg hadde hatt huskyer og bodd på en egna plass, så kunne jeg også hatt flere. Men ikke i blokk i by.

Edit:

Og jeg er ekstremt glad for at jeg venta med nestemann til han eldste var skikkelig voksen, ferdig med alle perioder i kjønnsmodninga, lydig og enkel i hverdagen. Det gjorde det å få en hund til veldig enkelt. Men jeg liker jo at hundeholdet mitt er enkelt og velordna da

Endret 16. Mars 2014 av Snusmumrikk

[SunsetYang]

Jeg har hatt fire, og det gikk greit da jeg hadde stort hus med stor hage, samt hundegård. Pluss at mine fire gikk veldig godt sammen. Hadde to av hvert kjønn, alle i forskjellige raser.

Nå har jeg to, som jeg syns er et perfekt antall for en person Lett å gå tur med, lett og ha med seg. For meg er to et perfekt antall men det varierer jo fra person til person. Det var litt godt å bare ha en, men savnet stort sett en til.

Jeg har alltid følt at to er perfekt selv. Yang er den roligste valpen jeg noen gang har møtt, hadde jo egentlig forventet en god del mer fart og skøyestreker. Han hadde en periode der han reagerte på spesielle personer og hunder som knurret til oss osv, men dette har forsvunnet. Han tar også mer avstand til Yorkietispa moren min har(tispa har lagt Yang for hat), men en stund lurte jeg virkelig på om jeg hadde begått en stor tabbe i treninga hans et sted. Men en dag begynte han å løfte bakbenet når han tisset, og alt av sånne smånykker forduftet, så lurer på om det bare var hormoner siden han var "uhøflig" i kun en måned ca. Så kjenner jo på det at det hadde vært koslig å hatt en til i hus

[Are]

Her i huset er det 3 hunder. Ei mops tispe på snart 7 år. Hu gjør ikke stort ut av seg og krever fint lite. En vorsteh Hanne som er 2.5 år. Krever meget med fysisk stimuli. Også er det en boxer hann valp her på snart 5 mnd. Samholdet er upåklagelig. Ikke no krangel overhodet. Men de to gutta har enn så lenge litt forskjellige behov. Så lenge de to får dekket sine behov så er det full harmoni.

[Gjest]

Jeg har hatt fra 1 til 4 i huset samtidig, i perioder når jeg har passet andres hunder har her vært opptil 6 hunder.

Jeg har tidligere hatt det meste av alderskombinasjoner, inkl kullsøsken og jevnaldrende fra ulike kull, valper og unghunder, osv. Jeg har ikke harr nevneverdige problemer med de jeg har hatt, de har alle vært venner og vel forlikte.
Nå har jeg tre, derav to kullsøsken på 8 mnd. Og for første gang opplever jeg at de to kullsøstrene ikke har verdens beste kjemi. Så dette har nok mye med individene å gjøre, og der vet man ikke i forkant.
Jeg har tidligere hatt både tisper og hannhunder sammen, men jeg syntes at løpetidene ble et logistikk-styr uten like, så jeg gikk over tol å bare ha tisper.

Av raser har jeg stort sett hatt mosjonskrevende raser som ulike fuglehunder og huskyer, samt labrador, samojed, og nå har jeg irsk-setter og to collier. Vi er mye ute på tur, og i tillegg trener jeg lydighet med mer, med colliene. (både de jeg har og den jeg hadde). Det er en fordel å ha individer/raser som er om ikke helt like, så i alle fall har såpass mange "Likhetstrekk" at det går greit å aktivisere dem sammen. Ellers blir det mye jobb. En periode i livet hadde jeg 4 hunder som av ulike grunner (sykdom, personligheter mm - selv om de var av ganske nærstående raser) krevde veldig ulikt, og DET var et slit. Så selv med like raser kan man være "uheldig" med individenem slik at man ender opp med mye mer enn man hadde tenkt.

[ceccy]

Dalmiser er såå fine <3

Er det ikke litt sånn at om man har to unge samtidig, så girer de opp hverandre og blir vanskeligere å trene? Kontra at man venter med å anskaffe en valp til de andre har passert tre år?

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

Bror og søster her er veldig harmoniske og stort sett rolige inne. Nå har jeg en regel i huset om at lek skjer ute, så ser jeg at de begynner, hiver jeg de heller ut i hagen. Stort sett ligger de i hvert sin sofa og sover alle 4

[Guest lijenta]

For meg så ser jeg en begrensning i om jeg skulle ahtt to eller flere hunder som jeg skulle drevet med forskjellige ting mend. Det siden jeg gjerne vil trene jaktuhund og blir fort borte i 6 til 8 timer i helger også har jeg jobb i hverdagen. Så her blir det to som jeg kan drive på med det samme så dem kan få likt med mosjon og være med der det skjer

[yurij]

Jeg har hatt fra 1 til 4 i huset samtidig, i perioder når jeg har passet andres hunder har her vært opptil 6 hunder.

Jeg har tidligere hatt det meste av alderskombinasjoner, inkl kullsøsken og jevnaldrende fra ulike kull, valper og unghunder, osv. Jeg har ikke harr nevneverdige problemer med de jeg har hatt, de har alle vært venner og vel forlikte.

Nå har jeg tre, derav to kullsøsken på 8 mnd. Og for første gang opplever jeg at de to kullsøstrene ikke har verdens beste kjemi. Så dette har nok mye med individene å gjøre, og der vet man ikke i forkant.

