Gå til innhold
Hundesonen.no

Genpool-problematikk - slå sammen raser?


Tabris
 Share

Recommended Posts

Et problem innenfor mange raser er at genpoolen er for liten. Det kan være at utgangspunktet for rasen er for liten (f.eks raser som har blitt reddet fra utryddelse ved hjelp av noen få start-individer). I mange tilfeller er det nok en kombinasjon av matadoravl, linjeavl og økning av antall raser (dvs at en rase deler seg i flere fordi man vil ha noe mer og mer spesifikt).

Dette fører til at selv om raser tallmessig sett er mange, så kan de slite med liten genpool. Og da hjelper det lite om man forsøker å fokusere på helse hvis genpoolen er liten i utgangspunktet - og da blir enda mindre etter som man både med tanke på eksteriør, helse og mentalitet begrenser dette enda mer.

En løsning som jeg er for, er å gå motsatt vei. Dvs få færre raser enn vi har i dag. Her vet jeg at mange er uenige, fordi raseentusiaster ofte brenner for egen rase. Både brenner for at deres rase skal forbli som den er, samt også at den rasen er så annerledes enn lignende raser at de ikke kan blandes likevel.

Jeg mener ikke at man bare skal "åpne slusene" for tankeløs blandingsavl med bakgrunn i at "en blanding er sunnere enn en rase uansett". På ingen måte. Men jeg har nok tanker her som kan være for ekstreme for noen. Jeg mener f.eks:

- Belgisk fårehund kan være èn rase, som da kommer i tre hårlagsvarianter og ulike farger. (Faktisk vil jeg egentlig gå enda lenger og si at tysk, hollandsk, belgisk og HG kan slå seg sammen og heller utvikle to-tre ulike europeiske bruksraser som kan dekke behovene disse rasene nå dekker tilsammen. Men det skal jeg ikke snakke for høyt om).

- Retriever-rasene kan slå seg sammen, i hvert fall noen av dem. Golden var en fargevariant av flat før. I stedet for å ha labbe, golden og flat - og kanskje også to sett av hver rase pga jaktversjon og showversjon - hva med å slå dem sammen til to-tre raser som de europeiske brukshundene?

- Noen av terrierne kan slås sammen. Som f.eks norfolk/norwich og westie/skottie (som var samme rase til og begynne med).

- Jeg er ikke så bevandret i alle de ulike fuglehundene, men mange av disse må vel kunne slås sammen?

- Bichon-raser. Her kan vi også slå dem sammen til to-tre ulike raser.

- Tyske spitzer og japansk spisshund kan vel også slås sammen, det er ikke så mange forskjeller bortsett fra fargene og mindre eksteriørforskjeller (samt størrelsesvariantene). Tysk spitz er jo en av forfedrene til japaneren.

osv. osv. osv. Jeg har nok glemt mange her.

Dette er bare grove eksempler, og jeg er klar over at mange av rasentusiastene vil reagere fordi nettopp DERES rase er altfor ulik de andre rasene til at de kan slås sammen. Men jeg ser på det i et større perspektiv enn det. Jeg er selv raseentusiast av schäfer, elsker belger og hollender, og har selv en japaner - og er fortsatt for disse sammenslåingene.

Og jeg mener heller ikke at nå er det bare å ta naboens schäfer og parre den med egen terv så er man på rett vei. Det må selvsagt være like gjennomtenkt og planlagt som raseavl er i dag (hos de seriøse).

Det fordi jeg synes det er viktigere å tenke langsiktig når det kommer til genpool enn å hele tiden gå motsatt vei - å lage flere og flere raser, med flere og flere "varianter" og "versjoner" for å minske genpoolen enda mer.

For mange av de rasene vi har i dag er veldig kunstige i den forstand at mange av dem er frosset i tid slik de så ut på 1800-tallet da man ble mer rasebevisst. Man har valgt noen eksemplarer av en bygning og farger som man syntes var pent da, og forbudt de man ikke liker. Noen ganger har man enten basert avgjørelsen på en bruksgrunn som ofte ikke lenger er relevant, eller man finner på en bruksgrunn som aldri har fungert.

