Gå til innhold
Hundesonen.no

Gatehunder - Thailand


Arcticaa
 Share

Recommended Posts

Hei! jeg tenkte å dele noen hunde bilder fra ulike reiser jeg har hatt til thailand. dette er gatehunder/mutts/gatemix som jeg har flydd rundt å fotografert. jeg er veldig interessert i "urhunder" og asiatiske gatemixer. Jeg er også interessert i å se hvordan disse hundenes adferd formes av en helt annen type hundehold.

Jeg er veldig fascinert av hvordan de divergerer inn mot en "type" morfologi. i.e kort pels, ofte sandfarget og ganske slanke. lurer litt på om dette kommer av at naturlig seleksjon fortsatt virker litt på disse hundene, altså siden de stort sett klarer seg på egenhånd vil kanskje de hundene som ikke er tilpasset klima falle bort, eller om det bare er et bottleneck fenomen. har dere noen ideer? :)

uansett, jeg driver å skriver et science review på " Origin of the domestic dog" og da har jeg lest mangfoldige av artikler. når jeg leste gjennom forskning som er gjort på dingo kom jeg til å finne Indian pariah dog(det spekuleres i om disse hundene kan ha en mulig felles forfar), de østasiatiske gatehundene mye på disse i morfologi.

Indian pariah dog (ikke mitt bilde)

stray-dogs.jpg

ellers er det jo mye annen innblanding gjennom import da. så på noen av gatehundene vil man se spor av moderne europeiske hunderaser og også kanskje gjenkjenne mye av trekkene.

her er bilder jeg har tatt fra gatene :) , brukt canon EOS 50 D:

1. Strandhunder! disse lever stort sett fritt, men det blir satt ut mat til de på kvelden.
mye golden i den brune her?:
269766_249361815080913_3479297_n.jpg

2: Tempelhund:
269675_249366228413805_4125993_n.jpg

3. gatehund nordthailand:

1560400_808479905835765_824297563_n.jpg

4. gatehund nordthailand:

1546235_808480042502418_1062191342_n.jpg

5 valp fra stranden:

269115_249364618413966_7065916_n.jpg

6: valper fra nordthailand, disse valpene fant jeg i et utgravd jordhull under et gammelt trebygg. utrolig snille valper til å ha lite menneskelig kontakt. de logret og kom bort etter mye nøling:

1604408_808479942502428_1368412866_n.jpg

1505095_796668930350196_1329379363_n.jpg

7Valp fra nordthailand:
284950_268500263167068_7736309_n.jpg

8gatehund nordthailand:

1557555_808479939169095_1241435980_n.jpg

9 en hundemor. det som ser trist i disse landene er at hunder ikke ofte blir sterilisert, altså går de drektige oftere enn hva som sikkert er sunt for dem. denne hunden syntes jeg så gammel ut til å være drektig:

1545858_808480109169078_99868750_n.jpg

10: en hund jeg møtte i jungelen. tror det var skogvokteren hund, den hadde også en skade på labben. vi spekulerte i slangebitt da det var 2 veldig distinkte hull:
1538832_796668437016912_531635139_n.jpg

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også at det er fascinerende at de fleste gatehunder i Sørøst-Asia "morfer" seg nærmere en slags felles standard. Jeg har bodd på Bali, og bortsett fra at tilstanden på hundene der stort sett er helt fryktelig, så ser de alle ganske like ut.

En ting jeg synes er spennende, er hvordan primitive raser fra ulike kontinenter ligner på hverandre. Se feks på disse bildene av shibaer og dingoer:

20070711_dingo.jpg

DSC_7443.jpg

01_dingoes_port.jpg

DSC_1199.jpg

614820-dingo-pups.jpg

1926021_10153841278530161_1772168079_o.j

29c2b021e7c089402cdacee22e8df042.jpg

P8211884.jpg

(Aiko er lett å bruke som eksempel, fordi hun har så store ører. :wub: )

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Noen av dem hadde halsbånd, bla valpene. Er det noen spesielt grunn eller blir de eid av noen?

