Gå til innhold
Hundesonen.no

Sjeldent man får lyst å bli vegetarianer, men...


Gjest
 Share

Recommended Posts

Sånn litt på siden (men allikevel ikke), men det derre vårslippet er så herlig å se på :) Det er noe av det fineste vi vet her, når de løper rundt og er lykkelige og koser seg ute. Vi slipper ut så fort det er mulig, og tar dem inn så sent det er forsvarlig - jeg er ikke ofte med på gårdsgreiene våre, men akkurat vårslippet må jeg få med meg så ofte jeg kan :wub:

Da jeg var liten og drømte om hest brukte jeg kyrne våre til å stelle med som substitutt. Tok med meg børstene jeg fikk i pennyklubben og gikk i fjøset, der stod de klare og bare ventet på å bli børsta, en etter en på rekke :wub: Kyr er søte dyr med hver sin individuelle personlighet. Flere hadde favorittsteder på kroppen å bli børsta på, så de fikk alltid ekstra kos på de stedene.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og den ene kua som basically er en HUND - ruller rundt i gresset! Halloi liksom :wub: Det kan jo ikke være biffen min som løper rundt der. Gjør nesten litt vondt i sjela. De skal iallefall ha det bra før de blir biff...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De skal iallefall ha det bra før de blir biff...

Enig! De fleste i Norge driver ganske bra (sverige aner jeg ikke noe om), det kunne selvfølgelig vært bedre, men jeg har stort sett ikke dårlig samvittighet når jeg spiser norskt kjøtt. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlig :D

Kuene våre går ute hele året (de er ikke melkekuer), men når vi åpner gjerdet fra skogen og ned til enga de skal gresse på om sommeren oppfører de seg på samme måte.

Det kan jo ikke være biffen min som løper rundt der. Gjør nesten litt vondt i sjela.

Mamma og pappa pleier å kalle våre kuer for "ruslebiffene" sine når de koser med de :lol: Det er jo ganske merkelige bånd man lager med de når man står og klapper på de en dag og vet at denne skal ligge på tallerkenen om et halvt år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg er livredd kuer, men de er så kule når de er glade :). Men skumle...

Jeg skjønner imidlertid ikke greia med at de ikke kan være ute om vinteren jeg da, det har jeg aldri skjønt og kommer neppe til å skjønne - joda, de behøver kanskje ikke ut når det er minus 20 grader, men noen timer i ned til minus ti ville de sikkert satt pris på tenker jeg.

Ikke langt fra der jeg bor er det en melkebonde som har kyrne sine ute hele året så lenge vær og føreforhold tillater det. Om sommeren på beite, vinterstid har de ett noe mer avgrensa område med stor forhekk som hele tiden er fylt med mat. Sånn skal kuer ha det tenker jeg hver gang jeg kjører forbi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Belgerpia Kjøttkuer (som mine foreldre driver med) er det ikke noe i veien for at kan gå ute hele året. Melkekuer derimot har jeg skjønt at det kan by på større problemer for. Det er ofte melking, og jeg ser for meg at det kan være litt av et stress å få inn 200 kuer til melking to ganger om dagen. Selvom jeg selvfølgelig er enig i at de burde få gå ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

@Belgerpia Kjøttkuer (som mine foreldre driver med) er det ikke noe i veien for at kan gå ute hele året. Melkekuer derimot har jeg skjønt at det kan by på større problemer for. Det er ofte melking, og jeg ser for meg at det kan være litt av et stress å få inn 200 kuer til melking to ganger om dagen. Selvom jeg selvfølgelig er enig i at de burde få gå ute.

Men de fikser det jo om sommeren :)

Jeg liker gårder som lar dyra gå ute lengst mulig :) Og mest mulig, vel - selv om jeg skulle ønske hesten var inne noen timer før jeg kommer i dag så han hadde vært tørr :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om hvertfall en gård, med melkekuer som har kuene ute hele året. De går på løsdrift. De går selv inn morgen å kveld for å bli melket og springer ut etterpå. Vinter som sommer. Det kan ikke være såå vanskelig å få til?

Ellers, herlig film! Lykkelige kuer er kos :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men de fikser det jo om sommeren :)

:)

Nei desverre så er det ikke krav om at kyr i løsdriftsfjøs skal gå på beite lengre, har de luftegård er det godt nok derfor trenger de ikke jage ut og inn 200 kyr mårra og kveld på sommeren. Og det synes jeg er et stort tilbakeskritt fra krav om beite til at de istedet får gå i liten gjørmete luftegård :(

Sent from my iPad using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange melkebønder har 200 kuer da?

