Hvordan reagerer du når hunden din stikker når den går løs?

[Gjest]

Akkurat når hunden blir redd er det veldig vanskelig, og egentlig ikke så mye å få gjort annet enn å prøve å forebygge. Kanskje også ha på en langline slik at man kan ha en mulighet til å få tråkket på den, eller man kan håpe at hunden setter seg fast i den før den når en evt. bilvei. Jeg lufter en hund som er veldig skvetten (ikke min) og jeg tør ikke å ha den løs. Litt uvvant med en hund som nesten er som en hest i redsel og reaksjon.

[tm100020]

Ville gjort som @ida sier. Sosialisert med de tingene han syntes er skummelt. Hilse på alt han syntes er skummelt, gjøre han vant til lydene. Kan også være greit å gå med langline til han blir litt mer trygg på seg og verden Da slipper jo også du bekymre deg for å miste han i trafikken samtidig som han får gått litt "løs". I langline får du jo firt han inn, og klappet og rost på han hvis noe skummelt skulle skje

[Gjest]

Jeg snur og går motsatt veg, da kommer de alle som olja lyn etter mor.
Men jeg lærer dem tidlig når de går løs at DE må holde styr på MEG, og ikke omvendt. Og jeg går mye løs med dem fra starten av. I "Trass-faser" har de langline, som jeg bruker aktivt for å lære dem at det ikke nytter å prøve å stikke sin veg. Jeg bestemmer sjø!

[ida]

@ : Jeg klapper ikke på redde hunder, jeg er vennlig men bestemt. Fysisk er jeg "den reddende engel", fordi jeg i praksis viser hvordan situasjonen bør løses. Men ros og klapp kommer først når hunden faktisk gjør som jeg ønsker Da er jeg til gjengjeld over meg av begeistring. Etter hvert slutter jeg med det også, for det er faktisk sånn her i livet at om du skal komme deg noen vei, må du hoppe over bekken

[Anette]

åååh... jeg synes alle her kan få låne Pi hver og enkelt av dere også filme en seanse...

Hilsen lekte fang/vent på en corgi i en INNHEGNING i femti minutter.....

[Tabris]

åååh... jeg synes alle her kan få låne Pi hver og enkelt av dere også filme en seanse...

Hilsen lekte fang/vent på en corgi i en INNHEGNING i femti minutter....

Hadde jeg aldri giddet. Jeg kan være usikker på noen områder og gjøre hunden svært bortskjemt på andre områder - men på enkelte ting så har jeg fullstendig null-toleranse. Hadde Ozu vært i det humøret, så hadde jeg gått. Spesielt siden han var i en innhegning. Hadde satt meg flere meter borte med ryggen til og heller ventet der - en time om jeg måtte.

[Guest Klematis]

Det var litt underlig, det som skjedde, for nå gikk vi over et stort jorde, og tilbake igjen. Han gikk løs. Det tar 20 minutter, og bilveien med 80-sona er et stykke over på andre siden, og bilene suser forbi hele tiden. Ingen problem, han ble ikke redd noen av dem, hverken biler, trailere eller annet. Jeg testet innkallingen, når jeg sier navnet, kom eller snacks stopper han, ser på meg, evt setter seg ned med labben i været når han får beskjed om det, og er han et stykke unna, bråsnur han og kommer løpende.

Det var tydeligvis et eller annet med den situasjonen før i dag som ikke var som de fleste andre i hans hode. Synd jeg ikke helt ser forskjellen, med mindre det var noe jeg gjorde som førte til at han oppfattet situasjonen som noe han burde løpe fra.

[Anette]

Hadde jeg aldri giddet. Jeg kan være usikker på noen områder og gjøre hunden svært bortskjemt på andre områder - men på enkelte ting så har jeg fullstendig null-toleranse. Hadde Ozu vært i det humøret, så hadde jeg gått. Spesielt siden han var i en innhegning. Hadde satt meg flere meter borte med ryggen til og heller ventet der - en time om jeg måtte.

jeg gikk hjem, for jeg kunne se der hun var hele veien, satte fra meg kamera, hentet mer godbiter, og en leke, og gikk tilbake. men hunden var fortsatt i det "OMG IKKE TA PÅ MEG" humøret hun kan finne på å tilte over.... da var det bare å sitte på en stubbe og ha hunden spinnende rundt seg da.. til slutt kom det en dame som jeg spurte om hun ville komme inn og hilse på hunden min, og samtidig ta tak i nakkeskinnet liksom men når damen bøyde seg og hilste på så snappet pi ut av moduset sitt og jeg kunne gå bort og koble på hun og vi var bestevenner og pi bare omg, mamma se på meg a vi kan gjøre alt sammen...

