Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

:pinch: :sint_01:Gaaahhh blir så irritert på de kattene som er å sniker rundt i hagen vår! Vi har brukt tusenvis av kroner på å gjerde inn hagen vår så hundene får vært løse, men så kommer det inn katter selv om. Det er flere ganger jeg har hylt med hjertet i halsen når de har løpt etter katter før, og i mårres skjedde det igjen. Jeg slapp de ut på do når jeg stod opp og jeg ser i stuevinduet at de løper etter en katt som blir trengt opp i et hjørne ved gjerdet. Mer så jeg ikke for jeg løp ut i full fart og da hadde katten kommet seg unna og opp i et tre.

Jeg så når jeg kom inn at Nitro var rød i øyet. Halve pupillen var blodrød og sår oppe over øyelokket. Jeg ringte veterinæren og spurte hva som var best å gjøre og hun ville jeg skulle komme med han. 2 timer etter det hadde skjedd var jeg hos veterinæren og han fikk øyedråper og antibiotika. Det var veldig begrenset på hva hun kunne se/gjøre siden det er en liten kjellerklinikk langt ute på bygda. Men hun sa at vi skulle prøve dette en ukes tid.

Han er nå ganske hoven og rød. Men han har fått to runder dråper og fikk tabelett tidligerere i dag.

Jeg kjenner at jeg ikke er så bekymret, men vet jo at kattebitt/klor kan være alvorlig i øyeområdet.

Men jeg satser på at det skal gå bra! Noen som har opplevd lignende?

(vet ikke hvordan det gikk med katten, den satt i treet halve dagen før den forsvant, men tror det gikk bra)

Skrevet

Huff, kjempekjedelig med katteklor i øyet :hmm:

Har ikke hørt om så mange som har fått det tidligere, men jeg regner jo med at det kommer til å gå fint så lenge det ikke er dypt inn i øyet?

God bedring til Nitro :hug:

  • Like 1
Skrevet

Min brors hund fikk katteklor på øyet. Hun fikk øyedråper som hun tok i 10 eller 14 dager (husker ikke helt) og en eller annen slag seig guffe som også ble druppet i øyet. Husker ikke hva de ulike greie var, men noe var nok antibiotika. Hun ble helt fin igjen, selv om det så veldig ille ut i starten :)

  • Like 1
Skrevet

Det er bra å høre! Han er ganske hoven nå, men får se i morgen hvordan det ser ut. Det værste blir å få i den dråpen i øyet, alene, med en diger hund som ikke vil. :P Typisk at samboer skulle reise bort akkurat nå. Jeg får legge han på gulvet og sette meg oppå han. hehe.

Skrevet

Jeg måtte dryppe Troja, som hun heter de siste dagene. Hun er kjempepyse og ville heller ikke. Hun peip med en gang hun så flaska:p Heldigvis gjør hun som hun beskjed om, så var bare å beordrei sitt. Du får det nok til skal du se :) God bedring til voffen din!

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Jeg har opplevd at hunden min fikk katteklor på øyet. Det var 1 cm langt, og såpass dypt at det bare var flaks øyet ikke ble punktert i følge dyrlegen. Det ble øyedråper i et par uker, og det grodde sabla fort! Synet holdt seg, og såret forsvant. Hvis man så veldig nøye etter kunne man se en bitteliten hvit strek på øyet i ettertid, men det var også alt.

Jeg husker at jeg synes det var veldig skummelt og leit hele greia, og alt som har med øyet å gjøre ser jo veldig stygt ut, men jeg tror det plagde meg mer enn det plagde hunden. Det går nok helt fint hos dere også!

Skrevet

Aiko har fått revna den hinna innerst mot øyekroken, så hun har en del som ligger litt løst ut på sjølve øyeballen. Hun fikk antibiotika i salveform vi skulle ha på øyet i en del dager, og har vært fin siden. (At vi måtte rulle henne inn i dyna og legge oss oppå henne for å få på den fordømrade salva trenger vi ikke snakke om... :whistle: )

  • Like 4
Skrevet

Bjørn fikk også et rift på øye da han var valp. Det var hovent, rant og øyet hadde begynt å bli hvitt. Han fikk fucitalmic øyedråper + smertestillende. Det er nesten helt bra nå, kun en hvit "stripe" igjen man ser hvis man kikker godt etter. Vi brukte fucitalmic to ganger daglig i 1 mnd, og nå skal han egentlig få det en gang daglig men det blir gjerne en gang i uka.. :P

Skrevet

Min eldste hund ble angrepet av en katt som han kjente godt. Katten angrep samme øye to ganger, og det ble både en rift på øyet og et skikkelig dypt stikksår.

Mange uker med antibiotikadråper før øyet roet seg. Selv etter vi sluttet å dryppe var øyet litt rødt og fuktig. I følge dyrlegen skyldes dette at traumet mot øyet var så stort at det ville ta tid før det ble normalt.

Nå, noen år senere, har han nedsatt syn på det aktuelle øyet, pluss at han begynner å få katarakt på det skadde øyet.

Veterinæren sa at han mest sannsynlig ville få senskader pga det dype stikket inn på øyet.

Han klarer seg fint med ett øye, men forsøker å unngå alle katter nå :heart:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...