Jeg har tidligere hatt både tisper og hannhunder sammen, men jeg syntes at løpetidene ble et logistikk-styr uten like, så jeg gikk over tol å bare ha tisper.

Av raser har jeg stort sett hatt mosjonskrevende raser som ulike fuglehunder og huskyer, samt labrador, samojed, og nå har jeg irsk-setter og to collier. Vi er mye ute på tur, og i tillegg trener jeg lydighet med mer, med colliene. (både de jeg har og den jeg hadde). Det er en fordel å ha individer/raser som er om ikke helt like, så i alle fall har såpass mange "Likhetstrekk" at det går greit å aktivisere dem sammen. Ellers blir det mye jobb. En periode i livet hadde jeg 4 hunder som av ulike grunner (sykdom, personligheter mm - selv om de var av ganske nærstående raser) krevde veldig ulikt, og DET var et slit. Så selv med like raser kan man være "uheldig" med individenem slik at man ender opp med mye mer enn man hadde tenkt.

Veldig enig. Så lenge alle fungerer som forventet så kan man ha "hur mange som helst". Men,så får man den da,som krever endel ekstra.... Så det er greit å ha i bakhodet når man vurderer èn til: Hva om den neste ikke blir som forventet,orker man fremdeles med/har man kapasitet til alle med sine behov?

[Aymee]

Jeg har bare to - en BC-tispe (tre år) og en AH hannhund. (syv år)

I utgangspunktet trives jeg veldig godt med å ha to hunder - det er litt tomt med bare en og jeg liker at de har hverandre i hverdagen. Det går stort sett veldig greit - inne er de rolige og veloppdragne (Så framst du ikke glemmer en sokk på gulvet... )de er enkle å kontrollere på tur, og nå som borderen har begynt å skjønne at vi ikke skal hilse på alt vi passerer på ski/sykkel, er trening veldig gøy og ikke fullt så frustrerende. Løpetida går også stort sett greit - Delta skjønner ikke sånt, enn så lenge, og Garm holder man sliten og adskilt, så.

Det eneste jeg kjenner på er tidsbegrensningen. Delta takler fint verden om hun kun får turer med meg og huskyen - men Garm får lite ut av mentaltrening, så jeg kan ikke skippe den fysiske treninga bare fordi jeg vil trene LP. Det resulterer i at vi som oftest kun har tid til lydighet på fridager, i hverdagen prioriteres den treningsformen som begge får noe ut av.
For meg går dette stort sett greit, men det ER kjedelig å ikke kunne slenge seg med når treningsgjengen samles en ettermiddag fordi du har hatt jobb hele dagen og vet at du også må sykle ett par mil, og du ikke rekker begge deler. Noe å ha i bakhodet når man velger å ha to så forskjellige raser, med andre ord.


Jeg håper litt de lever evig, jeg, fordi om jeg må få inn en ny hund her aner jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har fortsatt konkurranseambisjoner i bruks, men jeg setter pris på en fysisk trening som krever mer trekkvilje enn jeg jevnt over har funnet hos BCer (finnes så klart unntak, men jeg kan ikke SATSE på at jeg får en border som arbeider som om han er fra Sørlies hundelinjer, heller. ). Jeg merker per i dag at jeg gjerne skulle hatt mer trekk-kraft, men jeg gidder ikke tre hunder.

(Løsninga blir vel å flytte nært Mailin og låne hennes huskier. )

[Toril]

Jeg har hatt to eller tre hunder i mange år ,de siste tre hanner av to forskjellige raser. Etter at de to eldste døde i fjor med kort mellomrom ble det fort bestemt at en er for lite...

Jeg har vært heldig med gutta mine,de har stort sett vært gode venner og jeg forventer at det går greit når den neste kommer i hus også.

Det vil bli to,to og et halvt år mellom dem sånn omtrent. De to jeg mistet var det et halvt år mellom og fire år ned til neste mann.

Jeg trener dog ikke mine til noen konkuranseform...

Det har jeg gjort før og da var to akkurat passe,en tredje konkuransehund hadde jeg ikke orket.

[SunsetYang]

Dere som har svart at det blir litt knapt med tid, at to er pefekt antall fordi det er lettere å gå tur med enn tre-fire, osv: Ikke for å være freidig eller noe, men er dere alene med hundene? Bor man to sammen så har man jo fire hender tenker jeg Hadde det blitt flere hunder om dere var to i huset som ville trene dem?

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

[plutte]

Dere som har svart at det blir litt knapt med tid, at to er pefekt antall fordi det er lettere å gå tur med enn tre-fire, osv: Ikke for å være freidig eller noe, men er dere alene med hundene? Bor man to sammen så har man jo fire hender tenker jeg Hadde det blitt flere hunder om dere var to i huset som ville trene dem?

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

Dersom det var fleire som var aktive og trente hund, så hadde me nok hatt fleire ja. Pluttemannen lufter og leiker med hund, han trener ikkje hund. Sønnen min er meir aktiv, men går meir tur enn trener, bur vekke og går på vgs så har ikkje så mykje tid. Eg trur likevel at om me alle var aktive og interesserte i å trene, så hadde me nok ikkje hatt meir enn ein kvar.

Og dersom eg budde heilt aleine veit eg ikkje om eg ville hatt to faktisk, spørst veldig på hunden og livssituasjonen ellers. Er innimellom aleine her når både sønn og mann er bortreist og då er det mykje med jobb, skule og begge bikkjene, sjølv om pensjonisten gjer veldig lite av seg så tykkjer eg det blir for lite tid til begge.