Om det samme skjer i skogen så kan jeg bare løpe avgårde og hun følger etter også glemmer hun at hun egentlig drev og stakk også går hele seansen over. Men når sånt skjer innendørs i haller, eller i innhegninger... nei takk da er hun billig

*sitte og nynne jeg vet det er en fase, jeg vet det er en fase*

Og ja, hun lever i langline/flexi ...

[LinL]

Hvis jeg drar frem den skikkelige brølestemmen min så kan jeg få han bort frA det aller meste, men jeg blir litt flau av å brøle så hele Finnmark hører det Jeg har mye bedre suksess med å rope "vent" eller "stopp". Har jeg fått stoppa han en gang så tørr han ikke løpe videre, da kommer han enten tilbake, eller står og venter og prøver seg på noen rolige skritt fremover for å sjekke om jeg fortsatt følger med brøler forsåvidt bare hvis det er krise det han skal bort til. Hvis han bare løper rundt uten mål for øyet, eller er for langt foran meg så sier jeg "hadet", så går/jogger jeg motsatt veg.

[ingvildoline]

Om han setter til pokker og jeg blir redd for at noe skal skje, så tenker ikke jeg, jeg bare gauler Meesha også funker det.. Men nå har jeg ikke opplevd at han er blitt redd da.

Sent from my GT-I9506 using Tapatalk

[Zera]

Det kommer an på hvorfor hun stikker...

Løper hun fordi hun vil eller syns det er gøy så brøler jeg (pleier å funke). Når jeg har fått oppmerksomheten kan jeg ofte gå motsatt vei mens jeg ber henne komme.

Setter hun etter noe i jakt blir det brøling + at jeg løper etter henne og kaver Er jeg nærme nok og hun fortsatt løper i jaktmodus tar jeg i henne også. For å bryte ut av jakten. Når jeg får tilbake fokus er det alltid "flink jente" og "kom så går vi denne veien" eller lignende.

Man bør aldri kjefte når hunden kommer tilbake til en, selv om det kan være vanskelig å holde seg av og til.

For oss så holder det heldigvis stort sett å sette i et brøl

[Guest Snusmumrikk]

Nå har aldri mine stikki fra meg, men om de ikke kommer med en gang jeg roper eller får mer lyst til å løpe etter noe blir jeg veldig lite blid og roper ord sonen vil sensurere. Det funker utmerket. De kommer så godt som alltid, og får ofte belønning for å komme. Men gjør de ikke det blir jeg ikke blid. Jeg kan også løpe etter, men bikkjene mine tror jeg er et supermenneske som alltid klarer å løpe fortere enn dem, så da stopper de. Men for det meste er det ros og belønning for å komme fort

Men mine hunder har aldri løpt fra meg fordi de er redde for noe. Hunden til ts stakk ikke fordi den hadde lyst. Den var redd. Det er noe helt annet. Man kjefter ikke på en hund fordi den er redd og ikke klarer å kontrollere seg selv fra å flykte.

[Malamuten]

åååh... jeg synes alle her kan få låne Pi hver og enkelt av dere også filme en seanse...

Hilsen lekte fang/vent på en corgi i en INNHEGNING i femti minutter....

Hehe, jeg hadde seriøst aldri giddet... Jeg hadde åpnet grinden, satt meg i bilen og kjørt også hadde hunden aldri fått gå løs uten langline noensinne

[Guest bikkje1]

Men altså, hva om bikkja driter i om du snur og går den andre veien? Da er det jo enda lengre for deg å gå hvis bikkja ikke kommer og du må hente den?

[Gjest]

Men altså, hva om bikkja driter i om du snur og går den andre veien? Da er det jo enda lengre for deg å gå hvis bikkja ikke kommer og du må hente den?

Og det er hele poenget med å ha trent mye på både kontakt, på å overlate ansvaret til hunden å holde styr på eier (og ikke motsatt) og vært forutseende og ligget i forkant foran hunden hele vegen….

