Gå til innhold
Hundesonen.no

Løse hunder og vimsing i hestebein på tur


Renate A
 Share

Recommended Posts

Vi møtte en kar på tur igår som ville hilse på valpen, så vi stoppet og pratet litt.

Han syntes det var så kjekt å gå på den tiden av døgnet for da var ikke galopphestene ute på tur, han syntes ikke noe om dem siden de sparket mye lettere bakut enn ridehestene når hundene hans vimset i beina til hestene...

Vi ble helt :|:shocked::blink:

Tenk å ta det som en selvfølge at hundene skal vimse rundt heste beina, hva om det skjer noen skader på hunden? Eller hesten blir redd og rytteren faller av og skader seg? Og hva om hesten skulle skade seg?

Jeg kan ikke skjønne at folk har samvittighet til å la hundene holde på sånn, han her hadde to jakthunder, den ene bare passet han og den var en setter som hadde vunnet noen ganske store konkurranser.

Kult å komme hjem fra tur og hunden din har blitt sparket ned av hest fordi hundepasser ikke har evnen til å skjønne at det ikke er helt ok :shocked:

Siden jeg selv er rytter på galopphester så har jeg vært med på mange liknende situasjoner, hvor hundene enten vimser i beina til hestene eller løper etter oss på tur og eier har ikke sjanse til å få tak i hunden, selv om vi stopper hestene.

Det verste er når folk går med hundene sine ved galoppbanen vi trener på og de lar hundene sine få løpe fritt rundt i banen når det kommer hester som trener, det er FARLIG, disse hestene går liksom ikke i noe luse tempo når de trener.

Og vet ikke hvor mange ganger man har hørt masse bråk fra paddocken og der løper det en hund rundt og jager hesten og prøver å nappe etter den, eier står ofte og bare kikker på for "de får ikke tak i den når den først har begynt", men HVORFOR går man der da når man vet at hunden reagerer sånn på hester og HVORFOR er den løs??

Noen ganger lurer jeg på om folk i det hele tatt vet hvor mye en galopphest er verd og de gjør den urolig og stresset ved at hunden jager den på den måten... :mad:

De fleste eiere vi møter på tur er veldig flinke altså, galopphestene er vanlig i dette området og de fleste ved at de er mer fyrrige enn andre hester, men noen klarer liksom ikke være varsom med sin hunds sikkerhet :hmm:

Hvordan er det med dere?

Er dere forsiktige så hundene ikke løper bort til hester på tur og kanskje kommer i beina til hesten?

Lar dere hunden løpe inne i paddocken/beitet til hester?

Jeg mener ikke at hestene har enerett på veiene osv, men mener at eiere burde være litt forsiktige med hundene sine, et spark kan være fatalt og hunden kan dø på stedet dersom hesten treffer for kjært :(

Når jeg rir og møter andre mennesker og hunder på tur så slakker jeg alltid ned på farten og passerer dem i skritt, når de er godt forbi oss så fortsetter vi i trav, blir det samme som å ta hunden i bånd når man møter andre mennesker og hunder, normal høflighet ;)

Edit, skriveleifer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar å bånd om det er folk eller fe jeg møter på tur.

Jeg har en hestevant hund og en som er lydig og ikke reagerer, men det er ikke noen garanti for at hesten jeg møter er hundevant.

Sånn gjør jeg også, selv om Chicka er veldig vant med hester og hvordan man oppfører seg rundt dem, man vet aldri om noe kommer til å skje, også er det høflighet når man møter andre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som tidligere hesteeier så syntes jeg ikke sånn oppførsel er ok i det hele tatt.

Var vitne til ei som hadde hunden sin løs i ridebanen når hun longerte hesten sin. Selvfølgelig løp hunden etter hesten som ble redd og sparket. Hunden fikk hoven midt i skallen og det er et under at hunden lever i dag.

Syntes at mange tar for lite hensyn til at hester er store dyr som kan gjøre stor skade hvis de blir redd. Og vet selv hvordan det er å sitte på en hest i galopp som plutselig skvetter fordi det skjer noe veldig uventet, Og kan bare tenke meg hvordan dette er når man trener galopphester.