Hvis vi tar et steg tilbake fra hva raseavl er og hvordan vi kunstig har tatt et frys-foto av en rase akkurat slik deler av den så ut i et bestemt øyeblikk i tid og bestemt at slik - og bare slik - skal rasen se ut, så er det også lettere å se det som mindre ekstremt å ikke nødvendigvis holde så fast på slik det bildet er.

Det betyr ikke at jeg ikke lenger ønsker raseavl, eller at jeg ikke ønsker raser til ulike bruksbehov, ulike størrelser og ulike typer og utseender. Men det er en mellomting mellom å parre med naboen "fordi den er snill" og å lage så mange kunstige begrensninger at man får en genpool som er mindre enn hos utrydningstruede arter i naturen.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har alltid vært så oppgitt på det at flere raser skal deles i bruksvarianter og utstillingsvarianter. Skal man ha en utstillings- og selskapshund kjøper man seg en rase som egner seg til det. Skal

Et problem innenfor mange raser er at genpoolen er for liten. Det kan være at utgangspunktet for rasen er for liten (f.eks raser som har blitt reddet fra utryddelse ved hjelp av noen få start-individe

Jeg må bare stille et kritisk spørsmål, vil genpoolen vokse av dette? Si at man slår sammen setterne (begge irske, engelsk, gordon) De beste hunden vil jo fortsatt avles på, for å skape best muli

- Belgisk fårehund kan være èn rase, som da kommer i tre hårlagsvarianter og ulike farger. (Faktisk vil jeg egentlig gå enda lenger og si at tysk, hollandsk, belgisk og HG kan slå seg sammen og heller utvikle to-tre ulike europeiske bruksraser som kan dekke behovene disse rasene nå dekker tilsammen. Men det skal jeg ikke snakke for høyt om).

De belgiske fårehundene er en rase med fire varianter, og kan i enkelte land kryssparres enten etter "eget ønske" eller fastsatte regler lagt av det landets raseklubb. I Norge kan man f.eks søke om å få kryssparre groenendael med terv, terv med groenendael og malle, malle med terv og laekke (det siste er vel ikke så aktuelt, det er vel kanskje tre laekker i landet, og ingen som driver oppdrett pr dags dato). Det er også sånn at de blir registrert i den varianten de blir født i, så hvis man får terv i et groenendael-kull, så er det en terv, ikke en feilfarget groenendael, det samme med terver i mallekull, og en av laekkene som ble importert for noen år siden er vel omregistrert til malle da den ikke fikk laekkepels. Problemet er at man bruker de samme hannene allikevel, så genpoolen blir ikke nødvendigvis noe større :)

På puddelen så er det det samme med småvariantene, de blir om det er tvil målt inn i størrelsen de er i når de har fylt 15 mnd (mener jeg det er). Storpuddel er dog alltid storpuddel selv om den skulle bli for liten (under 45 cm), og en mellompuddel er alltid en mellompuddel selv om den skulle bli for stor (over 45 cm).

Jeg er ikke negativ til tanken om å krysse inn lignende raser om det er nødvendig faktisk, så lenge det skjer med et mål og en mening og blir fulgt opp senere med tanke på helse og lignende. Men jeg vil også ta opp en problemstilling kanskje ikke mange tenker så mye på, men som blir mer og mer vanlig nå som alle veterinærer utdanner seg i utlandet og vi heier på Stillwell og CM - kastrering av "alt som ikke skal gå i avl". Hvis det er et valg som tas når unghunden er 6 mnd-3 år, så vil det bli færre hanner å velge mellom - man kan f.eks ikke velge broren til storvinner Superkjekken von Vakkerville, hvis broren ble kastrert fordi han allikevel bare skulle være en familiehund og ikke gå i avl. Jeg veit om et par hanner bare på mellompuddel som kunne ha vært aktuelle om det ikke var for litt overivrige veterinærer og eiere som ikke helt så nytten av testikler. Jeg antar at det er overførbart til tisper (jeg har naturlig nok ikke leita etter tisper jeg kan bruke i avl :P ), selv om folk kvier seg litt mer for å kastrere tisper enn de gjør for å kastrere hanner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med Tabris. Jeg tror framtiden for hunderasene, om de skal holde seg friske, er å redefinere rasebegrepet noe slik at det ikke lenger skal være så strenge krav til "typelikhet" og stambøkene må ikke være lukket med sju segl slik de ofte er nå.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare stille et kritisk spørsmål, vil genpoolen vokse av dette?

