Gå til innhold
Hundesonen.no

Keiron - Border Collie


MissHeike
 Share

Recommended Posts

Jeg har jo ingen "Min Hund" tråd enda :o

Så nå, hunden min er som sagt Keiron, en Border Collie.

Han er svart og hvit, langhåret med heterokrome øyne. Ett brunt og ett blått.

Født 02.08.2013 i Karasjok og heter Milo på papiret. Han kom hjem til meg dagen før min 25-års dag, 09.10.2013. Han er min første hund.

1383063_10200909435557977_323856714_n.jp

9 uker gammel.

1377073_10200909436157992_1985452685_n.j

Første gang han fikk tørrfôret i vann var da jeg en tidlig morgen helte tørrfôret i vann skåla... Han slurpa i seg som en helt og jeg fant ut at jeg burde legge meg igjen. 9 uker gammel.

562308_10200933780126576_143916778_n.jpg

Lille bolla på sporet av ett eller annet :) 10 uker gammel her.

1378730_10200933781926621_645024619_n.jp

Under oppstillings fotoshoot, nam nam, leverpostei :P

980592_10200894622547661_284341559_o.jpg

Han var veldig bollerund en stund o_o Første helga vår sammen, når jeg så på Iron Man tror jeg det var.

1393680_10200933783326656_622232511_n.jp

Første tur i snø, han var veldig forundret når jeg åpnet døra den morgenen, hvorfor er alt hvitt, mamma? Var det som om han spurte meg :)

75527_10201007653053353_1046205690_n.jpgSammen med katta :D Så lien lille gullet mitt.

1453449_10201007665813672_1949831102_n.j

Jeg fant første møte med snø bildet :D Han sto lenge der og stirret på omgivelsene som var total forandret.

945430_10201007667773721_257430673_n.jpg

Beinet er større enn bikkja :D

Flere bilder kommer.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 1 month later...

Liten oppdatering, gutten er nå 9mnd. og vokser som ugress.

56cm og ett sted mellom 19 og 21kg, får ikke veid han selv lengre, han er som en potetsekk i armene mine og de greier det rett og slett ikke. Men hun som eier kull bror til Keiron sin samboer skal veie han når de kommer på besøk om ikke så lenge.

Ellers så jobber vi mye med kontakt oss imellom ute og på turer, samt å tone ned bjeffingen som begge går kjempefint. Jobber også med å få han litt mindre nervøs for fremmede, liten bedring der, men jeg ser han vil, bare veldig usikker, så jobber med det også.

Inne er jeg begynt å lære han navn på forskjellige ting og å lære å hente dem, plukke opp for meg osv. Dette er kjempe gøy syntes Keiron, han jobber like godt for leke som for mat og er virkelig lett trent når han har hodet med seg, men det er jo ikke alltid i denne alderen, så jaja.

Ellers er Keiron en artig skrue med mange lure ideer og han har alltid smiske trynet sitt klart om det trengs! Den bikkja smisker som en helt altså! Smiler dagen lang og er veldig happy go lucky gutt.

1661427_10202057776145774_46183463088780

2. Mai 2014 - 9mnd gammel <3
10268669_10202014112854219_3379721229232

Gidda ikke plukke mer kattemat av gulvet, Keiron fungerer som lykkelig støvsuger - og senere fisemaskin Dx
10003594_10201951527049613_6382042764881Stor halen :D
10314016_10202088372550665_5209044629018

Fangbanet mitt :)
10325171_10202119233762176_4257050285240

Ferskt fra i dag, ligger ved skrivepulten å venter på at jeg skal kaste baby tau leken for han :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Litt stille her, men vi lever enda :P Keiron er blitt ettåring nå og en skikkelig vimse gutt. Vi har hatt en del å stri med, men vi er over værste kneika. Har gått på en del kurs og fått hjelp av flinke mennesker så nå klarer vi dette her. Han er glad dagen lang og elsker å gi suss til dem han er glad i. Skal helst sitte på fanget hele tiden og ellers skal det løpes og lekes og tulles.

Han har virkelig fått sansen for å trene, men tydelig at han er ung hannhund for det er ikke alltid han får til å holde fokus. Ellers elsker han å svømme og har gjort det store deler av sommeren :) Gleder meg til mange fine år sammen med denne god gutten :)

Keiron1aringrgammel-013_zpsa3ad6b52.png

Keiron25062014-019_zps1a751a6a.png

Keiron11Juli2014-022_zpsf60799fe.png

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 7 months later...

Keiron går det kjempefint med, han er 20mnd. nå og begynner så smått og se at han begynner å bli moden nå. Han har bedre fokus ute og elsker å være mor sin trekkhund, ting har virkelig blitt mye bedre etter at han fikk lov å trekke så mye han vil (har fått tak i magebelte) og han uler som en husky når jeg tar i sela som han bruker når vi går tur, herlig. Han takler mye bedre å ha folk rundt seg også, bryr seg ikke så lenge ingen ni stirrer på han.

Vi bare nyter dagene nå og har det veldig bra sammen :)

Tur%2B10%2Bapril%2B2015-4.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp hatt en kjempefin treningsøkt med Keiron ute. Der har vi slitt veldig. Gikk ut med flexi lina og lot han surre rundt, tisse litt og snuse å bare fjase før jeg byttet bånd og tok fram klikker og godbiter. Fikk masse kontakt og trente litt på sitt og på plass. Å kunne nå inn til han når han ser folk er en ubeskrivelig fin følelse, for ett år siden var det ikke mulig å få kontakt med han på yttersiden her. Avsluttet med å hive de få restene rundt meg og han fikk jobbe godt for å finne alle smulene mellom grusen, flink gutt og fornøyd matmor :)

Måtte bare dele :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 3 months later...

Keiron ble 2 år på søndag og du verden som tiden går. Vi jobber stadig med å takle at fremmede bryr vi oss ikke om, de er litt skumle nemlig. Ellers merker jeg at han er mer voksen nå, han er mye mer behagelig nå - men mest av alt er jeg fremdeles storm forelsket i han <3

post-12584-1438966490,01_thumb.jpg

post-12584-1438966511,0818_thumb.jpg

Vi koser oss sammen på turer og med trening.

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...