Gå til innhold
Hundesonen.no

Importerte hunder skaper rabies-frykt


Artemis
 Share

Recommended Posts

Ja og nei synes jeg. Sjansen for å bli smittet er jo fremdeles svært liten, men hvis man først blir smittet så har det jo svært alvorlige konsekvenser.

Sant det, men om man blir bitt av en slik "mistenkelig" hund og setter igang behandling med en gang så er det jo mye rimeligere enn at alle landets veterinærer skal løpe ut og vaksinere seg. Jeg synes det er helt mongo at man skal vaksinere seg mot rabies i et land det ikke finnes og risikoen for å få sykdommen er så liten at den knapt kan sees med mikroskop.

Her i Ungarn finnes det rabies i rev, men har aldri hørt snakk om at vi må vaksinere oss. Har hatt et par "mistenkelige" tilfeller innom klinikken, men de har vært i streng isolasjon og siden vi ikke har hørt noe så vil jeg tro at det ikke var rabiestilfeller.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Det handler om risiko yrker. Veterinærer og andre som gjerne håndterer dyr som første instans og ved sykdom vil helt klart være i en risiko gruppe.

På lik linje som hundeførere i utenlandstjeneste blir vaksinert mot rabies, men ikke øvrig militærpersonell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler om risiko yrker. Veterinærer og andre som gjerne håndterer dyr som første instans og ved sykdom vil helt klart være i en risiko gruppe.

På lik linje som hundeførere i utenlandstjeneste blir vaksinert mot rabies, men ikke øvrig militærpersonell.

Jada, de har nok sikkert vurdert det opp og ned og i mente. Men jeg synes fremdeles det virker ganske heftig. Men det er ikke SÅ mange importhunder her, og om man har en sånn så er det jo like greit å ta forhåndsregel med f.eks munnkurv. Jeg er ikke noe fan av å vaksinere meg, jeg.. så det gjenspeiler det kanskje litt, men heldigvis så er jo ikke en anbefaling et krav :)

(før jeg tolkes helt feil - jeg er IKKE antivakser bare så det er sagt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan vet man som veterinær at hunden er importert da liksom? Hvis ikke eier sier noe om det, er det ikke mulig å vite, ergo kan det være skummelt.

Rabies kan også ligge i hunden i LANG tid før det bryter ut, og da har eier kanskje "glemt" at den er importert, for den kan vel ikke få sykdomsutbrudd da lenger??

Stemmer for vaksine, jeg. Blir du først bitt, og ikke vet det er en importhund og tar kun stivkrampesprøyte, da er du DØD.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er litt interessant at veterinærer tilsynelatende er hakket mer hysteriske i forhold til dette med rabies og bli bitt enn hva vi som jobbet på karantenestasjonen var. Så vidt jeg husker, er du ikke nødvendigvis DØD om du blir bitt av en hund som bærer rabiessmitte, men DA haster det å få rabisvaksina.

Tror ikke noen eiere glemmer - hverken med eller uten gåseøyne - at hunden er importert (for rasehunder er jo det et kvalitetsmerke, uavhengig av hvor ræva bikkja er.. Rart det er helt omvendt på gatehunder..), men hvis behandlingen de får står til holdningene folk har til importerte blandingshunder (for vi snakker aldri noen gang om våre importere stamtavle-hunder, gjør vi vel?), så hadde fader meg ikke jeg sagt noe heller.

Rabies ligger vel neppe i hunden i LANG tid heller, så vidt jeg husker var det en grunn til at det var 4 mnd på karantenestasjon og 2 mnd hjemmekarantene (som jeg VEIT har blitt brutt av eiere av RENRASEDE hunder.. Men DE er jo selvsagt ikke syke..).

Ja, rabies er en alvorlig sjukdom. Ja, får du rabies, så er du død. Får hunden din rabies, så er den død. Rabies er dog ikke den eneste sykdommen importhunder - og jeg velger å ikke skille mellom gatehunder og rasehunder, for vi VEIT at det jukses på rasehunder også! - kan dra med seg. Jeg er mer redd for snyltedyr enn rabies, rabies er forholdsvis enkelt å begrense det, og når vi ser hvor innmari vanskelig det er for folket også her på sonen bare å gi bikkja si en markkur etter utenlandstur, så syns jeg denne ovenfra og ned-holdningen man har ovenfor de som importerer en blandingshund er latterlig og hyklersk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å nyansere litt til alle som mener at det er hysterisk av veterinærer (og veterinærstudent) å vaksinere seg mot rabies så har det til tider vært vanskelig det siste året å få tak i rabiesvaksine til menneske. En bekjent var i India før jul og slet med å få tak i vaksina. Blir man bitt av en hund med rabies så er det neppe spesielt gøy å måtte bruke tid på å lete etter en vaksine.

