Gå til innhold
Hundesonen.no

Tinka hos atferdsterapeut


Ingvild

Recommended Posts

I kveld har vi vært hos atferdsterapeut Turid Buvik - www.trondheimhundeskole.no

Her er to innlegg jeg skreiv et annet sted til vennene mine som enkelt og greit forklarer det vi fikk av råd og vink. Så er det bare å spørre om det er noe som er uklart. Håper vi som familie får gjennomført det og at Tinka blir bedre, hvis ikke er hun til salgs for hvemsomhelst som vil ha henne.

Joda. Vi fikk noen gode råd. Som helt klart hadde funket, om vi hadde klart å følge dem, men aldri i livet om vi fire som alle har en forskjellig oppfatning av hvordan livet med Tinka skal være, skal klare å følge de rådene på samme måte. Det kommer bare ikke til å gå. Jeg kommer ikke til å orke å gjennomføre det hele tiden, jeg kommer bare til å bli så lei. Og pappa kommer til å si at det nye Tinkalivet er ikke bra, en hund skal ha mosjon og tjohei. Og Oda kommer til å bli drittsur. Hun blir jo drittsur av alt. Og mamma kommer til å bryte det hele tiden. Vi kom hjem omtrent fem over ni. Fra da og til klokka var kvart over ni brøt hun "reglene" fem-sju ganger.

Jeg har konkludert med at det er ikke verdt det. Å betale så mye for atferdsterapeut når vi ikke kommer til å klare å gjennomføre det. Da kan vi likeså godt omplassere henne.

Hun mente at grunnen til at hun er fæl er ubalanse i hormonene, på en måte, som fører til at hun lett stresser seg opp. Tidligere har hun kun vært sånn før løpetid, og det har på en måte vært normalt, selv om hun har vært litt ekstrem eller hva jeg skal si. Nå når hun har blitt litt eldre så er det normalt at tisper også får sånn hormonperiode omtrent en måned etter løpetid. Og det stemmer på Tinka. Datoene og alt. Hele greia stemmer.

Så kommer grunnen til at hun gjør det kun på meg. Det er på en måte det at når foreldrene mine har sagt fra at "nei, det der ekke greit", så har hun skjønt det i større grad enn når jeg har gjort det, for de er vant til å si konsekvent ifra. De har jo hatt erfaring fra å ha to små unger liksom. Etterhvert har jeg blitt "pønchball" som hun så fint sa det, hos meg er det greit å få ut energien/stresset/frustrasjonen hos, for jeg. Hva skal jeg si. Det teller på en måte ikke når jeg sier ifra. På den måten har Oda, mamma og pappa sluppet unna all jævelskapen, og jeg har sittet igjen med ALT. For Tinka må jo ha en måte å få det ut på, og hun har lært seg at når hun er hos Ingvild er en fin måte å gjøre det på å ri og dra i ting med tenna og hoppe osv.

Rådene for å få det bort var at vi fysisk skulle hindre henne fra å være jævel mot meg ved å binde henne fast når hun gjør det. Så skal vi kort rose henne og gi henne litt oppmerksomhet og litt kos - rolig - når hun er rolig og prøver å slappe av. Vi skal ikke gire henne opp med høy pipestemme og ordentlig engasjert stemme: "Skal vi ut!?" osv. Vi skal heller ikke legge ut med lange taler "Jaaaaa, så fliiiiiiiiiiiiink Tinka. Flink hund. Jaaaa, ligger du der du da! Fliiiiink" osv, da hun bare blir giret opp av det. Og det er her mamma ikke klarer å beherske seg. Heldigvis ble mamma snakka til litt av Turid, men det viste seg jo å hjelpe helt til vi kom hjem.

For at Tinka skal få brukt seg på en mer fornuftig måte skal vi slutte med jumboturer. Og med jumboturer mener jeg turer som pappa mener hun bør få to-fire av i uka, minst. Så der kommer han til å være mektig uenig. Mamma har sagt at jeg skal slippe å diskutere det med ham, hun skal få ham til å ringe Turid.

Vi fikk tips om aktiviseringsmåter som er bra for henne, spor- og neseoppgaver.

Det kommer bare ikke til å funke, og det verste blir mamma som tror hun gjør alt bedre, men som bare ødelegger, og pappa som tror han veit at lange spreke turer er det beste for Tinka.

