Gå til innhold
Hundesonen.no

Lar du hundene dine være sammen alene hjemme?


Recommended Posts

Skrevet

Guttene mine har vært sammen både inne og ute helt fram til nå. Nå er de bare sammen ute i hundegården på dagene; inne vil jeg ikke la dem være uten oppsyn. Det er fordi det har vært to episoder der de begynte å knuffes. Ene gangen var da begge lå med hvert sitt bein under sofabordet og det ble brått for tett når Storm skulle irritere gamlingen.

Andre gangen var når Tara, tispevennen deres, bestemte seg for å ri på Storm og han ble helt satt ut og det ble et sammenstøt mellom hannene. Begge gangene var det totalt min feil som ikke skjønte tegninga.

Storm er 18 måneder og vil av og til teste ut noen grenser overfor faren som hittil har funnet seg i absolutt alt han har gjort. Jeg har innført strengere regler for gutta og alt er bare fred og fordragelighet i heimen og de går supergodt sammen. Jeg har fjernet meg selv som mulig konkurranseobjekt om du vil; og nå er det ro i heimen hele tiden :)

Men - jeg vil fortsatt ikke la dem være alene innomhus sammen for jeg er ikke heeeelt sikker på hva som kan skje.

Guttene elsker å være sammen; ute knør de seg inn i det samme hundehuset og gudene må vite hvor trangt de må ha det :)

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Gud, jeg er glad for alt jeg ikke har visst. Her har alle hunder gått sammen, alltid. Vi har Fibi og Scilos kommer i hus. Dagen etter hjemkomst må jeg på jobb, fordi jeg hadde avspasert et par dager f

De gangene jeg har hatt hunder frittgående i huset når jeg ikke har vært hjemme, så har jeg som regel latt dem gå sammen, uavhengig av kjønn. Jeg har vel kun vært borti en hannhund som lagde bråk i sl

Takk for alle svar, da skal vi puste ut og slutte å styre Greit å høre hva alle andre gjør! Henger nok mye igjen fra Fanta enda, hun forsvarte jo plutselig så mye rart. De kan spise mat av samme skå

Skrevet

Den eneste gangen jeg har nølt med å la to hunder være alene sammen var når Jonas på 10-11 (jrt) og Loke på 4-5 (??) skulle bo sammen. De første ukene bodde de da på hvert sitt rom når jeg var på jobb. Mest fordi alle i hele verden sa at en voksen og gammel jrt aldri ville akseptere enn annen voksen hannhund som kom flyttende inn. Vel, alle tok feil...

Det var aldri bråk de i mellom.

Skrevet

Jeg har aldri opplevd problemer mellom hundene når de har vært alene hjemme. Og vi har hatt kombinasjonene valp/voksen, tispe/tispe og hannhund/tispe. Av rasene labrador, boxer, cocker spaniel, svart elghund og blandingshund. Da har de gått som de har villet i huset, aldri kommet hjem til rot eller noe, bare glade vofser :) Kanskje vi bare har vært heldige, for de har hatt både leker og godbiter til tider. Kanskje greit å være uvitende til alt som kan gå galt :P

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

Skrevet

Han ene på 15mnd og han andre på litt over 7 år er alltid sammen alene hjemme..

Vi lager ikke noe problem ut av det..

De har barket sammen 2-3 ganger, men da har ikke vi blandet oss og latt dem ordne opp selv. Det har da vært over ben og mat.. Så vi fjerner det som kan lage trøbbel og det har gått veldig bra foreløpig.. null problem, bare 2 stk som har utrolig mye glede av hverandre og sover oppå hverandre når de har sjansen. :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Akkurat nå for tiden så er Noah i gangen og Hermine i stua - skilt med grind, og det er ikke fordi de ikke kan gå sammen eller noe - men Noah har fått en hang til å "rydde" litt på egen hånd det siste halve året, åpne skuffer og dra ut godterier, raide bordet (som inkluderer å velte eventuelle blomstervaser, og borde må sjekkes selv om det ikke er mat på det), dra duken av spisestuebordet (i tilfelle det ligger igjen en leke der) osv. - han ordner så ille *ler* gjør ikke noe farlig, han bare ommøblerer litt så da får han bo i gangen. Der rydder han bare litt i skog og flytter på tepper - tepper ligger ALLTID feil mener Noah, uansett hvordan teppene ligger så er de ALLTID feil og må justeres - og det er tydelig at jeg setter fra meg skoene på helt feil sted - igjen, uavhengig av hvor jeg setter de fra meg - jeg gjør alltid feil.......... Men det er greit, jeg slipper vann og tulipaner på hele parketten.......

Og ja - Hermine kunne vel kanskje vært i gangen med han - men prinsessen vil jo ligge mykt og foretrekker å ligge nedgravd i sauen på sofaen eller foran varmeovnen (og ja, hun har sau på gulvet foran den)

Skrevet

Jeg har alltid hatt mine hunder løse sammen når de har vært hjemme alene, og har aldri hatt noen problemer med det. Ingen har vært destruktive, og selv om jeg en gang hadde to tisper som IKKE gikk så bra sammen, så tenkte jeg ikke engang over at det kunne være noe galt å gå fra dem sammen.... Det var muligens bare flaks at det aldri skjedde noe mellom dem når jeg ikke var hjemme, alternativt var det kanskje min tilstedeværelse som bidro til konflikten? Jaja... det gikk i hvert fall bra.

Nå - når lille frøken Fryd etter hvert skal begynne å være hjemme alene sammen med Willy, så kommer jeg nok antakelig til å holde dem adskilt til hun er ferdig med sin litt intense adferd overfor Willy. Han skal slippe å ha henne oppå seg hele tida, og han skal slippe hennes erting og biting i skjegg og pels. Jeg har derfor montert grind mellom kjøkkenet og gangen, sånn at han kan få være i gangen, mens frøkna får regjere kjøkkenet. Når hun blir litt eldre, så regner jeg med at hele huset blir åpnet for begge to. Foreløpig er jo jo med på jobb, så da er det liksom ikke noe problem.

Skrevet

Mine to er alltid løse sammen hvis de er alene. Er de alene, er det sjelden mer enn en time eller to, høyst 3. Som regel er det ikke mer enn kanskje en gang i uka de må være alene en stund uansett. Men når de er det, da er de som sagt sammen, og råder over stue og kjøkken. Har aldri falt meg inn en gang å skulle begynne og skille de og tenke sånn i-verste-fall-scenario. Ingen grunn til å male fanden på veggen?

Jeg lot de være alene sammen hjemme også når yngstemann bare var valp. Det gikk helt fint det :-) Jeg tenkte at hundene ordner vel opp seg i mellom, og vil ikke den ene leke mer, sier de vel fra på sitt hundespråk bedre enn jeg gjør.

Uansett tror jeg det eneste de gjør når de er alene, er å ligge på kanten av sofaen, vente og speide ut gjennom det store stuevinduet for å se når vi kommer tilbake.

De har aldri vist tendenser til å barke sammen eller krangle, ikke så mye som en stiv nakke engang, så ser ingen grunn til at de ikke får være sammen når vi ikke er tilstede.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...