Jeg tar selvfølgelig alltid hensyn når jeg er ute med min hund. Den får ikke løpe løs rundt hestene, og holdes alltid i bånd der det ferdes hester mye.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes at mange tar for lite hensyn til at hester er store dyr som kan gjøre stor skade hvis de blir redd. Og vet selv hvordan det er å sitte på en hest i galopp som plutselig skvetter fordi det skjer noe veldig uventet, Og kan bare tenke meg hvordan dette er når man trener galopphester.

Man får litt ekstra adrenalin kan man si når det skjer og man holder seg så godt man kan på ;)

Har sett en trening hvor det kom en hund inn på banen når hestene jobbet i stor fart (løps fart), da de kom på oppløpet så løp hunden inn i lotten/feltet av hester og to hester krasjet, rytterene falt av og han ene måtte på legevakten :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg har hatt løse hunder når jeg har passert hester på tur, men så vet jeg jo at hundene har respekt for disse store dyrene og ikke har noen interesse av å vimse rundt benene deres(de er ikke interessert i hester og holder seg langt unna). Hvis hundene er nær meg når vi møter hest, så tar jeg dem i bånd. Er de 50 meter oppe i skogen(og dermed langt fra hestene) så kaller jeg dem ikke inn når jeg går forbi hestene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man får litt ekstra adrenalin kan man si når det skjer og man holder seg så godt man kan på ;)

Har sett en trening hvor det kom en hund inn på banen når hestene jobbet i stor fart (løps fart), da de kom på oppløpet så løp hunden inn i lotten/feltet av hester og to hester krasjet, rytterene falt av og han ene måtte på legevakten :(

Så ubehagelig! I verste fall kan det jo ende med døden, når dere trener i så stor fart og noe sånt skjer. Guffent

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde ALDRI i verden latt hundene mine gå i nærheten av fremmede hester, verken på tur eller noen gang...

MEN jeg har hatt de fire eldste hundene med meg på rideturer på min tidligere hest flere ganger og de gikk løse i stallen, og var fra tid til annen på beite til hestene. Hestene var veldig hundevandte, og hundene hadde en god dose respekt for hestene og var aldri oppi beina til hestene, og hestene visste aldri tegn på nervøsitet/mislikte/usikre i nærheten av hestene. Aldri i verden om jeg hadde gjort det med fremmede hester :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er sjelden vi møter hester på tur egentlig, ikke engang årlig, selv om vi ofte vår / sommer / høst går i nærområdet til en travstall.

Der slipper vi stort sett bare de 2 hundene som har god innkalling og veldig liten radius.

Vi har i ganske mange år hatt hester hjemme, stallen ligger 16 meter fra huset med hagen i mellom.

Så alle mine hunder er vokst opp med hest og strenge regler.

De har ikke fått lov å gå inn i strømgjerdet uten invitasjon og da har de måttet gå fot.

Om det er derfor, eller de bare ikke har noen generell interesse for hest er jeg ikke sikker på, men de nærmer seg heldigvis ikke hester hverken på tur eller når vi har hester på beite her.

Er vel drøye 2 år siden vi slutta med hest her hjemme, og kun har sommerhester, men regelen om at man ikke går inn i gjerdet sitter som støpt fortsatt.

Personlig synes jeg kombinasjonen hest og vimsete hund er bare skummel.

Skjønner ikke at noen kan finne på å utsette hverken hund, hest, rytter eller kusk for noe så unødvendig farlig og tullete.

Mulig jeg er i overkant av hysterisk, for det kunne faktisk ikke falle meg inn engang å ri på tur med hestevant hund løs, noe mange faktisk gjør ofte.

Synes det er greit å mosjonere hund og hest hver for seg. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene taes i bånd ved passeringer, enten det er dyr eller folk. Evnt om det er god avstand går Harly fot.

Når drev med hest tidligere hadde jeg alltid med dressurposk når jeg red. Var ikke mye morsomt å bruke den på en dobbis som gjentatte ganger gikk i beina på en drektig hoppe jeg var ute med. Det var heldigvis eneste gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder holder seg unna hester (ikke så ofte vi møter hester lengre nå)

Jeg har vært mer redd for at hundene skal skremme hestene og rytter bli kastet av. Mine hunder løper mye utenfor stien og kan komme busende ut fra "ikke noe sted"

Jeg blir like overrasket hver gang over hvor uansvarlig enkelt er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man får litt ekstra adrenalin kan man si når det skjer og man holder seg så godt man kan på ;)

Har sett en trening hvor det kom en hund inn på banen når hestene jobbet i stor fart (løps fart), da de kom på oppløpet så løp hunden inn i lotten/feltet av hester og to hester krasjet, rytterene falt av og han ene måtte på legevakten :(

Det er jo livsfarlig... Glad jeg ikke visste det når vi av og til dro dit på lørdager for å la hestene løpe litt.

