Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Vi har en 9 år gammel Flat-coated Retriever (tispe) som har fått kreftdiagnosen. Kreften er lokalisert rett inntil urinlederen i bukhulen og er på størrelse med en tomat. Det ble tatt røntgenbilder og ultralyd bilder av henne for ca. 1.5 år siden hvor det ble påvist store mengder spondylose (forkalkning) på ryggrad, ribben og halen. Svulsten er ikke synlig på disse bildene for 1.5 år siden, og vi antar derfor at den har vokst seg stor på relativt kort tid.

Dyrlegen anbefalte kortison som en "livsforlengende" medisin da det ikke er mulig å operere svulsten bort. Hun får 20mg kortison, noe som også forårsaker bivirkninger (økt tørste, sult, pesing, oppblåst mage, osv) som gjør smertebildet vanskelig å tolke (skille mellom bivirkninger og eventuell smerte fra kreften).

Vi finner lite informasjon på nettet om akkurat denne typen kreft og lurer derfor på om det er noen her ute som har erfaringer med samme krefttype, og som kan gi oss noen råd eller dele noen erfaringer med oss?

Benedicte

post-13044-0-75195400-1393757431_thumb.j

Skrevet

Uff, kreft er virkelig det verste. :( ikke for å være kynisk, men jeg ville latt den slippe når det er kommet så langt, og den får så mange bivirkninger av kortisonen. Det er ikke slemt eller egoistisk av deg å la den slippe heller, og veten vil nok forstå deg veldig godt (mener at de tenker ikke at man skal prøve og prøve, når man ser at det ikke går). Klem!

Skrevet

Jeg har ikke erfaring med denne typen. Men hvorfor holder dere liv i denne hunden ? Ikke for å være slem at jeg spør...

... fordi vi ikke opplever at hun er så plaget av kreften enda. Hun er en sprek og godt trent hund, og elsker å være med på tur. Hun spiser bra og har normal avføring. Den eneste forskjellen fra før og etter kreftdiagnosen er at hun grynter (ikke ynking og piping) og virker mer kontaktsøkende. Spondylosen er hun svært lite preget av og går ikke på noe smertestillende i den forbindelse. Vi har også trappet ned på kortisonen til 10 mg for å se om bivirkningene roer seg.

Nå er det fire uker siden hun fikk kreftdiagnosen. Tråden ovenfor er skrevet fordi vi er usikker på hvilken utvikling vi kan forvente i forhold til vekst og spredning av svulsten og deling av erfaringer.

  • Like 1
Skrevet

Uff, kreft er virkelig det verste. :( ikke for å være kynisk, men jeg ville latt den slippe når det er kommet så langt, og den får så mange bivirkninger av kortisonen. Det er ikke slemt eller egoistisk av deg å la den slippe heller, og veten vil nok forstå deg veldig godt (mener at de tenker ikke at man skal prøve og prøve, når man ser at det ikke går). Klem!

Se kommentaren over. Det handler ikke om egoisme, vi hadde selvfølgelig latt hunden få slippe hvis vi opplevde at hun ikke har det noe godt :)

Skrevet

Veldig synd å høre at hunden dere har kreft Ts :(

Du som er hundens eier er den eneste som kan avgjøre om hunden har det godt eller ikke. Og hvis du mener at hunden din ikke har smerter enda så forstår jeg veldig godt at dere vil nyte den siste tiden dere har igjen sammen :) Hver dag er verdifull!

Beklager at jeg ikke får svart deg på ditt spørsmål.

Ønsker deg lykke til, nyt hver dag sammen!

Guest lijenta
Skrevet

Altid trist når ting går mot slutten og hva er slutten når ser ejg at det er nok? En har mange forvirrede spørsmål. Hvordan ser en for eks smerter, Det er ikke altid like lett men økt klenging kan være e tegn som gjør at hunden ikke føler seg vell. Økt sult kan bli forferdelig for hunden. HVis den økte tørsten gjør at hunden ikke kan holde seg så er det et tegn på å måtte slippe. Det finnes også flere teng men det er du som kjenner din hund og du må se på tegnene og legge sammen og finne ut av når du skal ta den tunge turen. Vi kan desverre ikke spå i framtiden.

Skrevet

Veldig synd å høre at hunden dere har kreft Ts :(

Du som er hundens eier er den eneste som kan avgjøre om hunden har det godt eller ikke. Og hvis du mener at hunden din ikke har smerter enda så forstår jeg veldig godt at dere vil nyte den siste tiden dere har igjen sammen :) Hver dag er verdifull!

Beklager at jeg ikke får svart deg på ditt spørsmål.

Ønsker deg lykke til, nyt hver dag sammen!

Tusen takk! :)

  • Like 1
Skrevet

Det skal være en sammenheng mellom karbohydrater i kosten og kreft:

http://www.dagensmedisin.no/debatt/kreft-sukker-og-dokumentasjon/

Om kreftceller lever av sukker (karboydrater) kan man kanskje reversere sykdommen ved å gi fôr uten karbohydrater, ketogen kost?