Si at man slår sammen setterne (begge irske, engelsk, gordon)

De beste hunden vil jo fortsatt avles på, for å skape best mulige jakthunder. Et potensielt utfall er jo bare at man blir mer kresen, plutselig har man muligheten til å utelukke ALL avl på HD-hunder f.eks., så utelukker man avl på upremierte hunder, osv. Vips så er genpoolen like snever som den var før man samlet rasene...

Dette er ihvertfall en tanke å ta med seg.

Da ser jeg for meg og heller åpne stambøkene litt, gjøre det mulig å søke om å krysse inn raser. Collie burde for lengst ha gitt muligheten for fri flyt mellom hårlagsvariantene f.eks.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det hjelper selvsagt ikke om man blir proporsjonalt mer kresen om man åpner for kryssavl, da er man jo like langt. Det blir som de som kjører ekstra fort siden de nå har piggdekk på. Men forutsatt at man ikke gjør dette, deri ligger tanken om at dette må være planlagt og gjennomtenkt, så tror jeg det er bedre å gå for en bredere forståelse for hva en rase er.

Spesielt når man luker ut friske og stabile hunder fordi de har 10% for mye hvitt på kroppen, eller halen ikke ligger akkurat slik den skal. Da mener jeg vi har mistet litt perspektiv på hva en rasehund handler om, og det er slike ting som er med på å gjøre ting ekstremt og skrenke inn genpoolen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det hjelper selvsagt ikke om man blir proporsjonalt mer kresen om man åpner for kryssavl, da er man jo like langt. Det blir som de som kjører ekstra fort siden de nå har piggdekk på. Men forutsatt at man ikke gjør dette, deri ligger tanken om at dette må være planlagt og gjennomtenkt, så tror jeg det er bedre å gå for en bredere forståelse for hva en rase er.

Spesielt når man luker ut friske og stabile hunder fordi de har 10% for mye hvitt på kroppen, eller halen ikke ligger akkurat slik den skal. Da mener jeg vi har mistet litt perspektiv på hva en rasehund handler om, og det er slike ting som er med på å gjøre ting ekstremt og skrenke inn genpoolen.

Men du skriver at det krever jo litt å så man ikke skrenker inn genpoolen igjen fordi man plutselig kan utelukke HD hunder fullstendig sånn som @SiriEveline skriver. Jeg tenker meg bare på at veldig mange sikkert ikke kommer til å gidde å følge det egentlige opplegget å kjøre som de vil. Det vil jo uansett bli folk som ødelegger for totalen, jeg sier det ikke for å formidle at jeg er imot sammenslåing av raser, men mer fordi jeg vil høre deres tanker på den delen av en potensiell sammenslåing av div. raser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det vil alltid finnes de som går utenfor det helhetlige målet - hvis man i det hele tatt kan snakke om et helhetlig mål. Det vil alltid være folk som er uenige og lager egne versjoner av rasene. Det vil også alltid finnes blandingshunder fordi nabohunden er søt og egen hund er så snill.

Men hvis vi kan klare å samle mange av raseklubbeng og få et overordnet mål mellom raseklubbene i slike prosjekter - da har vi kommet langt. (Ja ,jeg vet jeg er en idealist).