I tillegg så skjønner jeg ikke helt at dere gidder å lage noen sak ut av det her. I Norge har vi generelt en tradisjon for å være føre var, og alle signerer skriftlig på at de har gyldig stivkrampesprøyte når de begynner på NVH. Med patologien på rabies synes jeg overhodet ikke det er rart at man skal være føre var på rabiesvaksinering også. Synes det er fryktelig rart at man føler det er nødvendig å lage et diskusjonstema av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å nyansere litt til alle som mener at det er hysterisk av veterinærer (og veterinærstudent) å vaksinere seg mot rabies så har det til tider vært vanskelig det siste året å få tak i rabiesvaksine til menneske. En bekjent var i India før jul og slet med å få tak i vaksina. Blir man bitt av en hund med rabies så er det neppe spesielt gøy å måtte bruke tid på å lete etter en vaksine.

I tillegg så skjønner jeg ikke helt at dere gidder å lage noen sak ut av det her. I Norge har vi generelt en tradisjon for å være føre var, og alle signerer skriftlig på at de har gyldig stivkrampesprøyte når de begynner på NVH. Med patologien på rabies synes jeg overhodet ikke det er rart at man skal være føre var på rabiesvaksinering også. Synes det er fryktelig rart at man føler det er nødvendig å lage et diskusjonstema av det.

Skal jeg være ærlig, er ikke veterinærene det jeg bekymrer meg mest for OM vi skulle få rabies til landet, jeg er mer bekymra for hunden min. Jeg er også forholdsvis sikker på at OM du blir bitt av en infisert hund, så klarer ett eller annet sykehus i nærheten hoste opp vaksina til deg rimelig fort.

Hvor reell er faren for at du en dag på jobb blir bitt av en rabiesinfisert hund, sånn egentlig? De aller fleste hunder biter faktisk ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemer er vel faktisk at om en veterinær blir bitt, så er det ikke sikkert man vet at hunden som bet har rabies. Det er ikke noe vi tenker så mye på og bekymrer oss her til lands, og man tenker kanskje ikke på å ta rabiesvaksinen innen den tiden den må taes etter et bitt av en rabiesinfisert hund. Og da vil det kanskje være for sent innen man vet at det faktisk var rabies hunden hadde...

Som hundeeier omgås man med dyr, og man blir anbefalt å ta stivkrampe. Veterinærer omgås syke dyr, og at det en dag kommer inn en hund med rabies vet de ikke med sikkerhet før de har tatt prøver. Så hvorfor er det så galt om veterinærer vaksineres mot dette? Det er en mye større risiko i yrket de har enn som den vanlige hundeeieren i gata.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemer er vel faktisk at om en veterinær blir bitt, så er det ikke sikkert man vet at hunden som bet har rabies. Det er ikke noe vi tenker så mye på og bekymrer oss her til lands, og man tenker kanskje ikke på å ta rabiesvaksinen innen den tiden den må taes etter et bitt av en rabiesinfisert hund. Og da vil det kanskje være for sent innen man vet at det faktisk var rabies hunden hadde...

Som hundeeier omgås man med dyr, og man blir anbefalt å ta stivkrampe. Veterinærer omgås syke dyr, og at det en dag kommer inn en hund med rabies vet de ikke med sikkerhet før de har tatt prøver. Så hvorfor er det så galt om veterinærer vaksineres mot dette? Det er en mye større risiko i yrket de har enn som den vanlige hundeeieren i gata.

