Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan reagerer du når hunden din stikker når den går løs?


Guest Klematis
 Share

Recommended Posts

Akkurat når hunden blir redd er det veldig vanskelig, og egentlig ikke så mye å få gjort annet enn å prøve å forebygge. Kanskje også ha på en langline slik at man kan ha en mulighet til å få tråkket på den, eller man kan håpe at hunden setter seg fast i den før den når en evt. bilvei. Jeg lufter en hund som er veldig skvetten (ikke min) og jeg tør ikke å ha den løs. Litt uvvant med en hund som nesten er som en hest i redsel og reaksjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

"OZZYYY, JAAAA, HURRAAAA, KOM A GUTTEN! JA KOMME DAAAA. JAAAAA HURRAAAAA SÅ BRAAAAAAAAAAAAAAA! DYYYYKTIIIIIIIG " med verdens teiteste stemme.

Hei folkens, hunden stakk fordi den var redd!! Da flykter den jo og det er noe helt annet enn alle andre utflukter. Du kan ikke gjøre annet enn å bygge selvtillit og lære han å ty til deg, når han er

Min erfaring: jeg løper i motsatt retning og lager masse rare lyder og bevegelser. Funker fjell på min unghund. Min løper bare videre dersom jeg kommer etter, for da har han jo "flokken" med seg på "j

Ville gjort som @ida sier. Sosialisert med de tingene han syntes er skummelt. Hilse på alt han syntes er skummelt, gjøre han vant til lydene. Kan også være greit å gå med langline til han blir litt mer trygg på seg og verden :) Da slipper jo også du bekymre deg for å miste han i trafikken samtidig som han får gått litt "løs". I langline får du jo firt han inn, og klappet og rost på han hvis noe skummelt skulle skje :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snur og går motsatt veg, da kommer de alle som olja lyn etter mor.
Men jeg lærer dem tidlig når de går løs at DE må holde styr på MEG, og ikke omvendt. Og jeg går mye løs med dem fra starten av. I "Trass-faser" har de langline, som jeg bruker aktivt for å lære dem at det ikke nytter å prøve å stikke sin veg. Jeg bestemmer sjø!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ : Jeg klapper ikke på redde hunder, jeg er vennlig men bestemt. Fysisk er jeg "den reddende engel", fordi jeg i praksis viser hvordan situasjonen bør løses. Men ros og klapp kommer først når hunden faktisk gjør som jeg ønsker :) Da er jeg til gjengjeld over meg av begeistring. Etter hvert slutter jeg med det også, for det er faktisk sånn her i livet at om du skal komme deg noen vei, må du hoppe over bekken :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

åååh... jeg synes alle her kan få låne Pi hver og enkelt av dere også filme en seanse... :P

Hilsen lekte fang/vent på en corgi i en INNHEGNING i femti minutter.... :gaah::P

Hadde jeg aldri giddet. :P Jeg kan være usikker på noen områder og gjøre hunden svært bortskjemt på andre områder - men på enkelte ting så har jeg fullstendig null-toleranse. Hadde Ozu vært i det humøret, så hadde jeg gått. Spesielt siden han var i en innhegning. Hadde satt meg flere meter borte med ryggen til og heller ventet der - en time om jeg måtte. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Det var litt underlig, det som skjedde, for nå gikk vi over et stort jorde, og tilbake igjen. Han gikk løs. Det tar 20 minutter, og bilveien med 80-sona er et stykke over på andre siden, og bilene suser forbi hele tiden. Ingen problem, han ble ikke redd noen av dem, hverken biler, trailere eller annet. Jeg testet innkallingen, når jeg sier navnet, kom eller snacks stopper han, ser på meg, evt setter seg ned med labben i været når han får beskjed om det, og er han et stykke unna, bråsnur han og kommer løpende.

