Kreftsyk hund

[Benedictefres]

Hei!

Vi har en 9 år gammel Flat-coated Retriever (tispe) som har fått kreftdiagnosen. Kreften er lokalisert rett inntil urinlederen i bukhulen og er på størrelse med en tomat. Det ble tatt røntgenbilder og ultralyd bilder av henne for ca. 1.5 år siden hvor det ble påvist store mengder spondylose (forkalkning) på ryggrad, ribben og halen. Svulsten er ikke synlig på disse bildene for 1.5 år siden, og vi antar derfor at den har vokst seg stor på relativt kort tid.

Dyrlegen anbefalte kortison som en "livsforlengende" medisin da det ikke er mulig å operere svulsten bort. Hun får 20mg kortison, noe som også forårsaker bivirkninger (økt tørste, sult, pesing, oppblåst mage, osv) som gjør smertebildet vanskelig å tolke (skille mellom bivirkninger og eventuell smerte fra kreften).

Vi finner lite informasjon på nettet om akkurat denne typen kreft og lurer derfor på om det er noen her ute som har erfaringer med samme krefttype, og som kan gi oss noen råd eller dele noen erfaringer med oss?

Benedicte

[patricia]

Jeg har ikke erfaring med denne typen. Men hvorfor holder dere liv i denne hunden ? Ikke for å være slem at jeg spør...

[tm100020]

Utrolig trist

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Snickers]

Uff, kreft er virkelig det verste. ikke for å være kynisk, men jeg ville latt den slippe når det er kommet så langt, og den får så mange bivirkninger av kortisonen. Det er ikke slemt eller egoistisk av deg å la den slippe heller, og veten vil nok forstå deg veldig godt (mener at de tenker ikke at man skal prøve og prøve, når man ser at det ikke går). Klem!

[Benedictefres]

Jeg har ikke erfaring med denne typen. Men hvorfor holder dere liv i denne hunden ? Ikke for å være slem at jeg spør...

... fordi vi ikke opplever at hun er så plaget av kreften enda. Hun er en sprek og godt trent hund, og elsker å være med på tur. Hun spiser bra og har normal avføring. Den eneste forskjellen fra før og etter kreftdiagnosen er at hun grynter (ikke ynking og piping) og virker mer kontaktsøkende. Spondylosen er hun svært lite preget av og går ikke på noe smertestillende i den forbindelse. Vi har også trappet ned på kortisonen til 10 mg for å se om bivirkningene roer seg.

Nå er det fire uker siden hun fikk kreftdiagnosen. Tråden ovenfor er skrevet fordi vi er usikker på hvilken utvikling vi kan forvente i forhold til vekst og spredning av svulsten og deling av erfaringer.

[Benedictefres]

Uff, kreft er virkelig det verste. ikke for å være kynisk, men jeg ville latt den slippe når det er kommet så langt, og den får så mange bivirkninger av kortisonen. Det er ikke slemt eller egoistisk av deg å la den slippe heller, og veten vil nok forstå deg veldig godt (mener at de tenker ikke at man skal prøve og prøve, når man ser at det ikke går). Klem!

Se kommentaren over. Det handler ikke om egoisme, vi hadde selvfølgelig latt hunden få slippe hvis vi opplevde at hun ikke har det noe godt

[Castella]

Jeg har ikke erfaring med denne typen. Men hvorfor holder dere liv i denne hunden ? Ikke for å være slem at jeg spør...

Jeg synes dette er et upassende og ufølsomt spørsmål

[Castella]

Veldig synd å høre at hunden dere har kreft Ts

Du som er hundens eier er den eneste som kan avgjøre om hunden har det godt eller ikke. Og hvis du mener at hunden din ikke har smerter enda så forstår jeg veldig godt at dere vil nyte den siste tiden dere har igjen sammen Hver dag er verdifull!

Beklager at jeg ikke får svart deg på ditt spørsmål.

Ønsker deg lykke til, nyt hver dag sammen!

[Guest lijenta]

Altid trist når ting går mot slutten og hva er slutten når ser ejg at det er nok? En har mange forvirrede spørsmål. Hvordan ser en for eks smerter, Det er ikke altid like lett men økt klenging kan være e tegn som gjør at hunden ikke føler seg vell. Økt sult kan bli forferdelig for hunden. HVis den økte tørsten gjør at hunden ikke kan holde seg så er det et tegn på å måtte slippe. Det finnes også flere teng men det er du som kjenner din hund og du må se på tegnene og legge sammen og finne ut av når du skal ta den tunge turen. Vi kan desverre ikke spå i framtiden.

[sjurelv]

Det skal være en sammenheng mellom karbohydrater i kosten og kreft:

http://www.dagensmedisin.no/debatt/kreft-sukker-og-dokumentasjon/

Om kreftceller lever av sukker (karboydrater) kan man kanskje reversere sykdommen ved å gi fôr uten karbohydrater, ketogen kost?

Om dette gjelder dyr også?

[Benedictefres]

Veldig synd å høre at hunden dere har kreft Ts

Du som er hundens eier er den eneste som kan avgjøre om hunden har det godt eller ikke. Og hvis du mener at hunden din ikke har smerter enda så forstår jeg veldig godt at dere vil nyte den siste tiden dere har igjen sammen Hver dag er verdifull!

Beklager at jeg ikke får svart deg på ditt spørsmål.

Ønsker deg lykke til, nyt hver dag sammen!

Tusen takk!

[Benedictefres]

Det skal være en sammenheng mellom karbohydrater i kosten og kreft:

http://www.dagensmedisin.no/debatt/kreft-sukker-og-dokumentasjon/

Om kreftceller lever av sukker (karboydrater) kan man kanskje reversere sykdommen ved å gi fôr uten karbohydrater, ketogen kost?

Om dette gjelder dyr også?

Interessant! Takk for svar! Dette tar vi med oss

[Benedictefres]

Altid trist når ting går mot slutten og hva er slutten når ser ejg at det er nok? En har mange forvirrede spørsmål. Hvordan ser en for eks smerter, Det er ikke altid like lett men økt klenging kan være e tegn som gjør at hunden ikke føler seg vell. Økt sult kan bli forferdelig for hunden. HVis den økte tørsten gjør at hunden ikke kan holde seg så er det et tegn på å måtte slippe. Det finnes også flere teng men det er du som kjenner din hund og du må se på tegnene og legge sammen og finne ut av når du skal ta den tunge turen. Vi kan desverre ikke spå i framtiden.

Hun har ikke problemer med å holde seg og drikker ikke så mye at hun må på do hele tiden, så foreløpig går det bra! Vi har også gått ned på doseringa iforhold til kortisonen og det ser ut som det hjelper på bivirkningene. Spå i framtiden er det nok de færreste som kan, så vi tar en dag av gangen!

[jaktlykke]

Min gamle hund hadde kreft på nesten samme sted; den satt rett under urinblæreveggen (var festet i blæren). Hunden ble syk på kort tid med oppsvulmet buk og drakk som en hest og måtte ut og tisse hvert kvarter samt at hun ikke klarte å holde på vannet og tisset inne. Hun var 6 år gammel når hun ble syk. Vi tenkte det var diabetes først men blod- og urinprøvene var negative. Deretter ble det tatt røntgen av buken og en 15 cm stor tumor ble oppdaget.

De fjernet den - dvs. alt fikk de ikke vekk siden den var festet i urinblæren. Men det meste av den i alle fall. Og så tok de en biopsi for å se hvor aggressiv kreften var. Det var en laaaaang uke å vente på svar!

Vi fikk vite at dette var en langsomtvoksende tumor og at vi bare skulle se ting an og komme på kontroll igjen etter et års tid. Det gjorde vi og det var ingen tegn til at det var økt på.

Hunden fikk 6 gode år til å leve - dødsårsaken var et hjerneslag da hun var nesten 12 år gammel.

Vår kreftform er kanskje ikke helt lik deres hunds, men så lenge hunden har det bra uten plager og hun er i godt humør, spiser og er uten smerter så ville jeg bare levd livet som vanlig.

[Martine]

Vår første familiehund fikk kreft, og måtte avlives halvannet år etterpå. Det startet med at han fikk fjernet en testikkel fordi vi fant en kul der, men den kulen var godartet. Senere begynte han å klø seg mer og mer, og ca et år etter at testikkelen ble fjernet ble det tatt MR. Der fant de svulster i prostata, lever, milt, og litt over alt egentlig. Han fikk noe medisin, men husker ikke helt hva. Han var i fin form, og orket fortsatt å være med på alt helt til siste slutt. Det gikk litt saktere selvsagt, men han ville alltid være med. Siste dagen hans så vi at han var sliten og besluttet derfor å avlive han med en gang. Han hadde, så vidt vi kunne se, et fint liv selv om han hadde kreft. Han ble avlivet 12,5 år gammel.

[Benedictefres]

Min gamle hund hadde kreft på nesten samme sted; den satt rett under urinblæreveggen (var festet i blæren). Hunden ble syk på kort tid med oppsvulmet buk og drakk som en hest og måtte ut og tisse hvert kvarter samt at hun ikke klarte å holde på vannet og tisset inne. Hun var 6 år gammel når hun ble syk. Vi tenkte det var diabetes først men blod- og urinprøvene var negative. Deretter ble det tatt røntgen av buken og en 15 cm stor tumor ble oppdaget.

De fjernet den - dvs. alt fikk de ikke vekk siden den var festet i urinblæren. Men det meste av den i alle fall. Og så tok de en biopsi for å se hvor aggressiv kreften var. Det var en laaaaang uke å vente på svar!

Vi fikk vite at dette var en langsomtvoksende tumor og at vi bare skulle se ting an og komme på kontroll igjen etter et års tid. Det gjorde vi og det var ingen tegn til at det var økt på.

Hunden fikk 6 gode år til å leve - dødsårsaken var et hjerneslag da hun var nesten 12 år gammel.

Vår kreftform er kanskje ikke helt lik deres hunds, men så lenge hunden har det bra uten plager og hun er i godt humør, spiser og er uten smerter så ville jeg bare levd livet som vanlig.

Takk for at du deler din erfaring! Svulsten til vår hund kan ikke fjernes på grunn av en ugunstige plasseringen (ifølge veterinæren), godt å høre at hunden din fikk et så langt liv å leve! Vi får ta en etterkontroll om en liten stund og se om det er store/små forandringer i svulsten og håpe på det beste:)