Omtrent ingen tror jeg. 18 melkekyr er vel det "optimale" i forhold til subsidier, og ser på landbruksdepartementets hjemmesider at gjennomsnittelig antall melkekyr på melkebruk lå på 21 i 2010.

Dette med utegang er min største kampsak når det kommer til landbruket i Norge. Generelt synes jeg landbruket i Norge driftes på ett helt greit nivå, men tilgang på uteplass for både gris og ku burde vært lovpålagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange melkebønder har 200 kuer da?

Det er jo ikke så mange men de store melkebrukene begynner å få en god del dyr iforhold til de 20-30 kyr et "vanlig" melkebruk i Norge har pleid å ha. Skal man tjene nok penger for å forsvare innkjøp av utstyr og oppbygging av driftsbygninger må man ha mer og mer kyr formå orverleve så gårdene i norge kommer til å bli bare større og større - det er iallefall jeg sikker på.

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så melkekuer flest må stå innendørs hele vinteren fordi at kanskje en håndfull bønder har så mye som 200 melkekuer og derfor har problemer med å få melket dem?

Jeg ville jo heller trodd de sto inne om vinteren pga faren for melkefeber. De jurene er ikke spesielt godt beskyttet mot kulde, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så melkekuer flest må stå innendørs hele vinteren fordi at kanskje en håndfull bønder har så mye som 200 melkekuer og derfor har problemer med å få melket dem?

Jeg ville jo heller trodd de sto inne om vinteren pga faren for melkefeber. De jurene er ikke spesielt godt beskyttet mot kulde, liksom.

Kyr som står på bås har en lovfestet rett til fem uker ute på beite i året. Dyr som går i løsdrift har ikke denne retten hvis fjøset har en liten luftegård de kan gå ut i på sommeren, og en stor grunn til at de ikke har krav på beite er fordi det er vanskelig å kombinere løsdrift med melkerobot med å få beite ute. Dette fordi ei båsku melkes til vanlig to ganger om dagen og kan derfor tas inn mårra og kveld for å melkes, mens ei løsdriftku melkes oftere av roboten og dete r ikke bare bare å ta 50+ kyr ut og inn mange ganger om dagen slik at roboten får melket alle når de skal melkes. Desverre, jeg synes det skulle vært krav om at de og skal beite fem uker i året...

Når det gjelder vinter så vil jeg tro det er jurbetennelse man er redd for, melkekyr har jo svære jur som jeg vil tro blir kaaaalde av å være i dyp snø :P I tillegg til at det ikke er tradisjon for å ha kyr ute på vinterhalvåret. Men det er jo noen som har de ute på finværsdager men det er tungvindt når gjerder er nedsnøet osv osv.

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke så mange men de store melkebrukene begynner å få en god del dyr iforhold til de 20-30 kyr et "vanlig" melkebruk i Norge har pleid å ha. Skal man tjene nok penger for å forsvare innkjøp av utstyr og oppbygging av driftsbygninger må man ha mer og mer kyr formå orverleve så gårdene i norge kommer til å bli bare større og større - det er iallefall jeg sikker på.

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Se innlegget mitt over. Så mange er det ikke som driver på veldig stor skala, for da hadde de trekt opp gjennomsnittet veldig. Det er greit at man må utvide med flere kyr for å få det til å gå rundt, men det skal ikke gå på bekostning av dyrevelferden. Man bør ikke ta på seg mer enn det man vet man kan tilby tilfredstillende stell. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Omtrent ingen tror jeg. 18 melkekyr er vel det "optimale" i forhold til subsidier, og ser på landbruksdepartementets hjemmesider at gjennomsnittelig antall melkekyr på melkebruk lå på 21 i 2010.

Dette med utegang er min største kampsak når det kommer til landbruket i Norge. Generelt synes jeg landbruket i Norge driftes på ett helt greit nivå, men tilgang på uteplass for både gris og ku burde vært lovpålagt.

Gjennomsnittlig antall melkekyr har økt fra 17 i 2004 til 24 i 2013. (http://www.nationen.no/tunmedia/faerre-jordbruksbedrifter-med-husdyr) Det er ei stor økning. Og jeg er helt enig med deg i at man ikke burde ta på seg flere dyr enn man kan stelle men trenden viser at det blir større og større besetninger og det tror jeg ikke er bra. Men vil man overleve som bonde så er det desverre det som må gjøres selv om det kan ende opp med å gå på bekostning av dyrevelferden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjennomsnittlig antall melkekyr har økt fra 17 i 2004 til 24 i 2013. (http://www.nationen.no/tunmedia/faerre-jordbruksbedrifter-med-husdyr) Det er ei stor økning. Og jeg er helt enig med deg i at man ikke burde ta på seg flere dyr enn man kan stelle men trenden viser at det blir større og større besetninger og det tror jeg ikke er bra. Men vil man overleve som bonde så er det desverre det som må gjøres selv om det kan ende opp med å gå på bekostning av dyrevelferden.

