Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Sansa har vært på juleferie i 2 måneder mes vi ha pusset opp her hjemme. Hun har alltid vært en skikkelig gladhund med mye energi og morsomme sprell.

Nå er hun mer stille, gjør ikke så mye ut av seg osv. Hun ser rett og slett litt ulykkelig ut :( Nå har jo menneskebarnet blitt større og kommer seg fram over alt osv. Dette gjør jo at vi må passe litt ekstra på siden ungen og hunden stadig oppsøker hverandre. Jeg prøver å være bevisst på å fjerne ungen og ikke alltid bortvise Sansa. Jeg som tenkte at jeg aldri skulle bli en av dem som omplasserer hunden sin fordi de får barn.

Det gnager på meg at hun ser så trist ut. Jeg føler at hun kanskje burde bo hos noen andre hvor hun får deres fulle oppmerksomhet og får utfolde seg som hun vil :(

Skrevet

Hvor lenge har hun vært hos dere etter ferien sin da? Det kan hende hun bare trenger litt tid til å tilpasse seg alt det nye. Så jeg ville ha gitt henne litt tid før jeg hadde bekymret meg :)

Skrevet

Er det lenge siden hun har hatt løpetid? Tenker gjerne at det kan være innbilt dersom hun har hatt løpetid?

Skrevet

Hun kan ikke bare ha blitt voksen da?

Om hun har en litt kjip periode nå så tror jeg det uansett vil rette seg når hun og babyen får mer glede av hverandre.

Liker hun drakamp? Barn vs hund i drakamp er ofte en suksess. Ball-lek og.

Skrevet

Jeg tenker som de andre her. Kan hun være syk? (Tufani var deppa lenge, før jeg fant ut at han har lavt stoffskifte). Det kan også være at hun trenger å venne seg til alt det nye? (Tufani var også deppa en periode da Joshi flytta til oss :P ).

Skrevet

Alle har perioder der man er litt deppa. Livet er jo ikke alltid en dans på roser. Men det behøver ikke bety at hun ikke har det bra hos dere :)

Gi det litt tid, inkluder hunden i så mye som mulig og prøv å få til litt alene tid med hunden :)

  • Like 1
Skrevet

Hun er 19 måneder og har ikke hatt løpetid enda. Hun er i tillegg til lubben til tross for slankefor og daglige løpetider med svigersøster da hun var på ferie der. Kanksje jeg rett og slett bør ta henne med til legen for en helsjekk.

Jeg synes det er kjempetrist å se at hun er så fjern. Hun tar ikke initiativ til noen ting. Hun logrer litt på tur om jeg drar fram godis og gir henne enkle kommandoer. Hun elsket drakamper med oss og babyen før, men nå drar hun et par ganger før hun bare går bort og legger seg. Hele gnisten er liksom borte. Hadde hun vært gammel så hadde jeg trodd at hun hadde blitt mett av dage og vurdert avlivning for det virker som om livskvaliteten er så lav :(

Skrevet

Hvis hun i tillegg er lubben uten at noe annet tilsier at hun burde være det, burde du absolutt få tatt noen blodprøver ja :) Samme med at hun ikke har hatt løpetid ennå. Jeg tenker litt på lavt stoffskifte. Ville sjekka det :)

  • Like 3
Skrevet

Jeg tenker og at det må være noe annet enn at hun plutselig ikke trives hos dere. Håper dere finner ut av det. :hug:

Skrevet

Det tenker jeg og, at hun ikke er sånn fordi hun er hos dere, men fordi det er noe annet. Synes og det høres ut som det kan være noe med stoffskifte, blir gjerne litt daffe og oppblåste av det.

Skrevet

Hun høres jo ikke helt frisk ut, stakkars :( Håper det bare er løpetiden som lurer, men hiver meg med de andre og sier få henne sjekket. :hug:

Skrevet

I dag hadde vi besøk av et av favorittmenneskene til Sansa. Da var hun hopp og sprett og fant alle lekene sine og løp rundt her som en tulling. Kanksje det er vi som er problemet :(

Noen som kan anbefale en veterinær i Oslo/Bærum som er flinke? Vi har en klinikk i gangavstand men jeg er ikke videre imponert over dem. De skulle ha meg til å gi markkur til Sansa 3 x per år fordi det var prevantivt (og hun burde ha 3dagers kurer hver gang).

Skrevet

I dag hadde vi besøk av et av favorittmenneskene til Sansa. Da var hun hopp og sprett og fant alle lekene sine og løp rundt her som en tulling. Kanksje det er vi som er problemet :(

Noen som kan anbefale en veterinær i Oslo/Bærum som er flinke? Vi har en klinikk i gangavstand men jeg er ikke videre imponert over dem. De skulle ha meg til å gi markkur til Sansa 3 x per år fordi det var prevantivt (og hun burde ha 3dagers kurer hver gang).

Hun holder ikke lenger noe til i Sandvika, men i Slemmestad sentrum, som jeg enda tviholder på selvom jeg har flyttet. Marie Molberg, Dyrlege Håkon Øverland & co.

Virkelig ikke ute etter penger, mange ganger jeg har vært litt hysterisk og hun bare har bedt meg vente eller sagt at det er unødvendig å bruke penger på, utrolig flink på håndtering samt kunnskapsrik.

Håper det finnes en naturlig forklaring på det!

  • 1 month later...
Skrevet

En liten oppdatering. Hun fikk første løpetid for ca to uker siden, så noe av adferden kan jo ha hatt sammenheng med dette. Vi har hatt besøk av svigersøster noen dager og da lyste Sansa opp som en sol og var tilbake til sitt gamle jeg minuttet etter at hun kom inn døra. Derfor tror vi at hjemmesituasjonen vår ikke er helt optimal for henne :(

Svigersøster har tatt med seg Sansa hjem og rapporterer at hun er samme gamle-happy-go-lucky der nå. Svigers skal tenke på om de har lyst til å overta henne permanent, men siden de har en hund fra før av (det kan bli mye med to hunder, de går fint overens) og siden svigersøster skal flytte ut til høsten er det ikke sikkert at de vil. Jeg håper virkelig at de har lyst til å ha Sansa, for å gi henne bort og aldri omgås henne igjen vil være fryktelig trist :icon_cry:

Skrevet

Ååååh :hug: Var jo ikke dette vi ville lese da... TulleSansa :hug: Håper veldig at svigers kan overta, kanskje dere kan få henne hjem igjen når ting er litt mer som hun trenger det?

Skrevet

Ååååh :hug: Var jo ikke dette vi ville lese da... TulleSansa :hug: Håper veldig at svigers kan overta, kanskje dere kan få henne hjem igjen når ting er litt mer som hun trenger det?

Ja, men en sånn løsning så er det jo en mulighet for å få henne tilbake. Vi har uansett garantert dem at vi skal passe Sansa når de skal bort og på ferie og slike ting :)

Er det mulig at hun ikke helt trives med barnet?

Utrolig lei situasjon :(

Jeg vet ikke. Hun fotfølger barnet. Krabber ungen til kjøkkenet, så følger Sansa med. Hun legger seg alltid i nærheten av der barnet er, gjerne inntil. Dersom barnet blir for voldsomt, legger hun seg i et annet rom/langt unna og får være i fred.

Det blir jo mindre fokus på Sansa nå som vi har barn, og hun får ikke herje rundt som hun gjorde da hun var yngre. Jeg har lagt merke til at hun er mer glad på tur når det bare er oss to og vi ikke har med vogna. Da får hun jo mer oppmerksomhet og vi trener litt enkle øvelser og sånt. Det blir fort litt mye masing på Sansa når vi går tur med vogn. Hun går foran vogna, surrer seg rundt vogna, drar for mye til siden. Vi må stoppe ofte for å ordne med ungen osv. For meg virker hun rett og slett litt ulykkelig.

Skulle ønske vi hadde hus med hage. Da kunne hun vært mye ute og så kunne turene vært kvalitetstid med bare oss. Når hun er hos svigers elsker hun å ligge ute på trappa og hun vil være mer ute enn inne. Det er lettere å bare gå ut og aktivisere henne uten å måtte ta med ungen.

Det som er så leit er at jeg ser at både ungen og Sansa har en enorm glede av hverandre, det er vi som ikke strekker til og klarer å fylle begges behov. Derfor håper jeg virkelig at Sansa ikke forsvinner helt ut av livene våre, for jeg tror faktisk ikke vi kommer til å ha hund igjen :icon_cry:

Skrevet

En 19 mnd gammel tispe som har sin første løpetid (?) og har vært gjennom en stor forandring i livssituasjonen.. Jeg ville vel gitt henne litt mer tid for å se om hun ble seg selv igjen jeg, jeg syns ikke det er unaturlig at hun reagerer på alt det nye og frem og tilbake i livet sitt :)

Skrevet

Hvilken rase snakker vi om? :)

Hun er blanding av Finsk lapphund og Collie

Er det ikke mulig å prøve å gi henne mer oppmerksomhet? Inkludere henne mer og se om det hjelper? :)

Vi gir henne det vi kan av oppmerksomhet. Vi ser jo at når vi føler vi ikke strekker til når en av oss er hjemme i permisjon, så vil det ikke bli noe lettere når begge begynner å jobbe.

En 19 mnd gammel tispe som har sin første løpetid (?) og har vært gjennom en stor forandring i livssituasjonen.. Jeg ville vel gitt henne litt mer tid for å se om hun ble seg selv igjen jeg, jeg syns ikke det er unaturlig at hun reagerer på alt det nye og frem og tilbake i livet sitt :)

Nå snakket vi nettopp med svigers på skype. Der vimset Sansa rundt med bamsen i munnen sånn som hun gjorde før. Så der er hun iallefall seg selv..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...