Jeg vet ikke om det samme gjelder for Thailand, men da jeg var i Bulgaria (Sofia) ble jeg fortalt at de gatehundene som hadde halsbånd hadde fått rabiesvaksine og blitt kastrert/sterilisert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@SandyEyeCandy åja så spennende, tror hundeholdet er nokså likt i sørøstasia ja, og veldig ulikt her i vesten. denne typen morfologi tror jeg går igjen i store deler av asia.

fin sammenlikning av shibaen og dingo. shibaen er jo bare nydelig :icon_redface:

@Freddiee tusen takk!
halsbåndene er nok bare for å vise at hundene hører hjemme et sted, altså at de ikke er helt løshunder. men de roamer mer eller mindre fritt.

dette er kanskje for å minske sannsynligheten for at de blir drept av andre folk, feks skutt. på lansbygda er dette ikke uvanlig.

dingoen er jo utrolig flott. har lest mye interessant om denne.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Interessant tråd!! Jeg har og tenkt litt på dette, hundebestander som blir ville utvikler seg aldri tilbake til å bli ulv liksom, men morfer seg inn på dette utseendet du beskriver, sandfarget, slank og spisse ører.

Dingoen er jo et perfekt eksempel på dette. Og de går jo heller ikke i flokk slik ulver gjør. Men som regel alene eller i grupper på 2-3 individer. Det har trolig med at de ikke trenger å være mange da de ikke livnærer seg av store byttedyr hvor det trengs flere for å nedlegge.

Jeg så dingo da jeg var i Australia, vill dingo på Fraser Island, som er det eneste stedet igjen med en helt ren dingopopulasjon. Øya har ikke veier, kun sandstier (hele øya er laget av sand, verdens største sandøy og eneste stedet i verden hvor regnskog gror i sand) hvor man må ha firehjulstrekkjeeper for å komme seg fram. Det er ikke lov til å ta med seg hunder til øya da de ikke vil ha innblanding av domestisert hund i dingopopulasjonen. Det er estimert at det er rundt 200 dingoer på øya. Jeg var der på felttur med klassen, og overalt er det skilt med info om dingoer, hvor det står at man aldri skal mate dem og holde seg unna dem. De er godt vandt med mennesker og er ikke redde for å angripe barn eller snappe mat, så det er strengt forbudt å gi dem noe eller etterlate seg matrester. Hørte noen skrekkhistorier som er sanne, en tysker hadde sovnet dritings i buskene og våknet av at han ble spist på at to dingoer, og en annen gang hadde en liten jente blitt angrepet bare meter fra foreldrene sine. Heldigvis er det fokus på å bevare dingoen likevel, folk blir advart og bedt om å holde øye med barna sine, og ikke la seg lure av det søte uskyldige hundeutseendet. Og campingplassen vi bodde på var inngjerdet.

Dingoen vi så så vi på stranden, hvor den hadde stjålet en fisk fra en mann som fisket like ved. :P

I Australia er det litt ulike meninger om dingoen, hvorvidt den skal regnes som native species eller ikke, da den kom til Australia med mennesker for rundt 3000 år siden. Noen mener den ikke hører hjemme der og støtter ikke bevaringen av den, da den bl.a trolig har vært hovedårsaken til utryddelsen av Thylacinen (tasmansk pungulv) på Australias fastland (den eksisterte på fastlandet før, ikke bare Tasmania), og pga andre innførte arter som har hatt stor skade på Australske arter.

De fleste dyreparkene i Australia har dingoer. I den ene hadde de visstnok gått lydighetskurs med dem, noe jeg syntes var interessant :P Og jeg så noe jeg ikke visste om, det finnes en type dingo de kaller alpine dingo, som er den type dingo som levde i de snødekte områdene av Australia (ja det finnes faktisk snø i Australia, Snowy Mountains tror jeg det her). Den var hvit:

alpin.jpg

Vi hadde om dingoer i forelesningene, og foreleseren fortalte at dingoer finnes i Asia og -bare under navnet New Guineas syngende hund. At disse altså var samme/ stammet fra samme. Egentlig ganske logisk da de ligner en del?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...