Da vi diskuterte dette på karantenestasjonen, så ble det til at vi ble enige om at om vi ble bitt, så dro vi til nærmeste sykehus og fikk vaksine da, uavhengig av om det var påvist rabies eller ikke hos hunden som beit. Jeg kan ikke se at det skal være så veldig mye vanskeligere for veterinærer å gjøre det sånn, for som sagt - hunder flest biter ikke. Av de få hundene som biter, er sannsynligheten for at en av de har rabies svært liten, importert gatehund eller ei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi diskuterte dette på karantenestasjonen, så ble det til at vi ble enige om at om vi ble bitt, så dro vi til nærmeste sykehus og fikk vaksine da, uavhengig av om det var påvist rabies eller ikke hos hunden som beit. Jeg kan ikke se at det skal være så veldig mye vanskeligere for veterinærer å gjøre det sånn, for som sagt - hunder flest biter ikke. Av de få hundene som biter, er sannsynligheten for at en av de har rabies svært liten, importert gatehund eller ei.

Jeg vet ikke om det er så uvanlig at veterinærer blir bitt, jeg... Så jeg ser ikke helt problemet om en anbefaling om vaksinering for landets veterinærer.

Og viss det kan være dårlig tilgang til vaksiner, så er det litt for dumt å gamble med at man skal komme seg til et sykehus som har vaksiner innen relativt kort tid.

Jeg ser virkelig ikke problemet med anbefalingen. Hvorfor bør de IKKE vaksinere seg?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om det er så uvanlig at veterinærer blir bitt, jeg... Så jeg ser ikke helt problemet om en anbefaling om vaksinering for landets veterinærer.

Og viss det kan være dårlig tilgang til vaksiner, så er det litt for dumt å gamble med at man skal komme seg til et sykehus som har vaksiner innen relativt kort tid.

Jeg ser virkelig ikke problemet med anbefalingen. Hvorfor bør de IKKE vaksinere seg?

Min personlige erfaring er at det er relativt vanlig at veterinærer/assistenter blir bitt. Jeg har selv blitt bitt til blods av verdens snilleste bichon som fikk panikk når jeg skulle hjelpe til med å fjerne flått fra ansiktet dens. I tillegg er det relativt mange hunder og katter som har bitt etter meg når de har blitt holdt fast for blodprøvetagning og sprøyter. Jeg tror ikke jeg kommer på en eneste veterinær jeg kjener som ikke har blitt bitt av en hund på ett tidspunkt. Mtp. at en veterinærer generelt håndterer syke dyr, og ofte gjør ting som kan oppfattes som ubehagelig for hunden er det nok oftere enn man skulle tro at de blir bitt.

Jeg ser heller ikke problemet. I USA og Canada vaksinerer dyrehelsepersonell seg mot rabies. Det er en sprøyte med få bieffekter. Riktignok er den relativt dyr, men på NVH har vi i hvert fall foreløpig fått beskjed om at vi må dekke sprøyta selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser virkelig ikke problemet med anbefalingen. Hvorfor bør de IKKE vaksinere seg?

Bare fremhever denne enda en gang, for jeg skjönner heller ikke problemet med å vaksinere seg mot rabies. Halve familien min er vaksinert etter rabiesutbruddet på Svalbard, de ble hverken dårlige eller noe av vaksinen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Overskriften er "Importerte hunder skaper rabiesfrykt", men det har til nå ikke vært et eneste rabies-utbrudd på fastlandet, har det vel? Så hvor reell er den frykten?

Hvis man har problemer med tilgangen til vaksina i tillegg, så klarer jeg ikke helt å se poenget med å vaksinere seg "for sikkerhets skyld" heller, da bør vel de vaksinene som finnes, være tilgjengelig i tilfelle noen blir bitt da. Det må da være kjipt å bli bitt og det ikke er noen vaksine tilgjengelig fordi alle veterinærstudentene plutselig har rabiesfrykt, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min personlige erfaring er at det er relativt vanlig at veterinærer/assistenter blir bitt. Jeg har selv blitt bitt til blods av verdens snilleste bichon som fikk panikk når jeg skulle hjelpe til med å fjerne flått fra ansiktet dens. I tillegg er det relativt mange hunder og katter som har bitt etter meg når de har blitt holdt fast for blodprøvetagning og sprøyter. Jeg tror ikke jeg kommer på en eneste veterinær jeg kjener som ikke har blitt bitt av en hund på ett tidspunkt. Mtp. at en veterinærer generelt håndterer syke dyr, og ofte gjør ting som kan oppfattes som ubehagelig for hunden er det nok oftere enn man skulle tro at de blir bitt.

Jeg ser heller ikke problemet. I USA og Canada vaksinerer dyrehelsepersonell seg mot rabies. Det er en sprøyte med få bieffekter. Riktignok er den relativt dyr, men på NVH har vi i hvert fall foreløpig fått beskjed om at vi må dekke sprøyta selv.