Se der ja, du fant bedre tall enn meg. Veldig enig i det du sier, synd at forbrukerene ikke er villig til å betale litt mer for god dyrevelferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kyr som står på bås har en lovfestet rett til fem uker ute på beite i året. Dyr som går i løsdrift har ikke denne retten hvis fjøset har en liten luftegård de kan gå ut i på sommeren, og en stor grunn til at de ikke har krav på beite er fordi det er vanskelig å kombinere løsdrift med melkerobot med å få beite ute. Dette fordi ei båsku melkes til vanlig to ganger om dagen og kan derfor tas inn mårra og kveld for å melkes, mens ei løsdriftku melkes oftere av roboten og dete r ikke bare bare å ta 50+ kyr ut og inn mange ganger om dagen slik at roboten får melket alle når de skal melkes. Desverre, jeg synes det skulle vært krav om at de og skal beite fem uker i året...

Jeg ser ikke helt at det skal være kjempeproblematisk at også løsdriftkuer melkes 2 ganger i døgnet? Vi gjorde da det med løsdriftkuene på landbruksskolen når jeg gikk der. Det var rett nok ikke 200 kuer der, men det var så vidt jeg husker litt større enn gjennomsnittelig kufjøs (mulig det var mye lavere enn dagens gjennomsnitt, det er 20 år siden :P ). Hvorfor går ikke det an med løsdriftfjøs?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke helt at det skal være kjempeproblematisk at også løsdriftkuer melkes 2 ganger i døgnet? Vi gjorde da det med løsdriftkuene på landbruksskolen når jeg gikk der. Det var rett nok ikke 200 kuer der, men det var så vidt jeg husker litt større enn gjennomsnittelig kufjøs (mulig det var mye lavere enn dagens gjennomsnitt, det er 20 år siden :P ). Hvorfor går ikke det an med løsdriftfjøs?

Jeg kan for lite om løsdrift da vi har hatt båsdrift selv, men i løsdrift med melkerobot (iallefall i noen merker) så velger kua selv når hun vil melkes og hvor ofte - dvs at ei ku kan bli melka mange flere ganger enn to ganger om dagen og er vant til dette. Også er det veldig mange som har bygd store fjøs på steder der det er for langt unna til godt beite. Det vanskeliggjør det å ha et stort antall dyr ute siden de da ikke kommer seg inn til roboten når de vil melkes hvis de er mange kilometer unna.

Men det er absolutt ikke umulig å få det til hvis man legger innsats, penger og vilje til! :) Jeg kunne aldri tenkt meg til å bare hatt dyra inne, de fortjener å få komme ut og kose seg.

Her feks er en bonde som får det til selv om han har løsdrift og melkerobot og han sier mye fornuftig:

"For meg dreier dette med beiting seg om samvittighet i forhold til dyrevelferd. Vi har bygd hus til dyra fordi vi ikke har klima her i landet til å ha dem ute hele året, men vi ser jo at dyra setter pris på å være ute i det fri og man trenger ikke mye medfølelse for å forstå det. Når vi som mennesker har tatt på oss rollen som dyrepassere, innebærer det faktisk et ansvar for at dyra skal ha det så bra som mulig, sier Horneman."

http://www.bondebladet.no/bondebladet/beiter-med-melkerobot/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har løsdrift og robot. Man kan fint ha løsdrift og melkestall for eksempel. Da er det ikke noe problem å sette dem på beite på dagen etter første melking og hente dem igjen på kvelden, naboen har det.

Pga roboten, der kua melker når den selv vil og etter behov ( her ser vi at snittet ligger på 2,9 melkinger pr dag - dvs at mange kyr ønsker å bli melket mer enn to ganger i døgnet for å unngå melkespreng) så må den ha tilgang til roboten 24 timer i døgnet. Derfor får ikke melkekyra her gå på beite. Sinkyr og kviger får gå på beite. Nå er det lovbestemt med tilgang på luftegård (hurra!!) Så da får de lufta seg, med rundt 50 kyr som melker til enhver tid så må det være størrelse på luftegården og det er den største utfordringen her - få til en luftegård som er stor nok, og som ikke tråkkes/drites ned på 0,nix og av en slik art at faktisk kyra går ut og bruker den. Og gjerne da med tilgang til beite og skog. Veldig spent på hvordan det blir nå til sommern.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...