Det var tydeligvis et eller annet med den situasjonen før i dag som ikke var som de fleste andre i hans hode. Synd jeg ikke helt ser forskjellen, med mindre det var noe jeg gjorde som førte til at han oppfattet situasjonen som noe han burde løpe fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg aldri giddet. :P Jeg kan være usikker på noen områder og gjøre hunden svært bortskjemt på andre områder - men på enkelte ting så har jeg fullstendig null-toleranse. Hadde Ozu vært i det humøret, så hadde jeg gått. Spesielt siden han var i en innhegning. Hadde satt meg flere meter borte med ryggen til og heller ventet der - en time om jeg måtte. :P

jeg gikk hjem, for jeg kunne se der hun var hele veien, satte fra meg kamera, hentet mer godbiter, og en leke, og gikk tilbake. men hunden var fortsatt i det "OMG IKKE TA PÅ MEG" humøret hun kan finne på å tilte over.... da var det bare å sitte på en stubbe og ha hunden spinnende rundt seg da.. til slutt kom det en dame som jeg spurte om hun ville komme inn og hilse på hunden min, og samtidig ta tak i nakkeskinnet liksom :lol: men når damen bøyde seg og hilste på så snappet pi ut av moduset sitt og jeg kunne gå bort og koble på hun og vi var bestevenner og pi bare omg, mamma se på meg a vi kan gjøre alt sammen... :no:

Om det samme skjer i skogen så kan jeg bare løpe avgårde og hun følger etter også glemmer hun at hun egentlig drev og stakk også går hele seansen over. Men når sånt skjer innendørs i haller, eller i innhegninger... nei takk da er hun billig :lol:

*sitte og nynne jeg vet det er en fase, jeg vet det er en fase*

Og ja, hun lever i langline/flexi ... :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg drar frem den skikkelige brølestemmen min så kan jeg få han bort frA det aller meste, men jeg blir litt flau av å brøle så hele Finnmark hører det :P Jeg har mye bedre suksess med å rope "vent" eller "stopp". Har jeg fått stoppa han en gang så tørr han ikke løpe videre, da kommer han enten tilbake, eller står og venter og prøver seg på noen rolige skritt fremover for å sjekke om jeg fortsatt følger med :P brøler forsåvidt bare hvis det er krise det han skal bort til. Hvis han bare løper rundt uten mål for øyet, eller er for langt foran meg så sier jeg "hadet", så går/jogger jeg motsatt veg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer an på hvorfor hun stikker...

Løper hun fordi hun vil eller syns det er gøy så brøler jeg (pleier å funke). Når jeg har fått oppmerksomheten kan jeg ofte gå motsatt vei mens jeg ber henne komme.

Setter hun etter noe i jakt blir det brøling + at jeg løper etter henne og kaver :P Er jeg nærme nok og hun fortsatt løper i jaktmodus tar jeg i henne også. For å bryte ut av jakten. Når jeg får tilbake fokus er det alltid "flink jente" og "kom så går vi denne veien" eller lignende.

Man bør aldri kjefte når hunden kommer tilbake til en, selv om det kan være vanskelig å holde seg av og til.

For oss så holder det heldigvis stort sett å sette i et brøl ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nå har aldri mine stikki fra meg, men om de ikke kommer med en gang jeg roper eller får mer lyst til å løpe etter noe blir jeg veldig lite blid og roper ord sonen vil sensurere. Det funker utmerket. De kommer så godt som alltid, og får ofte belønning for å komme. Men gjør de ikke det blir jeg ikke blid. Jeg kan også løpe etter, men bikkjene mine tror jeg er et supermenneske som alltid klarer å løpe fortere enn dem, så da stopper de. Men for det meste er det ros og belønning for å komme fort :)

Men mine hunder har aldri løpt fra meg fordi de er redde for noe. Hunden til ts stakk ikke fordi den hadde lyst. Den var redd. Det er noe helt annet. Man kjefter ikke på en hund fordi den er redd og ikke klarer å kontrollere seg selv fra å flykte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

åååh... jeg synes alle her kan få låne Pi hver og enkelt av dere også filme en seanse... :P

Hilsen lekte fang/vent på en corgi i en INNHEGNING i femti minutter.... :gaah::P

Hehe, jeg hadde seriøst aldri giddet... Jeg hadde åpnet grinden, satt meg i bilen og kjørt også hadde hunden aldri fått gå løs uten langline noensinne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså, hva om bikkja driter i om du snur og går den andre veien? Da er det jo enda lengre for deg å gå hvis bikkja ikke kommer og du må hente den? :huh:

Og det er hele poenget med å ha trent mye på både kontakt, på å overlate ansvaret til hunden å holde styr på eier (og ikke motsatt) og vært forutseende og ligget i forkant foran hunden hele vegen….

