Gå til innhold
Hundesonen.no

Raseklubb, utstillinger og dommerkontakt


Recommended Posts

Skrevet

Har ett spørsmål ang raseklubber, utstillinger og dommerkontakt.

Nå Raseklubber (og andre klubber) arransjerer utstilling er det som regel folk i styret og utstillingskommiten som har ansvar for valg av og oppfølging av dommere.

Mens NKKs regelverk om utstilling har klare regler for stevneleder og ringpersonell så er det ikke noe regelverk for dommerkontakt og ikke heller hvordan oppfølgingen av dommere skal være.

Fra tid til annen så ser man jo at enkelte dommerkontakter er svært ivrig i tjenesten.. men aktiviteter for dommere og så gar privat innkvartering ..samtidig som de stiller egen hund på aktuell utstilling for aktuell dommer.

Jeg vet at enkelte klubber har regler om at dommerkontakt ikke skal stille for dommere de er kontakt for den aktuelle utstillingen.. mens andre klubber vier til NKKs regelverk om at det ikke finnes noen regler for dommer kontakt.

Hvordan er dette i din klubb?

Skrevet

Somoftest er det styre som både ordner, fikser osv osv Veldig få stiller opp utenom dette for å hjelpe.

Så om ingen i styre/komitee skal ha kontakt med dommer eller kunne stille hund så hadde det faktisk ikke blitt noen utstilling.

Det er ikke så veldig poppis å stille opp for klubber når alt kommer til alt ;)

Ellers tror jeg faktisk de fleste dommere klarer dømme hund og ikke person. :)

Skrevet

Spennende tema!

Vi er en liten klubb, med få ressurspersoner. Mange av de som sitter i komiteen hadde ikke sittet om de ikke fikk stille. Vi må bruke de ressursene vi har så godt vi kan. Jeg gjør som regel "alt" med kontakt på forhånd, men prøver på selve utstillingsdagen å la andre personer ta i mot dommerne om jeg selv skal stille, men det hender jo at jeg må løpe innom ringen å spørre om alt er på plass med "utstillingskomite-hatten" før jeg kommer inn med "utstiller-hatten" senere på dagen. Jeg velger forøvrig å tro at dommerne ønsker å dømme opp den beste hunden, og absolutt ikke føler at de må gi meg noe som helst ekstra :)

Privat innkvartering har vi unngått så lenge jeg har styrt utstillingsskuta. Rett og slett av hensyn til komitè og dommer. Etter en lang dag er det faktisk ålreit å ha muligheten til å trekke seg litt tilbake, alene.

___

Litt på siden: for 2 år siden på vår utstilling måtte jeg ta i mot en dommer litt mer enn planlagt dagen i forveien. Stilte så hund for vedkommende dagen etterpå, og under lunsjen etterpå hadde hun sagt til en annen i komiteen at "Ja, hun syntes det var litt rart at utstillingslederen stilte hund, men hun fikk nå dømme hund, så fikk klubben ordne opp i slikt selv". Ikke så rart hun trodde det, jeg var nemlig utstillingsleder på alle punkter utenom på papiret :lol:

Skrevet

Ellers tror jeg faktisk de fleste dommere klarer dømme hund og ikke person. :)

I enkelte land er det "kotyme" at man setter opp lederens hunder... Sånn Italia og slike land...

Vi er så heldige i vår klubb at nesten ingen av de som sitter i styret er aktive i utstillingsringen. Dermed slipper vi den problemstillingen, men det har jo alltid vært diskutert opp gjennom årene og vi har forsøkt å godt det har latt seg gjøre å ha folk som IKKE skal stille ut som dommerkontakter. Men i små klubber kan det jo være vanskelig å unngå.

Skrevet

Min raseklub pleier ha en utstillingsleder og en som har kontakt med dommer, som da ikke stiller hunder. Det er ikke alltid like lett å til det da, men stort sett går det bra.

Skrevet

I enkelte land er det "kotyme" at man setter opp lederens hunder... Sånn Italia og slike land...

Nå tenkte jeg vår lokale utstilling i Norge. Reiser du til Russland f.eks er det vel bare å bla opp sedler muligens ;)

Jeg snakket forøvrig om vår lokalavdeling, ikke rasespesialen til hovedklubben.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...