For all del, jeg har egentlig ikke noen realistiske forventninger om at dette noengang vil skje. Jeg sier bare hva jeg mener vil være riktig, i motsetning til hvordan ting har vært de siste hundre årene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en rase som deler genetisk utgangspunkt med fire andre raser (teller ikke med akita, da den er rekonstruert etter sammenblandinga med mastiffer og schäfere, som i dag er american akita), så jeg har ingenting imot å krysse shiba med noen (eller alle) av disse rasene (shikoku, kishu, kai og hokkaido, for de spesielt interesserte), da de er avla fram med fokus på egenskaper og har endra seg eksteriørt pga seleksjon og geografi.

Edit: Rasene delte standard og blir fortsatt omtalt som "den japanske hunden".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så klart, jeg ser helt klart hvorfor dette er ett viktig tema og ta opp, i vår tid er det neppe noe som skjer, men vi kan jo håpe for fremtiden? Men så er det jo det at jeg tror mange rase entusiaster vil steile å sette seg på bakbeina om noen kommer å forteller dem at de skal slå rasen sammen med noe annet. Det vil nok ta tid for å få folk på "gli"..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva oppnår man egentlig? God helse henger ikke automatisk sammen med bred genpol.. Men HVA man avler på. Flere av de større rasene har jo sykdommer i bøtter og spann, mens man finner jevnt over friske hunder i enkelte av de minste knøtterasene - som har forsvinnende liten genpol. (for eksempel. de Norske harehundrasene) Rett og slett fordi en syk hund jager ikke, ergo blir den ikke avlet på (men skutt bak låven) Hadde seleksjonen vært like hard i alle raser, så ville det ikke være noe problem?

Men slik er det ikke - mange raser trenger ikke være friske for å fungere lenge nok i hverdagen til at de kan formere seg. Så lager man flere syke bikkjer.. Og ærlig talt; forsvinner folks skylapper om man slår sammen en haug med raser??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hey, kult innspill! La oss plukke det fra hverandre litt da, vi vet hvilke potensielle positive effekter det kan ha. Hva er de negative?

Et potensielt problem er om folk avler videre som idioter, ikke holder linjer separert så lenge de er under evaluering, maler seg selv inn i et hjørne, og når man da ønsker å gå inn og fikse det, så har man like mye utvalg som da man startet.

Jeg kan ta et eksempel fra en liten rase.

En rase har få eksemplarer i Norge, men begynner å få økt popularitet. Noen oppdrettere henter inn et par hunder fra rasens hjemland for å utvide genpoolen, en tispe og en hannhund. Disse blir parret. Så blir hannhunden lånt ut til 3 andre tisper i løpet av relativt kort tid. Tispen blir brukt på en annen hannhund. Disse avkommene blir igjen parret seg i mellom. Så blir de første avkommene 6 år gamle og det begynner å dukke opp mistenkelig mye plutselig død av hjertesvikt. Man begynner å se en rød tråd i hannhunden. Shit, dette må vi fikse opp i. Men så ser man at resultatet har blitt at vi finner ikke noe materiale igjen som ikke har denne hannhunden enten direkte eller via avkom. Så sitter man igjen og er like screwed som da man startet.

Skal man gjøre dette så må det iallfall gjøre det langsiktig. Hele tiden evaluere, holde atskilt og ta tiden til hjelp. Oppdrett er allerede veldig lite lukurativt både økonomisk og rent praktisk, dette vil kanskje redusere antallet oppdrettere?

Jeg vet ikke om sannsynligheten er så stor at det gjør det til en dårlig idé da. Jeg bare tenker at det hjelper ikke å blande inn en annen rase om folk bare fortsetter å avle som før. Det er en endring i hvordan man avler som må til, en endring i hvordan vi ser på rasehunder, og ikke minst en endring i hvilke krav vi har til de hundene vi kjøper. Vi forutsetter at det finnes et marked til første- og andregenerasjonen (og kanskje tredje?) av disse utkrysningene. Hvem vil kjøpe en labrador/curly blanding, når det er curly som er drømmerasen? Har vi nok kjøpere som er villig til å inngå de komprimissene og forsake forutsigbarheten?

