Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har hatt min 9 år gamle kastrerte australske terrier Isac i snart 1,5 år. Han har svært lett for å tisse inne når han blir stresset, hvis vi har besøk eller er på besøk, eller han er alene. Dette er et problem jeg er klar over, og kan håndtere fordi jeg vet årsaken - stress.

Men i tillegg har han episoder hvor han tisser inne uten noen forklarlig grunn. Et eksempel: i går kom vi hjem i nitiden, etter en dag på skolen. På skolen ligger Isac og snorker under pulten min på puta si, og så går vi en halvtime hjem. Han fikk mat og vann som vanlig, og lå på sofaen som vanlig mens vi så på film. Så hopper han ned, tusler inn på kjøkkenet for å drikke vann, før han tusler inn i gangen, og tisser på sekken min.

Denne typen episoder har vi kanskje 1 til 2 ganger i måneden. Tilsynelatende uforklarlige grunner, fordi han har vært ute nylig, han er ikke stresset, gir ikke beskjed om at han må ut (vanligvis stirrer han meg i senk for å si fra). I tillegg skjer det veldig sporadisk.

Vi skal til dyrlegen i morgen, i forbindelse med helt andre ting, men skal spørre om dette også. Har fått beskjed om å ta med urinprøve. Noen tips til hvordan man får tak i det?

Er det noen som kan ha en idé om hva dette kan være? Noe jeg bør spørre dyrlegen om?

Skrevet

Du kan forsøke å stikke en plastboks, en gammel øse eller lignende under ham når han er ute på do, og se om du kan få tak i litt urin slik. Du trenger ikke så mye, men jo ferskere jo bedre. Hvis du ikke får det til så kan de sikkert hjelpe deg hos veterinæren. Hvis du får tatt en urinprøve så er det bare å ta den med i en egnet beholder, dvs. ikke en beholder hvor det har vært syltetøy, honning etc. Dette for å ikke få feilaktig utslag på glukose (sukker) i urinen.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...