Om hunden mot formodning ikke snur og følger etter meg, (har til dags dato ikke skjedd), så hadde jeg bare gått videre og sørget for at hunden faktisk måtte tilbake og lete etter meg.(og ventet et egnet sted). Vel tilbake hos meg hadde den fått på kobbel og måttet tilbringe et par mnd i langline med intensiv innkallingstrening.

Jeg går overhodet ikke ETTER hunden for å fange den inn…..det er å be om å bli ignorert som fører fremover. Og hadde bare forsterket trangen til å stikke sin veg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer an på hvilken hund. Tequila kommer til meg når jeg sier i fra. Alltid. Selv i jakt etter fugler eller biler. Det kan hende hun må høre det en gang eller to, men det tar sjeldent lang tid før hun er hos meg. (Og nå jinxer jeg det sikkert skikkelig, nå kommer hun aldri mer til å høre :P ) Syns jeg hun er for langt unna roper jeg "For langt", ser jeg at hun skal til å være dust og jakte på noe f.eks. brøler jeg "NEI" eller "KUTT UT!" med megamorsk stemme.

Khela må jeg være litt mer oppfinnsom på av og til. Men hun også søker til meg om hun er redd eller noe, for vi har bygd på tilliten med at jeg er tryggest og best når ting er fælt. Har ganske god innkalling på henne, men av og til er ting litt mer spennende og må luktes på litt ekstra før hun kommer til meg.

Å jogge i motsatt retning funker om de er oppmerksomme på at jeg faktisk løper fra dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går overhodet ikke ETTER hunden for å fange den inn…..det er å be om å bli ignorert som fører fremover. Og hadde bare forsterket trangen til å stikke sin veg.

Hysj :o Ikke si det så puddelen hører det, det har fungert helt utmerket på henne!

--

Om hunden har panikk og er redd så vil den ikke reagere normalt for den heller, så jeg veit ikke helt hvor mye det har for seg å rope eller løpe den ene eller den andre retningen. Nora, som vanligvis er en veldig lydig hund, stakk i panikk en gang etter at hun holdt på å bli nedkjørt av syklist (han stupte over hodet på henne, bokstavelig talt), og siden hun ble forfulgt av flexibåndet (som jeg glapp) så var hun ikke akkurat åpen for å høre på fornuft :P Hun løp heldigvis de 200 meterene det var hjem, stadig forfulgt av flexibåndet, og hun var ikke tilsnakkendes før vi sto på gårdsplassen alle sammen. Det er den eneste gangen hun har fått panikk, og det er den eneste gangen hun har ignorert både hvor jeg er og hva jeg gjør. Jeg håper vi ikke havner i en lignende situasjon igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en liten minibullekar som aldeles ikke gidder å bry seg om hva jeg gjør hvis han bestemmer seg for noe.. Snakker om selvstendig og tøff, 9 uker gammel bare stakk han hjem når han kjente seg igjen 200 meter fra huset, midt i skogen.

Spiller ingen rolle hva jeg har å by på da, for tur er æsj og hjemme best :P Eneste grunnen til at han var glad for å se meg igjen var nok fordi han håpte jeg ville slippe han inn ;)

Han løp hjem et par ganger, noe som jo dessverre er ganske selvforsterkende, så blir langline på han ja. Jaggu prøvde han seg i dag også og fløy avgårde en snarvei gjennom krattskogen da han fikk ferten av retningen hjem. Måtte til slutt inngå et kompromiss å møtes på halvveien, for hvis han skulle kommet hele veien til meg hadde vi stått der enda..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Mayah holder det å rope "Maaay" strengt om hun ikke hører. Hun kommer stort sett da :) Om ikke kan jeg gå i motsatt retning, og da kommer hun.

Nuka kan jeg bare glemme. Stikker hun gir hun blanke i hvor jeg er hen. Da er det bare å lete og prøve å fange. Hun får ikke gå løs lengre :sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men herre. Når jeg hadde Borzoier... Om noen av de noen gang kom seg løs, så var det bare å ringe politiet, falcken og bønder i nærheten asap...