Er det mulig å få til de endringene uten å blande inn andre raser? Er det mulig å få til de endringene om vi blander inn andre raser. Det er jo essensielt, men jeg ser at det kun kan fungere som en enkeltfaktor i en større og mer omfattende endring.

Herregud for et rotete tankespinn. Sorry...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tro at litt av problemet er vel at hvis man absolutt VIL ha en engelsk setter, såv betyr det troligvis at man ikke har like lyst på å ha verken en irsk eller gordon...

Man ønsker seg kanskje en bearded collie med det temperamentet de har - men når man har blandet i tilstrekkelig med schappendoes, briard eller border collie i den "nye beardisen" så har de ikke lenger det samme temperamentet, selv om de kanskje ser omtrent like ut.

Eller parring mellom kort- og langhårsindivider - hva da med de som får midtimellompelsen og ser ut som en skabbrev hele livet. Det er kanskje ikke helt DET man forestilte seg når man bestilte sin "lassie-hund" eller "labbetuss".

For det er dessverre ikke til å komme ifra at hvis man elsker rasen sin, så betyr det ikke at man like gjerne kunne hatt "søster-rasen" og vært like fornøyd. Jeg vet med sikkerhet at jeg skulle aldri kunne tenke meg verken border collie eller old english sheepdog - og ville heller ikke hatt blandinger av dette selv om de ble tilnærmet lik en beardis av utseendet. (De rasene har vært godt blandet før registrering av hunder kom på plass i UK).

Men ja - interessant tanke hvis man bortser fra at endel av oss faktisk vil ha rasen slik den er i dag (både i kropp og sjel). Men helt uten noen form for arvelige lidelser, såklart!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig at det krever store endringer for at dette skal funke. Derfor tror jeg dette blir på tankestadiet, egentlig.

Men et lite eksempel fra virkeligheten - nå har lundehundklubben åpnet for å blande inn Norbottenspets for å utvide genpoolen siden de ser at lundehunden er i ferd med å gå ad undas om ingenting gjøres. Det synes jeg er kjempeflott, og jeg håper de etterhvert får flere med seg i en slik tankegang.

Edit: Angående det faktum at man ønsker akkurat de rasene som er i dag slik de er i dag - det er et ønske jeg veldig godt forstår, jeg har jo det ønsket selv. Men jeg synes det er underordnet det viktige i formålet her.

Og når dette kommer i gang så vil vi kanskje ikke lenger ha de rasene vi har i dag på samme måte, ergo vil ikke folk lenger ønske seg det som ikke lenger eksisterer. (Selv om det nok vil være noen retro-oppdretter som jobber med å beholde "den gamle typen", slik vil det alltid være).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men et par små spørsmål.. Hvordan få med seg hele verden i dette prosjektet? Hvem skal bestemme hvilke raser som kan krysses med hvilke og hvordan blir kriteriene for å velge ut gode avkom å avle videre på?

Hvis det er kun sunnheten det skal stå på (altså ikke eksteriør/rasetype), så er det jo bare et sammensurium av blandingshunder som ser ut litt "som de vil".

Lager man en rasebeskrivelse til den nye "Middelsstore gjeterhunden med eller uten skjegg" - så blir det igjen opp til oppdrettere og ikke minst dommere å vurdere hvem som er best (les: penest) i forhold til den skrevne beskrivelsen.... Er man ikke egentlig bare da tilbake til utgangspunktet etter noen generasjoner?

F.eks, egen rase, da - bearded collie. Man kan utmerket godt parre inn border collie, collie eller old english sheepdog. Men hvis avkommene skal se ut som bearded collie, vil jo de andre valpene uansett ikke brukes videre i avlen. Dvs de som er korthåret (etter borderen), er dobbelt så stor som de andre (etter old english'en) eller har korthårede ben/hode (collie)..