Om hunden mot formodning ikke snur og følger etter meg, (har til dags dato ikke skjedd), så hadde jeg bare gått videre og sørget for at hunden faktisk måtte tilbake og lete etter meg.(og ventet et egnet sted). Vel tilbake hos meg hadde den fått på kobbel og måttet tilbringe et par mnd i langline med intensiv innkallingstrening.

Jeg går overhodet ikke ETTER hunden for å fange den inn…..det er å be om å bli ignorert som fører fremover. Og hadde bare forsterket trangen til å stikke sin veg.

[Khela]

Kommer an på hvilken hund. Tequila kommer til meg når jeg sier i fra. Alltid. Selv i jakt etter fugler eller biler. Det kan hende hun må høre det en gang eller to, men det tar sjeldent lang tid før hun er hos meg. (Og nå jinxer jeg det sikkert skikkelig, nå kommer hun aldri mer til å høre ) Syns jeg hun er for langt unna roper jeg "For langt", ser jeg at hun skal til å være dust og jakte på noe f.eks. brøler jeg "NEI" eller "KUTT UT!" med megamorsk stemme.

Khela må jeg være litt mer oppfinnsom på av og til. Men hun også søker til meg om hun er redd eller noe, for vi har bygd på tilliten med at jeg er tryggest og best når ting er fælt. Har ganske god innkalling på henne, men av og til er ting litt mer spennende og må luktes på litt ekstra før hun kommer til meg.

Å jogge i motsatt retning funker om de er oppmerksomme på at jeg faktisk løper fra dem.

[Guest 2ne]

Jeg går overhodet ikke ETTER hunden for å fange den inn…..det er å be om å bli ignorert som fører fremover. Og hadde bare forsterket trangen til å stikke sin veg.

Hysj Ikke si det så puddelen hører det, det har fungert helt utmerket på henne!

--

Om hunden har panikk og er redd så vil den ikke reagere normalt for den heller, så jeg veit ikke helt hvor mye det har for seg å rope eller løpe den ene eller den andre retningen. Nora, som vanligvis er en veldig lydig hund, stakk i panikk en gang etter at hun holdt på å bli nedkjørt av syklist (han stupte over hodet på henne, bokstavelig talt), og siden hun ble forfulgt av flexibåndet (som jeg glapp) så var hun ikke akkurat åpen for å høre på fornuft Hun løp heldigvis de 200 meterene det var hjem, stadig forfulgt av flexibåndet, og hun var ikke tilsnakkendes før vi sto på gårdsplassen alle sammen. Det er den eneste gangen hun har fått panikk, og det er den eneste gangen hun har ignorert både hvor jeg er og hva jeg gjør. Jeg håper vi ikke havner i en lignende situasjon igjen.

[tm100021]

Ingen av de har noen gang stukket

Men herre. Når jeg hadde Borzoier... Om noen av de noen gang kom seg løs, så var det bare å ringe politiet, falcken og bønder i nærheten asap...

[ida]

@2ne. Jeg liker ikke at Nora ble redd, men at du faktisk svarer på det det ble spurt om

[TullBull]

Jeg har en liten minibullekar som aldeles ikke gidder å bry seg om hva jeg gjør hvis han bestemmer seg for noe.. Snakker om selvstendig og tøff, 9 uker gammel bare stakk han hjem når han kjente seg igjen 200 meter fra huset, midt i skogen.

Spiller ingen rolle hva jeg har å by på da, for tur er æsj og hjemme best Eneste grunnen til at han var glad for å se meg igjen var nok fordi han håpte jeg ville slippe han inn

Han løp hjem et par ganger, noe som jo dessverre er ganske selvforsterkende, så blir langline på han ja. Jaggu prøvde han seg i dag også og fløy avgårde en snarvei gjennom krattskogen da han fikk ferten av retningen hjem. Måtte til slutt inngå et kompromiss å møtes på halvveien, for hvis han skulle kommet hele veien til meg hadde vi stått der enda..

[Heidihj]

Med Mayah holder det å rope "Maaay" strengt om hun ikke hører. Hun kommer stort sett da Om ikke kan jeg gå i motsatt retning, og da kommer hun.

Nuka kan jeg bare glemme. Stikker hun gir hun blanke i hvor jeg er hen. Da er det bare å lete og prøve å fange. Hun får ikke gå løs lengre

[Guest 2ne]

Men herre. Når jeg hadde Borzoier... Om noen av de noen gang kom seg løs, så var det bare å ringe politiet, falcken og bønder i nærheten asap...

Det gjorde jeg og om husky(ene) stakk av, før jeg begynte å gå rundt og leite etter dem. Men de stakk som regel ikke fordi de hadde panikk, de stakk fordi de kunne. De gikk sjeldent løs med vilje annet enn på utvalgte steder til utvalgte tider (på jorder om vinteren, f.eks). Men det er noe annet med en hund som bare ikke har god innkalling og en hund som er redd og er panisk. Jeg har ingen gode råd for hva man skal gjøre da, annet enn å prøve å unngå at hunden får panikk, liksom.

@2ne. Jeg liker ikke at Nora ble redd, men at du faktisk svarer på det det ble spurt om

hehe.. Det falt meg ikke inn engang at du likte innlegget fordi at Nora ble redd

Men hun er jo en hund som reagerer på så mangt, og vanligvis, når hun "bare" er redd, så søker hun til meg (eller Belgerpia eller JeanetteH, om de er med). Men i akkurat den situasjonen der var det en rekke uheldige omstendigheter, for å si det sånn. Jeg var irritert på Dina som hadde gått på feil side av en lyktestolpe og plutselig hadde glemt hva "gå rundt" betyr, jeg glapp båndet, noe jeg sjeldent gjør, og vi har aldri noen gang holdt på å bli nedkjørt av noe som helst før da denne syklisten stupte over Nora. Så hun reagerte på at jeg allerede var irritert, på han som fløy over hodet på henne og flexibåndet som forfulgte henne hele veien hjem. Da blokkerte hun faktisk, jeg tror det er den eneste gangen hun ikke engang har prøvd å gjøre som hun har fått beskjed om. Så om vi skulle være så uheldige at vi havnet i en sånn situasjon igjen, så veit jeg ikke hva jeg kan eller bør gjøre. Jeg satser på at jeg slipper å finne ut av det

[Raksha]

Hottie stakk i panikk første dagen her. DA ble jeg stressa da. Men hun hadde ikke rukket å utvikle noe trygghetsforhold til oss, så hun løp hodeløst, rett frem i blind panikk. Da var det ut å lete, ringe politi og spørre skigåere og stoppe biler. Er hunden redd og ikke søker til eier så er det ikke så mye man får gjort annet enn å lete syns jeg. Vente til det "går over" og krysse alt som er for at den stopper før bilveier (det gjorde ikke hottie, jeg stoppet en bil på hovedveien og spurte om de hadde sett henne, det hadde de ikke, men da de skulle andre veien så de henne og ringte Bonden. ) Det gikk heldigvis bra, men vi var nøye på at hun ikke kom seg løs leeenge etterpå. Nå får hun ikke panikk på samme måte, og løper enten til meg eller til døra.

[Guest Snusmumrikk]

@2ne. Jeg liker ikke at Nora ble redd, men at du faktisk svarer på det det ble spurt om

Trådens tittel er hvordan reagerer DU. Da må man nesten svare ut i fra situasjonene som er aktuelle med egen hund. Men som jeg skrev tidligere: En redd hund er noe helt annet. Det er ikke noe poeng i å kjefte eller korrigere en redd/panisk hund. Den er ikke fornuftig, den har mer eller mindre blokkert, og da må man bare forholde seg rolig og trygg og få tak i den så fort som mulig. Løper man etter hiver man seg jo med på galskapen, men å løpe mottatt vei har liten hensikt ettersom den ikke har fokus på annet enn redselen.

[ToneS]

Hvis Maja stikker hvis hun blir skremt så kan jeg bare glemme å få henne til å komme til meg. (ved skudd eller smell f.eks.). Da er det bare å gå pent og pyntelig bak og prøve å få med meg hvor hun går. (eller tenke meg til hvor hun kommer til å dra, noe som er hjemover).

Hvis Milla stikker når hun er redd så kauker jeg og sier NEI, STÅ! eller lignende. Det funker under tvil på henne, aner ikke hvorfor det funker på henne men ikke Maja. Individsforskjeller og alt det der.

Hvis Milla stikker uten å være redd så er det bare å heve stemmen eller springe motsatt vei. Hvis Maja ikke hører på meg å stikker/ ikke kommer så bør jeg ha en inderlig god godbit og noe plastikk jeg kan lage lyd med. Hun driter i om jeg oppfører meg som et nek og springer andre veien