Om dette gjelder dyr også?

Interessant! Takk for svar! Dette tar vi med oss :)

Skrevet

Altid trist når ting går mot slutten og hva er slutten når ser ejg at det er nok? En har mange forvirrede spørsmål. Hvordan ser en for eks smerter, Det er ikke altid like lett men økt klenging kan være e tegn som gjør at hunden ikke føler seg vell. Økt sult kan bli forferdelig for hunden. HVis den økte tørsten gjør at hunden ikke kan holde seg så er det et tegn på å måtte slippe. Det finnes også flere teng men det er du som kjenner din hund og du må se på tegnene og legge sammen og finne ut av når du skal ta den tunge turen. Vi kan desverre ikke spå i framtiden.

Hun har ikke problemer med å holde seg og drikker ikke så mye at hun må på do hele tiden, så foreløpig går det bra! Vi har også gått ned på doseringa iforhold til kortisonen og det ser ut som det hjelper på bivirkningene. Spå i framtiden er det nok de færreste som kan, så vi tar en dag av gangen! :)

Skrevet

Min gamle hund hadde kreft på nesten samme sted; den satt rett under urinblæreveggen (var festet i blæren). Hunden ble syk på kort tid med oppsvulmet buk og drakk som en hest og måtte ut og tisse hvert kvarter samt at hun ikke klarte å holde på vannet og tisset inne. Hun var 6 år gammel når hun ble syk. Vi tenkte det var diabetes først men blod- og urinprøvene var negative. Deretter ble det tatt røntgen av buken og en 15 cm stor tumor ble oppdaget.

De fjernet den - dvs. alt fikk de ikke vekk siden den var festet i urinblæren. Men det meste av den i alle fall. Og så tok de en biopsi for å se hvor aggressiv kreften var. Det var en laaaaang uke å vente på svar!

Vi fikk vite at dette var en langsomtvoksende tumor og at vi bare skulle se ting an og komme på kontroll igjen etter et års tid. Det gjorde vi og det var ingen tegn til at det var økt på.

Hunden fikk 6 gode år til å leve - dødsårsaken var et hjerneslag da hun var nesten 12 år gammel.

Vår kreftform er kanskje ikke helt lik deres hunds, men så lenge hunden har det bra uten plager og hun er i godt humør, spiser og er uten smerter så ville jeg bare levd livet som vanlig.

Skrevet

Vår første familiehund fikk kreft, og måtte avlives halvannet år etterpå. Det startet med at han fikk fjernet en testikkel fordi vi fant en kul der, men den kulen var godartet. Senere begynte han å klø seg mer og mer, og ca et år etter at testikkelen ble fjernet ble det tatt MR. Der fant de svulster i prostata, lever, milt, og litt over alt egentlig. Han fikk noe medisin, men husker ikke helt hva. Han var i fin form, og orket fortsatt å være med på alt helt til siste slutt. Det gikk litt saktere selvsagt, men han ville alltid være med. Siste dagen hans så vi at han var sliten og besluttet derfor å avlive han med en gang. Han hadde, så vidt vi kunne se, et fint liv selv om han hadde kreft. Han ble avlivet 12,5 år gammel.

  • Like 1
Skrevet

Min gamle hund hadde kreft på nesten samme sted; den satt rett under urinblæreveggen (var festet i blæren). Hunden ble syk på kort tid med oppsvulmet buk og drakk som en hest og måtte ut og tisse hvert kvarter samt at hun ikke klarte å holde på vannet og tisset inne. Hun var 6 år gammel når hun ble syk. Vi tenkte det var diabetes først men blod- og urinprøvene var negative. Deretter ble det tatt røntgen av buken og en 15 cm stor tumor ble oppdaget.

De fjernet den - dvs. alt fikk de ikke vekk siden den var festet i urinblæren. Men det meste av den i alle fall. Og så tok de en biopsi for å se hvor aggressiv kreften var. Det var en laaaaang uke å vente på svar!

Vi fikk vite at dette var en langsomtvoksende tumor og at vi bare skulle se ting an og komme på kontroll igjen etter et års tid. Det gjorde vi og det var ingen tegn til at det var økt på.

Hunden fikk 6 gode år til å leve - dødsårsaken var et hjerneslag da hun var nesten 12 år gammel.

Vår kreftform er kanskje ikke helt lik deres hunds, men så lenge hunden har det bra uten plager og hun er i godt humør, spiser og er uten smerter så ville jeg bare levd livet som vanlig.

Takk for at du deler din erfaring! Svulsten til vår hund kan ikke fjernes på grunn av en ugunstige plasseringen (ifølge veterinæren), godt å høre at hunden din fikk et så langt liv å leve! Vi får ta en etterkontroll om en liten stund og se om det er store/små forandringer i svulsten og håpe på det beste:)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...