Da har man plutselig kanskje bare èn eller to valper i kullet som kan være potensielle avlsdyr - og dèt er vel ikke noe godt mål?

Og det å tenke seg at menneskeheten plutselig skal slutte å ville stille ut hundene sine på verdensbasis er jo bare så naivt at det er ikke verdt å bruke tid på. Ergo vil man uansett måtte ha et "mål" med avelen og da ser jeg ikke helt for meg hvordan dette skulle fungere noe bedre på lang sikt.

Meeeen, hva vet jeg, liksom..

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må jo evt åpne stambøker og registrere de inn, sånn som de har gjort på andre raser. Dalmisen f.eks, og hvilken rase det var som skulle ha stumphale. Det er jo ikke et problem som er uoverkommelig - og med tanke på hvor sucker folk er for rasehunder med ymse rasestandardfeil (åhhh, en sånn en skulle jeg hatt om alle så sånn ut, er en kommentar vi ofte ser på hundesonen :P ), så tror jeg ikke det blir kjempeproblematisk å finne hjem til disse som ikke ser ut som de skal :aww:

EDIT: Til å begynne med, kan man jo slutte å dele raser i bruks og utstillingslinjer. Det er et meget kunstig skille som burde være unødvendig, en rasehund burde både se ut som den rasen den skal være OG ha den mentaliteten den rasen skal ha. Så kan man løsne opp på skiller mellom varianter, der det er et tema, belgiske fårehunder, pudler, collier f.eks. Jeg aner ikke hvordan det er med f.eks dachs, men de parer vel neppe en langhåret kanindachs med en strihåret standard dachs?

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Vel for meg er egenskapene og temperamentet grunnen til at jeg liker de. Jeg er ikke så sikker på at en blanding av schæfer og malle med en dæsj hvit gjeter er det jeg ønsker meg, selv om genpoolen øker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

EDIT: Til å begynne med, kan man jo slutte å dele raser i bruks og utstillingslinjer. Det er et meget kunstig skille som burde være unødvendig, en rasehund burde både se ut som den rasen den skal være OG ha den mentaliteten den rasen skal ha. Så kan man løsne opp på skiller mellom varianter, der det er et tema, belgiske fårehunder, pudler, collier f.eks. Jeg aner ikke hvordan det er med f.eks dachs, men de parer vel neppe en langhåret kanindachs med en strihåret standard dachs?

Skillet i linjer (bruks/jakt - Utst.) kommer (desværre) automatisk om man avler etter egenskaper. Da kan man faktisk ikke bruke rene eksteriørhunder i avlen uten å lage ubrukelige bikkjer. At jakt/brukshundene godt kan ha like bra eksteriør som de rene utst. hundene er en annen sak - men det vil uansett bli et skille...Og avlsbasen dermed mindre på hver variant..

(ang. Dachs kan de 9 rasene pares sammen så mye man vil - det gjøres heldigvis i svært liten grad...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men et lite eksempel fra virkeligheten - nå har lundehundklubben åpnet for å blande inn Norbottenspets for å utvide genpoolen siden de ser at lundehunden er i ferd med å gå ad undas om ingenting gjøres. Det synes jeg er kjempeflott, og jeg håper de etterhvert får flere med seg i en slik tankegang.

Men målet med dette prosjektet er ikke å "slå sammen raser", slik emnet for denne tråden lyder. Målet er fremdeles å avle rasetypiske lundehunder, men med større genetisk variasjon. Prosjektet skjer også i regi av klubben. Det er altså ikke åpnet for at den enkelte oppdretter kan blande inn verken Norrbottenspets eller andre raser og få avkommet registrert. Det kommer til å ta flere generasjoner med avl og avkomsgransking før det *eventuelt* er aktuelt å registrere etterkommere etter krysningene som lundehund i NKK.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men målet med dette prosjektet er ikke å "slå sammen raser", slik emnet for denne tråden lyder. Målet er fremdeles å avle rasetypiske lundehunder, men med større genetisk variasjon. Prosjektet skjer også i regi av klubben. Det er altså ikke åpnet for at den enkelte oppdretter kan blande inn verken Norrbottenspets eller andre raser og få avkommet registrert. Det kommer til å ta flere generasjoner med avl og avkomsgransking før det *eventuelt* er aktuelt å registrere etterkommere etter krysningene som lundehund i NK

