Gå til innhold
Hundesonen.no

Avl: Går keiseren fortsatt uten klær


Snoffe
 Share

Recommended Posts

Jo, det er nettopp det det er, altfor mange som sier enten/eller. Da blir det snakk om utstillingslinjer eller brukslinjer, det er det på myndene også? Veddeløpsgreyhoundene ser ikke ut som utstillingsgreyhoundene, ikke sant? Det er vel neppe den eneste rasen det er sånn på? Og jeg er uenig i at det være brukslinjene som er mest korrekte, da bruksavla hunder gjerne ser ut som blandingshunder.

Helt enig. Jeg vil ha en utstillingshund som løper!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg forstår ikke helt hvorfor man skal ta seg nær av ting som faktisk er et problem for rasen? Raser jeg har og har hatt har alle sine problemer. Jeg blir verken lei meg, føler meg tråkket på eller så

Jeg skulle ønske at andre raser - har parallelle hoder - har skjegg - har øyenbryn som skygger lett for øynene - er tilnærmet rektangulær - har en stri pels som ikke røyter Nei vent -

Jeg får ikke uttalelser til å henge sammen med realiteten og praksis når jeg hører følgende: Oppdrettere av diverse raser sier "Vi bryr oss oppriktig om rasen vår." Samtidig ser vi de samme rasene

Jeg sitter og leser nordenstam anno 1979 nå, og han oppsummere det samme Geir Erik Berge prøver å kommunisere med to setninger: "Selvsagt er det viktig at en hund er rasetypisk, men utseendet bør ikke komme foran funksjonsevnen. Det er tross alt den vi som eiere er mest avhengige av i det daglige."

Jeg tror det er det Geir Erik Berge og resten forfekter, ikke at utseende er fullstendig likegyldig, men at for mye av det som vektlegges er estetikk, og at dette ofte dessverre går på bekostning av helse. Det gjelder ikke bare ekstreme bananer/neser/miniatyrer/giganter/osv som fysisk hemmes. Om symmetriske tegninger, haleføring, "korrekt" farge osv er like viktig som helse synes jeg faktisk man kan skaffe seg en ikea-hund. Det er helt tåpelig hvor opptatt vi er av dette, det burde være en gledelig bonus på en ellers bra hund, ikke et kriterie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i dette, men i likhet med 2ne vil jeg ha begge deler.

Jeg vil også ha begge deler :)

Jo, det er nettopp det det er, altfor mange som sier enten/eller. Da blir det snakk om utstillingslinjer eller brukslinjer, det er det på myndene også? Veddeløpsgreyhoundene ser ikke ut som utstillingsgreyhoundene, ikke sant? Det er vel neppe den eneste rasen det er sånn på? Og jeg er uenig i at det være brukslinjene som er mest korrekte, da bruksavla hunder gjerne ser ut som blandingshunder.

Skillet finnes kun i land der racing er stort, og i hovedsak da på sprinterne, greyhound og whippet. I enkelte land i Sentral-Europa vil du også finne et skille på andre mynderaser. Generelt, der det er enorm prestisje i racing, finner du skillet. Ser du til hunder som har vunnet mye på LC i Norge de siste par årene, i hvert fall på mine to raser, er det hunder som også gjør det bra på utstilling—beauty and performance.

Jeg sa ikke at brukslinjene er mer korrekte, jeg sa at utstilling i seg selv ikke er noe å trakte etter, og at en "pen" hund uten bruksegenskaper er en dårligere hund enn en hund med bruksegenskaper som ikke er pen. Det der "ser ut som en blandingshund"-argumentet brukes også imot mynder som hentes fra sine opprinnelige land, og viser kun at folk i utstillingsmiljø, som ikke ser lengre enn sin egen skolisse, har mistet fullstendig begrep om rasen sin.

Hvordan?

Forst og fremst bruks er mindre utbredt, mindre dominerende for utvalget av hunder som går i avl, særlig i Norge og Skandinavia. Problemet med med overdreven bruk av enkelthunder, for eksempel, er mer gjengående blant oppdrettere som i hovedsak trakter etter utstillingsmeritter, enn oppdrettere som også trakter etter bruksmeritter—jeg vet om flere eksempler, eller skal jeg si, for mange eksempler. For det andre sier bruks mer om hva hundens kapasiteter som mynde, fysisk og mentalt, enn utstilling. Dette kan vi sikkert diskutere frem og tilbake, men utstilling dømmer "form", bruks dømmer "function". Jeg er ikke imot utstilling, på ingen måte, men form follows function. Dagen dette snus på hodet, form før function, er dagen vi har brutt med naturens gang og det flere hundre år har gitt oss i form av vakre jakthunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får bare si tja til den biten om bruken av hannhund :D

Nå "lider" min rase og IU litt av at de bare får jage plast :) De trenger ikke lengre kraftige kjever for å holde byttet. Smale underkjever er et problem man ikke ville fått tak i uten utstilling feks. Og det er faktisk et OBS (det eneste i gruppe 10) på rasspesifikke dommeranvisninger feks. Når det gjelder avl hadde Silken et bra opplegg fra start som de dessverre har gått bort fra. Alle valper ble registrert med avlssperre og man måtte søke for å få åpnet for å avle. Så hver hund ble vurdert før den ble satt i avl. Det er jo kanskje noe å ta i bruk for de værste rasene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dommere, raseklubber, kennelklubber og oppdrettere må alle ta sin del av ansvaret for dette. Men det er èn gruppe som sjelden nevnes når man diskuterer ekstrem-avl og usunne individer - valpekjøperne. Uten etterspørsel, ingen tilbud. Så lenge folk faktisk kjøper valper med flat snute, ekstreme vinkler osv, så vil oppdrettere fortsette å avle på det. Her har forbrukerne også en del av ansvaret, på samme måte som all annen uetisk handel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå "lider" min rase og IU litt av at de bare får jage plast :) De trenger ikke lengre kraftige kjever for å holde byttet. Smale underkjever er et problem man ikke ville fått tak i uten utstilling feks. Og det er faktisk et OBS (det eneste i gruppe 10) på rasspesifikke dommeranvisninger feks. Når det gjelder avl hadde Silken et bra opplegg fra start som de dessverre har gått bort fra. Alle valper ble registrert med avlssperre og man måtte søke for å få åpnet for å avle. Så hver hund ble vurdert før den ble satt i avl. Det er jo kanskje noe å ta i bruk for de værste rasene?

Dette er helt klart reelle problemer med LC kontra reell jakt. Jeg mener ikke at LC nødvendigvis er et ideelt verktøy for å bedømme en mynde, det heller. (Det med smal skjeve er jeg veldig enig i, og vil mene det er utbredt på saluki, men om det er et resultat av utstilling eller LC er jeg ikke sikker på, tror det til dels er et resultat av utstilling og folk som dømmer dette med "smalt hode" slik at smalere jo bedre). Hele hunden må uansett bedømmes, kropp, hode, og det som ellers er, både i forhold til rasestandard og hundens bruksområde.

Har lest litt om silken sitt opplegg, det virket bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...