Nettopp! Det inntrykket jeg har av hundebitt på veterinærkontoret også.

Overskriften er "Importerte hunder skaper rabiesfrykt", men det har til nå ikke vært et eneste rabies-utbrudd på fastlandet, har det vel? Så hvor reell er den frykten?

Hvis man har problemer med tilgangen til vaksina i tillegg, så klarer jeg ikke helt å se poenget med å vaksinere seg "for sikkerhets skyld" heller, da bør vel de vaksinene som finnes, være tilgjengelig i tilfelle noen blir bitt da. Det må da være kjipt å bli bitt og det ikke er noen vaksine tilgjengelig fordi alle veterinærstudentene plutselig har rabiesfrykt, liksom.

Om landets veterinærer ønsker dette så skal du ikke se bort ifra at det bestilles inn til dette formålet. Problemet med vaksiner tilgjengelig har sikkert noe med hvor sjeldent vi trenger det, holdbarhet og antakeligvis kostnader ved å bare kaste vaksiner. Så tror neppe det at landets veterinærer blir vaksinert skaper en større mangel på dette.

Det har blitt såpass vanlig å importere hunder, gatehunder, oppdrettshunder, ja, hunder generelt. Og det finnes de som gir f. og importerer uten å ha sitt på det rene. Så hvorfor skal ikke de som omgås fremmede, syke hunder daglig beskytte seg mot rabies? Det er en grunn til at det fryktes.

Så igjen, jeg ser ingen grunn til ikke å vaksinere seg.

Edit: Om dette hadde vært en vaksine som var kastet sammen, og lite testet, så hadde jeg skjønt det. Men vaksinen er noe vi har hatt i mange år. Og ikke som svineinfluensavaksinen som ble hastelaget og gjorde mange syke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg regner sterkt med at hvis veterinärer og vet-studenter velger å vaksinere seg, så bestilles det inn nok doser til alle I TILLEGG TIL nöd-lager. Ergo er det en stråmann man kreerer.... Det finnes ingen god grunn til å ikke gjöre det, hvis risikoen öker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor reell er faren for at du en dag på jobb blir bitt av en rabiesinfisert hund, sånn egentlig? De aller fleste hunder biter faktisk ikke.

Nei, heldigis ikke. Men gatehundene som importeres har jo ikke akkurat kjent mental status, ikke rent sjeldent at de har noen skruer løs. De har jo ofte noen kolli bagasje med seg og er ikke vandt med håndtering. Så det er vel ikke helt usannsynlig at noen av de kan komme til å bite og mtp. hvor mye juks og fanteri det er med disse hundene, så er det vel ikke direkte dumt å vaksinere seg mot rabies.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, heldigis ikke. Men gatehundene som importeres har jo ikke akkurat kjent mental status, ikke rent sjeldent at de har noen skruer løs. De har jo ofte noen kolli bagasje med seg og er ikke vandt med håndtering. Så det er vel ikke helt usannsynlig at noen av de kan komme til å bite og mtp. hvor mye juks og fanteri det er med disse hundene, så er det vel ikke direkte dumt å vaksinere seg mot rabies.

Seriøst? Det har da ikke importerte rasehunder heller. Et av kriteriene for å kunne ta inn valper under 3 mnd var at de ikke hadde vært utenfor oppdretters eiendom og derfor ikke var utsatt for rabiesrisiko, ikke sant? Hvor mange oppdrettere har holdt den 100 %? Å anse juks og fanteri som forbeholdt gatehundene, er i beste fall naivt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst? Det har da ikke importerte rasehunder heller. Et av kriteriene for å kunne ta inn valper under 3 mnd var at de ikke hadde vært utenfor oppdretters eiendom og derfor ikke var utsatt for rabiesrisiko, ikke sant? Hvor mange oppdrettere har holdt den 100 %? Å anse juks og fanteri som forbeholdt gatehundene, er i beste fall naivt..

Gjør noen det? Juks og fanteri foregår overalt, hele tiden, det. Men nå er det engang sånn at store deler av gatehundimporten er juks og fanteri satt i system. Smittepresset en gatehund utsettes for er noe ganske annet enn det den gjengse rasehund utsettes for.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
×
×
  • Opprett ny...