Men målet med dette prosjektet er ikke å "slå sammen raser", slik emnet for denne tråden lyder. Målet er fremdeles å avle rasetypiske lundehunder, men med større genetisk variasjon. Prosjektet skjer også i regi av klubben. Det er altså ikke åpnet for at den enkelte oppdretter kan blande inn verken Norrbottenspets eller andre raser og få avkommet registrert. Det kommer til å ta flere generasjoner med avl og avkomsgransking før det *eventuelt* er aktuelt å registrere etterkommere etter krysningene som lundehund i NKK.

Det vet jeg. Var bare et eksempel på et bittelite steg i riktig retning. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skillet i linjer (bruks/jakt - Utst.) kommer (desværre) automatisk om man avler etter egenskaper. Da kan man faktisk ikke bruke rene eksteriørhunder i avlen uten å lage ubrukelige bikkjer. At jakt/brukshundene godt kan ha like bra eksteriør som de rene utst. hundene er en annen sak - men det vil uansett bli et skille...Og avlsbasen dermed mindre på hver variant..

(ang. Dachs kan de 9 rasene pares sammen så mye man vil - det gjøres heldigvis i svært liten grad...)

Det er liksom det jeg prøver å få frem, det burde ikke være et skille. En rasehund som ser ut som en blandingshund er like lite riktig rasehund som en rasehund som er totalt ubrukelig til de bruksoppgaver den skal ha.

På puddelen f.eks, så er flerfarget puddel en "fatal feil". Misforstå meg rett, jeg syns at puddelen skal være ensfarget, men at farge på pelsen skal være en "fatal feil", er overdramatisk. Man parer heller helst ikke en dverg med toy i stamtavla med mellom, fordi da kan man få dvergpreg på mellom, og det vil man ikke ha. At det i følge rasestandarden ikke skal være noe dvergpreg på hverken dverg eller toy (de skal være forminskede versjoner av mellompuddelen) er åpenbart viktigere enn at de er fri for HD, f.eks. Det er jo bare tull å ha sånne skiller i en rase der det teknisk sett bare skal være størrelse som skiller de. Det snevrer inn genpoolen.

På belgeren så er det, alt ettersom hvilket land man bor i, lov å pare mellom variantene, men bare noen av variantene med andre av variantene (groenendael på terv, men ikke malle og laekke, terv på malle og groenendael, men ikke laekke, malle på laekke og terv, men ikke groenendael). Men hvis man da har f.eks en som denne laekken som jeg nevnte i forrige innlegg, som ikke får korrekt laekkepels, men heller mallepels, så omregistreres den til malle. Hvis man får en terv i et groenendaelkull, så registreres den som terv osv.. Men hvis du parer en groenendael med en terv UTEN å søke om det på forhånd, så får du ikke registrert kullet, da er det plutselig blandingshunder. Hvilket er svært merkelig, i og med at de belgiske fårehundene er EN rase med 4 varianter. Sånne regler snevrer inn genpoolen.

Når vi ikke bare skal dele en rase i fire varianter (gjelder både belger og puddel), men også i bruks- og utstillingslinjer (bare belger, enn så lenge.. Det er vel bare et spørsmål om tid før en eller annen finner ut at de skal avle brukspudler også..), så får man små genpooler. Legg på at alle hanner som ikke kjøpes for å være avls- eller utstillingshund blir kastrert også, så har du snevret det inn mer. Så sitter vi her om en 20 år og lurer på hvorfor vi har avlet så mye dårlige bikkjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...