Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva burde man tenke på - voksen hund


Arcticaa
 Share

Recommended Posts

Hei! atter en gang har jeg et spørsmål til dere soniser.
Jeg har etterhvert tenkt til å få meg min første hund, og har tenkt mye på å overta voksen hund.
Da i utgangspunktet kjøpe en voksen hund, eller overta fra privatperson og ikke overta fra omplassering (fod e.l)

jeg har ingen problem med å gi noen lapper for en voksen hund da jeg er instilt på å ikke overta noen problemhund. Selvsagt ser jeg ikke etter en ferdigtrent hund, men en hund som har et o.k grunnlag( om dere forstår?) til at jeg kan trene den videre og forme den litt selv.
Tenker litt på en unghund mellom 1 og 4 år. helst ikke noe eldre.
Grunnen til dette er at jeg ser for meg at det kan være greit når man anskaffer seg sin første hund da du "vet litt mer hva du får", og ikke i like stor grad kan gjøre store feil, slik som med en valp.

Jeg lurer på om dere har noen gode tips om hva man burde tenke på når man overtar en hund i voksen alder? både med tanke på adferd og helse.
ting man burde undersøke og evt spørre tidligere eier om?

det er heelt sikkert noen tidligere tråder om dette men jeg kunne ikke finne noen..

hadde også hvert gøy å høre om andres erfaringer med å overta voksne hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lurt å få med det eieren har av papirer og kvitteringer. Er du heldig, har eieren hatt god kontroll og samlet på alt. Så burde man spørre om hvordan hunden er i hverdagen /rolig inne / vant til mye tur/vant til å være hjemme alene, hvordan den går i bånd, om den kommer på innkalling, er den sur/aggressiv ovenfor andre hunder, om den har jaktinnstinkt ovenfor andre dyr, er barnevennlig eller usikker og ellers hvordan hunden er på godt og vondt. Bedre å spørre for mye enn for lite. :) Ikke vær redd for å spørre og gjerne skriv opp spørsmålene på forhånd så du har huskeliste.

Så er det alltid en fordel å møte hunden noen ganger først. Få en magefølelse, gå tur og slikt.

Det er vanlig med prøvetid også, men noen eiere ønsker ikke det. Det må du vurdere om det er noe du ønsker.

Man kan aldri være sikker om at eieren snakker sant. Det kan også bli feil match. Du må bare være åpen om hva DU ønsker i en hund og bli enige om hvordan dere skal gjøre det med prøvetid og hvis du ikke vil ha den alikevel. Det kan være veldig lurt med med en overtakelseskontrakt, men usikker på om hvor vanlig dette er.

Men husk eierskifte når hunden skal bli din!

Lykke til! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg overtok min når han var nesten 1 år gammel. Han kom fra en privat familie. Og jeg ønsket meg ikke valp. Men det er nok siste tar til meg en hund i DEN alderen. For min var et hormontroll uten like, fram til han ble 2 år. Herregud, så frustrert jeg var mange ganger :P

Jeg har ofte et soft spot for voksne omplasseringshunder, da det er mange der ute som trenger et nytt hjem også :) Også er jeg ikke så begeistret for valpetiden, men det er meg da :)

Håper du finner drømmehunden din en dag :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg henta min husky da han var seks år gammel. Mitt tilfelle er kanskje ikke så representativt da han også gikk fra å være hundegårdshund til å bo inne, men uansett: husk at det godt kan ta en stund før du virkelig ser han komme ut av skallet sitt. Det tok nesten ett år før han "slapp" seg helt løs hos meg - men nå har jeg en liten nevrotiker også. (I og for seg har jeg også hatt omplasseringshunder som ikke så ut til å tenke over at de skifta bosituasjon også, da, men jeg tenker det er greit å ha det i bakhodet uansett.)

