Gå til innhold
Hundesonen.no

Samme navn på flere hunder? Oppkalling?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Vet av noen som ser ut (ser ut fordi jeg kjenner dem ikke personlig) til å rullere på ett knippe hannhund navn som begynner på Z.

For meg vil det aldri bli en ny Zippo, som var barndoms hunden min. Hvis jeg får en ny Zippo, han lever og så går bort, kan man jo aldri fortelle om noen av dem uten litt forvirring? Hvordan løser man å holde styr på forskjellige hunder som har hatt like navn?

Jeg kan ikke bruke andre navn jeg har brukt tidligere heller, selv ikke hamster navnene mine :P Jeg føler at de mister identiteten sin og er ikke så unike individ lengre om jeg skulle bruke ett navn flere ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tremenningen min har annenhver Binna og Tussi. De siste har vel hett Tussi alle sammen tror jeg. Norsk elghund grå.

Vi har ikke gjort det, men vi har hatt to Storm'er fordi de var ferdignavna når de kom :P Er mulig at jeg kanskje kan kalle opp en hund om mange år etter noen av de vi har hatt. Kommer litt an på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da morfar var liten het alle hundene Laika. Men da han fikk sine egne hadde alle forskjellige navn. Hans siste schæfer het Kero, og da jeg endelig skulle få meg en egen schæfer hadde jeg tenkt å kalle den opp etter han, men så endte jeg opp på å få meg tispe. Men jeg kunne aldri kalt opp etter noen av hundene vi selv har hatt i familien. Det finnes bare en Sting, Floyd, Zeppelin og Aska.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne nok ikke gjort det, det navnet er det individet. Jeg vurderte derimot å sende et lite nikk til min første groenendaeltispe, Dibah (feilstavet med h) som betød enormt mye for meg ved å kalle den neste svarte jenten Farah. Det vet jeg ikke om jeg gjør (har et annet navn på lur), men det ville vært en riktigere måte å gjøre det på for meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Vi hadde noen slektninger i Gudbrandsdalen som hadde harabikkjer, de het Peik og Fant annenhver gang. Sist jeg så de var jeg vel 13 år (noen år siden..) og da hadde de Peik nr 6 og Fant nr 4 tror jeg, så gudene vet hvor langt uti rekka de er nå :D

Jeg har brukt det samme hundenavnet to ganger, først på en hund jeg hadde på foravtale fordi den hadde så håpløst navn da jeg fikk henne 3 mnd gammel, men da jeg leverte den tilbake 6 mnd senere, brukte oppdretter tidligere navn i stedet. Da jeg fikk en annen hund av annen rase 10 år senere, kalte jeg valpen det samme, fordi jeg syntes navnet var så fint. Og det føltes ikke "oppbrukt".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Næh. Kanskje, kanskje jeg kunne kalt en fremtidig hund Frøken, men det måtte vært en helt annen rase enn papillon som nåværende Frøken er. Og, hun måtte VÆRT en frøken. :) Grumpy og Ympa derimot kommer ikke fremtidige hunder til å hete. Akkurat hvorfor det er sånn, at jeg potensielt kunne kalt opp etter den ene av hundene og ikke de andre aner jeg ikke :lol:

Derimot, har jeg allerede kalt opp Ympa etter hamsteren jeg hadde. Jeg var 6-7 år og hadde dilla på Zelda og trodde den ene karakteren i Zelda het Ympa (hun het egentlig Impa, så det var nesten!). Kommer helt sikkert til å bruke navn på tidligere kaniner også, som Ante, Tristan, Japsy, Blomst, Andros, Yvaine ++ :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med oppkalling er noe jeg misliker. Det å gi samme navn til en hund som dør som har betydd mye for mange, gjør ikke navnet ensbetydende lengre og like verdifullt lengre. Jeg forstår, at for mange er det viktig at neste hund har samme navn fordi noen har relasjon om at det er viktig for en selv, men for meg blir det bare feil. Ett dyr - ett navn! For mange år siden hadde min tante en blandingshund ved navn Snuska, og nå holder min bestemor på med at hun skal kalle opp sin fremtidige hund for nettopp det samme. En ting er sikkert hos meg, at jeg skal kunne si et navn f.eks. Snuska, og alle skal vite at det er den hunden jeg snakker om, ikke "hvilken hund snakker du om?" Det blir så feil!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...