Gå til innhold
Hundesonen.no

Samme navn på flere hunder? Oppkalling?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Vet av noen som ser ut (ser ut fordi jeg kjenner dem ikke personlig) til å rullere på ett knippe hannhund navn som begynner på Z.

For meg vil det aldri bli en ny Zippo, som var barndoms hunden min. Hvis jeg får en ny Zippo, han lever og så går bort, kan man jo aldri fortelle om noen av dem uten litt forvirring? Hvordan løser man å holde styr på forskjellige hunder som har hatt like navn?

Jeg kan ikke bruke andre navn jeg har brukt tidligere heller, selv ikke hamster navnene mine :P Jeg føler at de mister identiteten sin og er ikke så unike individ lengre om jeg skulle bruke ett navn flere ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tremenningen min har annenhver Binna og Tussi. De siste har vel hett Tussi alle sammen tror jeg. Norsk elghund grå.

Vi har ikke gjort det, men vi har hatt to Storm'er fordi de var ferdignavna når de kom :P Er mulig at jeg kanskje kan kalle opp en hund om mange år etter noen av de vi har hatt. Kommer litt an på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da morfar var liten het alle hundene Laika. Men da han fikk sine egne hadde alle forskjellige navn. Hans siste schæfer het Kero, og da jeg endelig skulle få meg en egen schæfer hadde jeg tenkt å kalle den opp etter han, men så endte jeg opp på å få meg tispe. Men jeg kunne aldri kalt opp etter noen av hundene vi selv har hatt i familien. Det finnes bare en Sting, Floyd, Zeppelin og Aska.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne nok ikke gjort det, det navnet er det individet. Jeg vurderte derimot å sende et lite nikk til min første groenendaeltispe, Dibah (feilstavet med h) som betød enormt mye for meg ved å kalle den neste svarte jenten Farah. Det vet jeg ikke om jeg gjør (har et annet navn på lur), men det ville vært en riktigere måte å gjøre det på for meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Vi hadde noen slektninger i Gudbrandsdalen som hadde harabikkjer, de het Peik og Fant annenhver gang. Sist jeg så de var jeg vel 13 år (noen år siden..) og da hadde de Peik nr 6 og Fant nr 4 tror jeg, så gudene vet hvor langt uti rekka de er nå :D

Jeg har brukt det samme hundenavnet to ganger, først på en hund jeg hadde på foravtale fordi den hadde så håpløst navn da jeg fikk henne 3 mnd gammel, men da jeg leverte den tilbake 6 mnd senere, brukte oppdretter tidligere navn i stedet. Da jeg fikk en annen hund av annen rase 10 år senere, kalte jeg valpen det samme, fordi jeg syntes navnet var så fint. Og det føltes ikke "oppbrukt".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Næh. Kanskje, kanskje jeg kunne kalt en fremtidig hund Frøken, men det måtte vært en helt annen rase enn papillon som nåværende Frøken er. Og, hun måtte VÆRT en frøken. :) Grumpy og Ympa derimot kommer ikke fremtidige hunder til å hete. Akkurat hvorfor det er sånn, at jeg potensielt kunne kalt opp etter den ene av hundene og ikke de andre aner jeg ikke :lol:

Derimot, har jeg allerede kalt opp Ympa etter hamsteren jeg hadde. Jeg var 6-7 år og hadde dilla på Zelda og trodde den ene karakteren i Zelda het Ympa (hun het egentlig Impa, så det var nesten!). Kommer helt sikkert til å bruke navn på tidligere kaniner også, som Ante, Tristan, Japsy, Blomst, Andros, Yvaine ++ :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med oppkalling er noe jeg misliker. Det å gi samme navn til en hund som dør som har betydd mye for mange, gjør ikke navnet ensbetydende lengre og like verdifullt lengre. Jeg forstår, at for mange er det viktig at neste hund har samme navn fordi noen har relasjon om at det er viktig for en selv, men for meg blir det bare feil. Ett dyr - ett navn! For mange år siden hadde min tante en blandingshund ved navn Snuska, og nå holder min bestemor på med at hun skal kalle opp sin fremtidige hund for nettopp det samme. En ting er sikkert hos meg, at jeg skal kunne si et navn f.eks. Snuska, og alle skal vite at det er den hunden jeg snakker om, ikke "hvilken hund snakker du om?" Det blir så feil!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...