Da vi var nedpå der så var Tinka forresten overraskende grei. Og da vi gikk ut og Turid skulle vise meg litt hvordan jeg skulle reagere, var Tinka så forbanna flink. Dritthund. Som mamma sa: "Bilen fungerer når man kommer fram til verkstedet."

Jeg er generelt sett veldig nedfor nå. Orker ikke mer av a, men skal prøve å ta meg sammen litt, for å se om det blir bedre. Hvis ikke aner jeg ikke hva jeg skal gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Dette høres jo ikke helt greit ut. Altså, rådene høres bra ut! Men dersom familiesituasjonen din er som du beskriver kan det bli en tøff oppgave for deg og de tre andre :? Men jeg syns jo det er rart (og sikkert frustrerende for deg) at det er moren og faren din (snakke masse og si fliiink huuund og lange spreke turer) som ikke vil høre. Da er man jo like langt når man har vært hos ekspert, men allikevel..fortsetter på samme måten.

Jeg ønsker deg KUN det beste :lol: Så får du ha masse lykke til. Kan ikke være greit å stri sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uffda...Det er da ikke sånn det skal føles å ha hund!Jeg er så evig lykkelig for at det er meg og bare meg som bestemmer over Loke,det hadde vært helt umulig å ha en hund som han boende hos familien min.(jeg tør ikke engang ta han med på jobb fordi jeg vet at kollegaene mine bare vil måtte leike litt med han).

Får håpe at dere klarer å samarbeide om Tinka og at alle klarer å ta beskjeder på alvor..

Masse lykke til! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De vil prøve. Men selv om de prøver, så går det bare en liten stund før de er tilbake på samme bane igjen, eller før pappa sier at Tinka "bør da få en skikkelig trimtur!"

Og under hele denne en og en halvtimen vi var hos henne var mamma helt enig (det var bare vi to som var der, pluss Tinka da selvfølgelig). Hun ble retta på flere ganger. Og hun sa at dette får vi prøve ut, også kommer vi hjem, og det første som blir gjort er å fortsette med "jaa, flink hund, hæ? Skal du ha mat da eller, skal du det?"

Jaja, vi får prøve, så godt vi kan. Men kan ikke akkurat si at jeg blir særlig motivert når jeg hele tiden mens jeg skriver dette innlegget hører mamma snakke med Tinka som vi ikke skulle gjøre liksom. Vi får sette oss ned alle fire når pappa kommer hjem fra jobbtur og snakke ordentlig om det, også får jeg gjøre det helt klart at om det ikke blir fulgt så får de værsågod å ta seg av hunden selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

uff da.. :( Håper virkelig det ordner seg for dere!! Ville vært forferdelig synd om dere må omplasere eller no!

Gi foreldrene dine litt tid også, roma ble ikke byggd på en dag. :lol: Det tar tid og tilvenning og plutselig gjøre alt på en annen måte, selv om det er frustrerende at resultatet uteblir i laang stund. man kan virke veldig så enig når man hører om nye ting, men man finner fort ut at det er ikke bare bare og gjøre dem, sånn med en gang. :D

Ikke gi opp verken tinka eller familien din (:P)enda, du er for flink til det vettu ;)

PS: trur tr.heim hundeskole arrangerer spor kurs snart.. :D

men går hundetreffene og det å løpe løs under jumboturer? :S

EDIT: Marit skal lære meg og ask rundering, kan slenge deg med om du vil :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, hundetreff går ikke under jumboturer. Det er bare pappa som mener at hun må da få tre-fire ordentlige, raske gåturer på et par-tre timer i uka. Det blir feil for Tinka. Hodearbeid er utrolig mye bedre for henne.

Rundering høres utrolig artig ut, men det tror jeg vi skal vente med til vi har lært henne at om Tinka rir og jafser på Ingvild, så gidder ikke Ingvild å være med Tinka, og at å legge seg ned er en fin måte å prøve å slappe av på når hun blir for gira opp. Så får vi heller gå sporkurs og lære oss rundering seinere, og heller ta små søksoppgaver for oss selv foreløpig.