Det gjorde jeg og om husky(ene) stakk av, før jeg begynte å gå rundt og leite etter dem. Men de stakk som regel ikke fordi de hadde panikk, de stakk fordi de kunne. De gikk sjeldent løs med vilje annet enn på utvalgte steder til utvalgte tider (på jorder om vinteren, f.eks). Men det er noe annet med en hund som bare ikke har god innkalling og en hund som er redd og er panisk. Jeg har ingen gode råd for hva man skal gjøre da, annet enn å prøve å unngå at hunden får panikk, liksom.

@2ne. Jeg liker ikke at Nora ble redd, men at du faktisk svarer på det det ble spurt om :)

hehe.. Det falt meg ikke inn engang at du likte innlegget fordi at Nora ble redd ;)

Men hun er jo en hund som reagerer på så mangt, og vanligvis, når hun "bare" er redd, så søker hun til meg (eller Belgerpia eller JeanetteH, om de er med). Men i akkurat den situasjonen der var det en rekke uheldige omstendigheter, for å si det sånn. Jeg var irritert på Dina som hadde gått på feil side av en lyktestolpe og plutselig hadde glemt hva "gå rundt" betyr, jeg glapp båndet, noe jeg sjeldent gjør, og vi har aldri noen gang holdt på å bli nedkjørt av noe som helst før da denne syklisten stupte over Nora. Så hun reagerte på at jeg allerede var irritert, på han som fløy over hodet på henne og flexibåndet som forfulgte henne hele veien hjem. Da blokkerte hun faktisk, jeg tror det er den eneste gangen hun ikke engang har prøvd å gjøre som hun har fått beskjed om. Så om vi skulle være så uheldige at vi havnet i en sånn situasjon igjen, så veit jeg ikke hva jeg kan eller bør gjøre. Jeg satser på at jeg slipper å finne ut av det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hottie stakk i panikk første dagen her. DA ble jeg stressa da. Men hun hadde ikke rukket å utvikle noe trygghetsforhold til oss, så hun løp hodeløst, rett frem i blind panikk. Da var det ut å lete, ringe politi og spørre skigåere og stoppe biler. Er hunden redd og ikke søker til eier så er det ikke så mye man får gjort annet enn å lete syns jeg. Vente til det "går over" og krysse alt som er for at den stopper før bilveier (det gjorde ikke hottie, jeg stoppet en bil på hovedveien og spurte om de hadde sett henne, det hadde de ikke, men da de skulle andre veien så de henne og ringte Bonden. ) Det gikk heldigvis bra, men vi var nøye på at hun ikke kom seg løs leeenge etterpå. Nå får hun ikke panikk på samme måte, og løper enten til meg eller til døra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

@2ne. Jeg liker ikke at Nora ble redd, men at du faktisk svarer på det det ble spurt om :)

Trådens tittel er hvordan reagerer DU. Da må man nesten svare ut i fra situasjonene som er aktuelle med egen hund. Men som jeg skrev tidligere: En redd hund er noe helt annet. Det er ikke noe poeng i å kjefte eller korrigere en redd/panisk hund. Den er ikke fornuftig, den har mer eller mindre blokkert, og da må man bare forholde seg rolig og trygg og få tak i den så fort som mulig. Løper man etter hiver man seg jo med på galskapen, men å løpe mottatt vei har liten hensikt ettersom den ikke har fokus på annet enn redselen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis Maja stikker hvis hun blir skremt så kan jeg bare glemme å få henne til å komme til meg. (ved skudd eller smell f.eks.). Da er det bare å gå pent og pyntelig bak og prøve å få med meg hvor hun går. (eller tenke meg til hvor hun kommer til å dra, noe som er hjemover).

Hvis Milla stikker når hun er redd så kauker jeg og sier NEI, STÅ! eller lignende. Det funker under tvil på henne, aner ikke hvorfor det funker på henne men ikke Maja. Individsforskjeller og alt det der. :)

Hvis Milla stikker uten å være redd så er det bare å heve stemmen eller springe motsatt vei. