Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan lære en hund å like å være aleine?


Trillian
 Share

Recommended Posts

Jeg lurer litt, har en hund som ikke har vært glad i å være aleine og han har holdt mange ule/pipe konserter når han ble "forlatt". Vi har jo trent mye på dette, og når han har på seg thundershirt går ting myyyyye bedre. Men jeg synes fortsatt ikke han fungerer helt optimalt aleine.

Vi filmer han når vi går så vi har god oversikt over oppførselen hans. Han er helt rolig når vi går, men etter et par minutter (når han skjønner vi ikke kommer tilbake) begynner han å stresse. Han piper litt, kanskje ett og annet ul, og kan løpe litt rundt i leiligheten for å dobbelsjekke at vi er vekk. Bruker kanskje fem minutter på å innse at han er aleine og roe seg ned. Hvordan kan vi egentlig unngå/trene vekk denne reaksjonen?

Problemet er også at han ofte blir stående ved døra å vente... lenge. Med hengende hale og hode. Han virker ganske ulykkelig. Eller han står i vinduet, fremdeles med halen ned. Noen ganger kan kommer det ett og annet ul/pip.

Hvordan i alleverden trener vi han til å like å være alene? Eller hvertfall legge seg til å sove/slappe av?

Jeg er student og jobber stortsett hjemmefra så det er ikke ofte han er aleine. Tror dere det bare er en vanesak, at bare han blir vandt til det begynner han å ta det mindre tungt å bli etterlatt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må han ha hele leiligheten? Billy er roligst når han har bare gangen/hallen til å ligge i. Der er det ingen vinduer han kan henge i heller.

Noen hunder blir lett mer stressa jo mer plass dem har etter hva jeg har forstått på noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må han ha hele leiligheten? Billy er roligst når han har bare gangen/hallen til å ligge i. Der er det ingen vinduer han kan henge i heller.

Noen hunder blir lett mer stressa jo mer plass dem har etter hva jeg har forstått på noen.

Prøvd å ha han på badet, da blir han bare værre (ødelegger ting og hyler). Han ligger ofte i vinduskarmen når vi er hjemme, der sover han og slapper av så det er ett av de stedene han liker seg godt. Ikke noe vokting/stress der.

Synes ikke han virker så veldig stressa når han er aleine, egentlig mer ulykkelig. Kan jo hende jeg leser inn litt for mye da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund som var særdeles utrygg hjemme i starten (omplassert), som kunne bjeffe non-stop til jeg kom hjem og gjorde fra seg overalt inne. Etter mye trening klarer han seg nå helt fint i flere timer (fem i dag), da legger han seg og slapper av til jeg kommer hjem. Men han tisser fortsatt en skvett.

Noe av det lureste jeg har gjort er å legge ut et søk (godbit eller kong funker best her i gården) i stua FØR vi går på tur, da er han kjempegira på å komme hjem igjen, får lete rundt etter skatten sin og får kosebelønning alene. Han får bare dette når han er alene, og det er noe av det absolutt kuleste han vet å gjøre.

Her har Thundershirt fungert ganske bra også, har bare testa et par ganger, men han ser helt dopa ut med trøya på *myseøyne* og er rolig når jeg kommer hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...