Får gi mamma og pappa litt tid. Tror det kan gå greit om pappa får høre hvordan vi skal gjøre det fra Turid i stedet for fra meg, for hun forklarte det på en mye mer logisk og flott måte enn det jeg gjør. Og mamma trenger vel litt tid på å forandre vanene. Det er jo ikke sånn at de ikke vil hjelpe fordi de ikke tror det hjelper, sånn egentlig, det er bare det at de tror at om de legger til deres måte i tillegg så vil ikke det skade...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner jo ikke til deg og hunden din, men husk på en ting: Hvis ting, slik de kan virke ut fra det du skrev, "virker" for familien din så er det vanskelig for dem å motivere seg til å endre det. Ikke sant... hvorfor endre noe som fungerer for dem? Nokså menneskelige greier :-)

Tenker på meg selv; jeg har min måte å ha hund på. Når jeg treffer noen som vil at jeg skal oppføre meg helt annerledes med deres hund, enn jeg i alle år har gjort - med suksess - på alle de hundene jeg selv har hatt, så er det ganske krevende.

For eksempel er ikke jeg noen tilhenger av det å overse adferd i praksis - siden mange situasjoner heller blir selvforsterkende, etter min mening. Når jeg da får beskjed av en nyfrelst overse-tilhenger om at jeg bare skal "late som ingenting" og snu meg vekk når hunden deres klatrer over hele meg og holder på å rive meg ned... vel, da sitter stort sett refleksen i det å stoppe den før klatringen begynner (aller helst rekke å belønne før den hopper, eller lære inn alternativ adferd). Sånn bare er det, og det holder hardt å skulle huske på å gjøre noe helt annet enn det jeg har gjort og gjør fremdeles - og som fungerer fint for mine hunder.

Derfor tror jeg det er lurt om du fikk med deg hele familien til Turid Buvik, og at hun forklarte hvorfor dette er så viktig. Hun er sikkert pedagog nok til å fortelle det på en hyggelig og "lur" måte - ingen liker å få høre at "du gjør feil", men det finnes andre måter å si det på som noen instruktører er riktig flinke til :-)

Det gjelder også å få forklart at dette tar tid, siden det er snakk om avlæring. Mange har forventninger til "quick fixes", at ting løses raskt. Men her er det jo snakk om å avlære ting, og at man må være konsekvent over tid.

I min familie hadde vi alltid flere hunder, der noen hadde hovedansvaret for den eller den, men som alle "drev med" hjemme - og det gikk rimelig greit; hundene tilpasset seg. En to år gammel hund er fremdeles svært ung - noe vil nok roe seg av seg selv, så hold ut!

Og jo mer du trener og får henne lydig, i mange situasjoner, jo bedre effekt vil det få på annen adferd også (sagt generelt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff - hørtes ikke noe lett ut dette...

Men tenkte på en ting, hva med å skrive ned reglene som dere fikk hos adferdsterapauten? gi et eksemplar til hvert familiemedlem og heng noen strategisk rundt om kring i huset slik at de sees. Er sikkert flere med like dårlig hukommelse som meg der ute, som faktisk glemmer seg "litt" innimellom.

Ellers vil jeg bare ønske deg lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De vil prøve. Men selv om de prøver, så går det bare en liten stund før de er tilbake på samme bane igjen, eller før pappa sier at Tinka "bør da få en skikkelig trimtur!"

Og under hele denne en og en halvtimen vi var hos henne var mamma helt enig (det var bare vi to som var der, pluss Tinka da selvfølgelig). Hun ble retta på flere ganger. Og hun sa at dette får vi prøve ut, også kommer vi hjem, og det første som blir gjort er å fortsette med "jaa, flink hund, hæ? Skal du ha mat da eller, skal du det?"

Jaja, vi får prøve, så godt vi kan. Men kan ikke akkurat si at jeg blir særlig motivert når jeg hele tiden mens jeg skriver dette innlegget hører mamma snakke med Tinka som vi ikke skulle gjøre liksom. Vi får sette oss ned alle fire når pappa kommer hjem fra jobbtur og snakke ordentlig om det, også får jeg gjøre det helt klart at om det ikke blir fulgt så får de værsågod å ta seg av hunden selv.

Vet hvordan det er å foreldre som ikke gidder å høre! Har sagt det til mamma og pappa mange ganger at det funker ikke å si nei når han hopper(noe det da faktisk ikke gjør). Jeg har sagt det mangeganger og sier det til alle som kommer på besøk(de hører i det minste), men mamma holder fast på den neien sin! Irriterende!

Lykke til videre med Tinka. Jeg synes du skal snakke ordentlig med forldrene dine. Si at hvis dom ikke skjerper seg så synes du at det er like greit å sette Tinka til omplassering(off.. for en tanke :nono: ). Kan nok hende de skjerper seg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde emne om det her for et par-tre uker siden eller no. Kort sagt er det at hun rir, tjaser, maser, har drakamp med diverse genserermer og varmedressryggen min. Ofte kan det virke som om det er helt uten grunn, at hun bare gjør det helt uten videre liksom. Og det er kun meg hun gjør det på (og det er jeg som ville ha hund, det er jeg som syns hund er artig og interessant, og det er jeg som trener og går tur og aktiviserer og miljøtrener henne - derfor blir det jo ekstra irriterende når det er meg hun er sånn mot). Det er derfor foreldrene mine og søstera mi ikke følger rådene. Jeg tror egentlig ikke de gjør det bevisst, de tenker bare ikke over det. Hvorfor skal de endre deres måte å oppføre seg på når Tinka ikke oppfører seg sånn mot dem som hun gjør mot meg liksom.

Hun har alltid vært sånn i periodene før og under løpetid, dog i litt mindre grad. Også da har hun vært sånn stort sett kun mot meg. Da hun begynte på igjen sist gang nå, så var det omtrent en måned siden hun var ferdig med løpetid. Det stemmer altså med det Turid Buvik mente grunnen til at hun gjør det er. Om det faktisk stemmer, så vil Tinka mest sannsynlig roe seg ned igjen helt naturlig om ikke så alt for lenge. Da blir det jo ikke helt lett å vite om det er pga treningen eller fordi hormonproduksjonen er mindre. Hvis hun blir bedre nå, men verre før neste løpetid igjen, blir det sterilisering. Jeg orker bare ikke seks-åtte måneder i året med en hund som det Tinka er nå.

Jeg har prøvd hele skalaen for å få henne til å slutte, for å si det kort og enkelt og greit. Alt annet enn ignorering og time-out, og forsåvidt avledning, gjør henne bare verre.

Håper ting blir bedre, og at familien min forstår viktigheten av at alle fire gjør det samme. Men det er ikke helt lett når jeg er forvirra og ikke får det til sjøl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott dere gikk til en spesialist! :lol: Jeg ønsker hele familien din, og ikke minst Tinka masse lykke til!! Dere får stå sammen for deres kjære hund, og jeg håper du får dine foreldre til å forstå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

du har ikke prøvd og ta tak i nakke skinnet hennes og si tydelig "NEI" når henne gjør dette da?

jeg ville nok gjort noe i den duren.. men nakkeskinnet er ikke noe bra sted å ta tak i. Ikke like effektivt syns jeg. Men Tinka er klikkerhund, så det går nok ikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke stress nødvendigvis et autoritetsproblem. Hunden har en sammensatt problemstilling, man er i tillegg en familie med mange medlemmer som alle har forskjellig syn på saken og som "liten jente" har man ikke mye å stille opp med i forhold til foreldre (har selv fått ødelagt og måttet gi fra meg en hund pga foreldre som ikke ville lytte)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

noe må jo gjøres med dette , hadde hunden min gjort slik så hadde jeg tatt tak i den og vist hvor alvorlig det egentlig er !

hundene mine vet heldigvis hvem som er sjefen i huset så jeg slipper slikt

helt enig med deg.... Jeg ville gjort akkurat det samme. men det er jo dyremisshandling i klikkertreningens verden, så det er ikke noe alternativ for Tinka...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ER noe med det at hunder er flokkdyr og opportunister - de griper de mulighetene de kan, bare fordi de er "skapt sånn". Og hun velger tydeligvis ut deg til å småplage litt :-(

Hun er ikke slem, men hun tar det ut et sted - som du selv sa Turid Buvik sa. Men så Buvik noe på deg OG hunden sammen, om du har rette kontrollen over den, om den virkelig lytter til deg, og er LYDIG mot deg? Har du et godt nei, så skal du altså kunne bruke det i disse situasjonene - dette er rett og slett fy-adferd.

En annen hund ville antagelig stoppet slik adferd mot seg, det gjør iallfall eldstehunden min når den yngre herjer - enten det er med meg eller andre.

Kort sagt synes jeg egentlig det høres ut som hunden din er ulydig mot deg - greit at den prøver å ta ut "noe" på deg, men samtidig bør det kunne gå an å trene lydighet, trene inn et NEI! som virkelig virker. Det kan trenes inn positivt, det også - men det krever kanskje litt hjelp.