Klarte dere å si noe til han mannen da?

Jeg har stoor respekt for løpshestene, stopper laangt unna enten det er med bil eller hund. Må innrømme at jeg er litt redd dem hvis jeg er ute med barn, for det er ikke alltid de har helt kontroll...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo livsfarlig... Glad jeg ikke visste det når vi av og til dro dit på lørdager for å la hestene løpe litt.

Klarte dere å si noe til han mannen da?

Jeg har stoor respekt for løpshestene, stopper laangt unna enten det er med bil eller hund. Må innrømme at jeg er litt redd dem hvis jeg er ute med barn, for det er ikke alltid de har helt kontroll...

Vi sa at det kanskje ikke var så lurt og la de løpe etter hestene, men det var en sånn typisk jakt mann som har egne meninger, så vi sa ikke så mye.

Og du kjenner meg og munnen min, hadde mest lyst til å sette han litt på plass, men tror ikke det hadde hjulpet så mye på denne herremannen ;)

Skjønner at de er skummelt å møte de hestene med ekstra fluer i hodet :(

De verste går ikke ut på tur, de kan gå på ride stien opp til Eiksmarka og ned til lijordet, går der det er minst sjanse for å møte folk.

Det er mange som går turer med hundene på gressbanen og når hundene da ser hester i full fart på dirten så er ikke avstanden så lang :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slikt synes jeg ikke er trivelig, hverken fra et hesteeier perspektiv eller fra et hundeeier perspektiv. Det er mange faktorer her, hundens ve og vel, hestens ve og vell og ikke minst rytterens ve og vell. Hester er ikke noe man spøker med og ting kan gå skikkelig galt. Har fått kjent slike ting på kroppen mer enn en gang.. I verste fall så kan det faktisk gå liv, også menneskeliv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene mine dingler rundt egne hester, men møter vi hester på tur, så er det bånd. Dvs, jeg har dem ikke løse der vi kan møte hester, for de kan finne på å jage om hesten har fart. Det er livsfarlig, ikke bare for hund, men også for hest og rytter og eventuelle andre personer som er tilstede om hesten får panikk. *grøsse langt inn i beinmargen*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund er i alle fall hundevant, så tror ikke han ville vist stor interesse for hester- men man vet jo aldri hvordan hund eller hest vil reagere uansett. Hestene på stallen her er for eksempel godt kjent med yatzy og blir ikke redd for han, men ukjente hunder skvetter de lett for. Sier litt om hvor lite som skal til for hestene, spesielt om hundene kommer brått på.

Har møtt mange løse hunder og har HELDIGVIS ridd greie hester de fleste gangene, men en gang gikk det galt og hunden ble sparket. Hunden var vel en blanding av BC og noe annet, og gikk rett i bakbena på hesten for å gjete. Hesten ble spent og truet med å sparke først, og jeg ropte til eier at han måtte få tak i hunden sin. Stoppet hesten og prøvde å snu den unna hunden som regelrett gikk under halen på hesten, men til ingen nytte. Eier kom tuslende i sneglefart og var nærmest "åå så flink hund, hilse på hesten"-modus, og før jeg rakk å si at hesten truet med å sparke hunden, smalt det. Hunden ble truffet i brystet og sneia borti skulderen på ene siden, og eier skjelte meg ut.

Kan vel si at da jeg var ferdig med å frese av samme mynt var det hundeeier som gikk med halen mellom beina, og BC-blandingen var "heldigvis" så nærme bakbena at hesten ikke fikk nok kraft i sparket til at den ble skadet, så de gikk videre. Kan love at det var med bikkja i bånd!