Om du har en veldig annen livsstil enn tidligere eier kan det også være greit å spørre hvordan hunden reagerer på nye ting - evt lån han/hun med deg å se det selv. Jeg skulle ønske jeg hadde sjekka litt nøyere mtp Garm, da jeg aldri hadde trodd at han skulle ha så store problemer med å bo inne som han har, for eksempel. Jeg visste jo at han hadde gått i led i spannet i fire år, så i etterpåklokskapens ånd innser jeg at jeg burde tatt han en runde med inn til svigers, gått gjennom folksomme områder, osv, ikke bare tatt han med på ski og sparketur. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst tenker jeg at det kan være en fordel og "safe" litt på rasevalget, ikke fordi at man skal ha masse fordommer mot noen raser eller slikt, men en hund med mye drifter, instinkter, vokt etc _kan_ forandre seg veldig mye og bli ganske utrivelig, om den feks ble kontrollert veldig i det gamle hjemmet (og dermed også virker og er veldig grei), men det kan forandre seg stort om den da kommer til noen som ikke kjører samme kontroll etc. Altså større rom for problemer og forandringer da, rett og slett når den kommer ut av sitt vante element og vaner. Og også selvfølgelig alder, ser bla mange som selger både renrasede og blandinger av div vokterraser, unghunder, og legger ut i det vide og brede om hvor hyggelige de er, og det er de sikkert også, men man bør jo ha i bakhodet da at hunden ikke er voksen enda og kan forandre seg mye på vokt og alvor, enda. Noe som forsåvidt er helt greit om man vil ha en slik hund, men kanskje ikke like greit om man valgte akkurat det individet bare fordi det var så ukomplisert, uten og ta høyde for hvilken rase det er og hva som kan utvikle seg på hundens vei mot voksen.

Problemer kan dukke opp uansett og det finnes ingen helt safe valg, men vil man ha en hyggelig, ukomplisert familiehund så er det, slik jeg ser det, uten tvil noen raser som gir større sannsynlighet for og få akkurat det enn andre.

Deretter ville jeg helst hatt en god prøvetid, av to årsaker, jeg ville sett at hunden ikke forandret seg veldig i miljøbyttet (og slikt kan komme etter en stund, trenger ikke komme med en gang), så slipper du og sitte der plutselig med en hund du ikke kan/vil ha, med en vanskelig avgjørelse om hva du skal gjøre med denne nå og hunden har mindre sannsynlighet for og bli kasteball, med en eier som da heller tar den tilbake og tar ansvar for og gjøre det som er riktig enten det er og bruke mer tid på og finne riktig hjem eller avlive pga adferdsproblemer eller på sikt avlive om hunden har vært ute i flere hjem og ikke fungerer(heller enn og bare fortsette og fortsette og kaste den rundt om kring) og for at jeg synes det sier noe om eier også, at de ikke bare vil få vekk hunden raskest mulig også bare glemme hele greia, samme for dem hvor hunden havner liksom bare de slipper ansvaret mer. (Men selvfølgelig, det finnes nyanser her også, noen har jo faktisk ikke mulighet, enten det er pga det ene eller det andre).

-Velg de rasene(evt blanding av slike raser) som gir størst sannsynlighet for og gi dere den hunden dere vil ha.

- God prøvetid

- Husk og ta høyde for alder (og at hunder som ikke er voksne feks fortsatt kan endre seg en del, både ifht andre hunder og evt innstinkter/drifter som ligger latent på den rasen)

- Ikke ta alt folk sier for god fisk, om så de ikke forsøker og lure dere så finnes det utrolig mange som rett og slett bare ikke aner hva de snakker om, selv om de tror de kan "alt" om hund.

- Jeg automatisk vært mer skeptisk til mennesker som virker og prøve og "selge" hunden heller enn og være ærlige om både positive og mindre positive sider hos hunden, realistisk ifht nytt hjem og eier etc.

Pris har ikke nødvendigvis noe og si for om hunden er en problemhund eller ikke, jeg har omplassert to hunder (den ene hadde litt issues, den andre ingen), hadde ikke falt meg inn og ta noe som helst for de, så lenge jeg følte meg trygg på at de kom til rett hjem, men så er det også litt fordi jeg vil ha et krav med i avtalen og det er at de skal tilbake til meg viss ny eier ikke kan/vil ha de lengre, fordi jeg på ingen måte vil at de skal bli kasteballer. Hadde antagelig gitt de vekk uansett krav eller ikke så lenge jeg følte meg trygg på hvem de skulle til. Det betyr ikke at det er galt og ta noen kr for hunden altså, bare at hunder som ikke koster noe heller ikke trenger og ha issues på noen måter. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mye gode svar dere.

Jeg har fremdeles ikke låst meg på noen rase men har helt klart preferanser.

@Malamuten skal spesielt ha dette med at hunden skal "komme ut av skallet" i bakhodet.

Jeg tar gjerne i mot fra omplassering , men da helst fra privat person. Kjemi mellom meg og hund er det vikigste. Og selvsagt egenskaper hos hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...