For hvis hunden oppfører seg helt greit mot alle andre i familien, som trener MINDRE med henne enn deg, så kan det kanskje være like greit - kanskje enklere? - å ta tak i dét, heller enn å prøve å forandre de andre tre familiemedlemmenes adferd i HÅP om at det skal føre til at hunden endrer adferden overfor deg...

Har hørt mange sånne historier før, og det har gjerne vært fordi en i familien ikke hadde kontroll. Kjente en familie, der hunden uten unntak "plaget" moren - den dro henne rundt i slåbroken når hun stod opp om morgenen, husker jeg de fortalte - og dette var en dame på 185 cm!

Hun fikk den aldri til å stoppe... Mannen derimot, som var enda høyere og politimann, han trente aldri hunden ELLER "tok" den - likevel var den utrolig lydhør overfor ham, den "dyrket" ham fordi han var stor, trygg og selvsikker og uinteressert. Mens den "snille konen" som gav hunden mat og gikk tur, hun hadde egentlig mindre kontroll... hunden syntes det var liten vits i å høre på henne når det virkelig gjaldt. Ikke alltid rettferdig, men verdt å fokusere på?

Lydighet, lydighet, lydighet. Inklusive å ha en neikommando/stoppkommando som VIRKELIG virker, og ikke bare når hunden har lyst. Glem grunnen, glem løpetider/stress/alt det der - og ta tak i årsaken, med hjelp fra instruktør eller lignende. Selv såkalte "klikkerhunder" MÅ og SKAL høre i situasjoner som er så viktige som dette. Tren det inn som du vil - klikk det inn eller hva, men det må "sitte" også i situasjoner der hunden er motivert, uansett årsak, til å gjøre noe helt annet og "morsommere"!

Noe annet er, i mine øyne, misforstått. Det er jo heller ikke noe bra for hunden at dette foregår; det er usikre hunder som gjør slikt. Den merker nok at du blir oppgitt, og nå er du så lei at du har lyst til å gi den bort. Sånt er trist for hunden også. Bedre å gjøre noe som virker :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

så gjør som klikker treningen tilsier og prøv og vær mere seriøs angående dette ' date=' det er et liv ikke et leketøy som man kan leke med! enten så tar du vare på bikkja di og legger in 100% i det ellers så finner du noen som kan ! ;)[/quote']

riktig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Suverent innlegg fra akela, jeg kunne ikke ha sagt det bedre selv. Dette er et råd jeg ville lyttet til hvis jeg selv var i den situasjonen.

Jeg tror faktisk at du må ta tak i dette på egenhånd wesminster. Fordi det virker ikke som at familien din er videre engasjert i hund og trening, og til og med etter å ha betalt i dyre dommer for atferdspesialist så fortsetter dem i de gamle spora og girer henne opp. Det er du som har et problem med denne hunden, og jeg tror du er den eneste som kan endre atferden hennes. Du er en kjempeflink jente som står på, det har du gjort lenge. Ikke gi henne opp nå! Bestem deg for at dette skal du komme igjennom, og utnytt de metodene som fungerer for at hun skal roe seg. Blås i hva metoden heter, eller om det går på tvers av hva du er vant til. Dette er en hund som ikke har det noe som helst bedre enn deg, og dere fortjener begge to et hundehold som dere kan trives med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Suverent innlegg fra akela, jeg kunne ikke ha sagt det bedre selv. Dette er et råd jeg ville lyttet til hvis jeg selv var i den situasjonen.

Jeg tror faktisk at du må ta tak i dette på egenhånd wesminster. Fordi det virker ikke som at familien din er videre engasjert i hund og trening, og til og med etter å ha betalt i dyre dommer for atferdspesialist så fortsetter dem i de gamle spora og girer henne opp. Det er du som har et problem med denne hunden, og jeg tror du er den eneste som kan endre atferden hennes. Du er en kjempeflink jente som står på, det har du gjort lenge. Ikke gi henne opp nå! Bestem deg for at dette skal du komme igjennom, og utnytt de metodene som fungerer for at hun skal roe seg. Blås i hva metoden heter, eller om det går på tvers av hva du er vant til. Dette er en hund som ikke har det noe som helst bedre enn deg, og dere fortjener begge to et hundehold som dere kan trives med.

Så riktig Charlotte ;) Er så enig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...