Er jeg på tur og kan møte andre hester går min alltid i bånd, for jeg vet hvor fælt det er som rytter og ha hjertet i halsen fordi man ikke vil at hverken hund, hest eller seg selv skal bli skadet- men så har man jo til syvende og sist ikke 100% kontroll over et så stort dyr som en hest. Hjemme i stallen går Yatzy løs, men det blir en annen setting- for her kjenner hestene han og omvendt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår ikke at folk tør! Jeg går en del tur på en grusvei hvor mange også er ute og rir. Vi tar begge hensyn til hverandre. De reduserer farten til skritt når de ser meg, jeg tar Ozu i bånd og holder ham inntil veien. Ozu var i begynnelsen usikker på de store dyrene (og er det litt enda) og kunne finne på å bjeffe på dem. Jeg syntes det var småpinlig og håpet hestene ikke ble skremt av dustegutten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er min pissredd for hester og vil helst ikke komme nærmere enn flere hundre meter. Hester er så skumle at hun bjeffer på de, jeg er redd en hest skal reagere på bjeffinga. Jeg dør litt bare av tanken. Hun blir selvsagt holdt i bånd i hesteland, helst på så stor avstand at hun ikke bjeffer.

Vi har truffet hester på nært hold kun én gang - to dritsvære dyr, samt ryttere, som stod på parkeringsplassen mellom oss og bilen uten å ville flytte seg. Hun bjeffer som et uvær, men rytterne roper oss ned til seg (!) informerer om at hestene er vant til frittgående grosser schweizere (!), og under tvil får hestene lov å lukte på denne fluffy sveitseren. Hestene pruster og stryker borti pelsen med de store nesene sine. Frk. Berner lukter skeptisk på hestefjes. :icon_suspicious:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er det med dere? Er dere forsiktige så hundene ikke løper bort til hester på tur og kanskje kommer i beina til hesten? Lar dere hunden løpe inne i paddocken/beitet til hester?
Har selv vært både rytter og hundeeier. Har hatt egen hest og hunden vår var ofte med. Han har heldigvis stor respekt for hesten (angrepet som valp) så vi slapp den problemstillinga. Som du sier kan en hest gjøre store skadet på en hund, og en hund kan gjøre gode skader på en hest også. Hadde ei på stallen en liten periode hvor jeg sto oppstallet som hadde med seg en BC eller en BC-blanding. Den hadde store gjeterinnstinkt, og gikk etter bena på hesten når man passerte. Det syntes jeg er ekkelt. Den samme hunden hadde, etter at hun flytta hjem, bitt seg fast og revet av halen på en hest de hadde hjemme. Heldigvis var det halen.. På den andre siden har jeg selv fått en hund etter meg. Da red jeg for første gang min egen hest, en 3-åring. Helt alene jeg kjente ikke hesten. Jeg travet friskt på en sti/naturvei, og uventet gjorde fjordingen tidenes travøkninger, og slo så over i galopp. Først rolig, men så økte farten for hvert galoppsteg, og hesten ble mer ustyrlig. Slutten av visa var at jeg måtte hoppe av grøfta/krattet i full galopp mens jeg holt igjen i ene tøylen og fikk vrengt hesten rundt. Viste seg at en golden retriver hadde lagt på sprang etter oss, antageligvis en unghund. Type dum og leken. Som liten og uerfaren ble jeg ganske oppskaket og illsint på hunden. Men den svarte bare lekent tilbake, hoppet og spratt, og sprang villmann rundt hesten. Heldigvis reagerta han ikke stort etter at han så hva som hadde fulgt etter han. Ingen eier i sikte, og hunden hørte ikke etter kommando. Kunne ikke slippe hesten for å fange hunden heller. Heldigvis reagerte den da jeg kjefta litt( :whistle: ) på den og trampa mot den. Da sprang den sin vei igjen. Kan også tilføye at jeg ikke pleide gjøre stort annet enn å skritte på tur, men hvis jeg hadde fart ble det en overgang til skritt også gå så langt på min side som mulig. Ofte hadde jeg med løs hund, og han visste sin plass i forhold til hesten, avstand både foran, på siden og bak. Men så finnes det hverken jakt-, gjeterinnstinkt eller ellers interessen for hest i den pelsdotten. Har aldri gått tur med hunden og møtt på hest, men såpass kjenner jeg han til å si at han ikke hadde gått bort til hesten. Er det en varmblodig rase jeg leser kan være litt fyrig kaller jeg inn og tar på bånd, mens er det en tyngre rase som luffer på lange tøyler får han gå fri. Sent from my iPhone using Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi bodde på gården gikk Chicka fritt hvor hun ville, men hun viste godt at paddockene er IKKE lov å nerme seg og det gjorde hun ikke heller.

Bak huset vårt hadde vi det store beitet og der gikk Chicka ut, men det var på en "stille" del av beitet hvor hestene var sjelden på dagen, mest på natten egentlig ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...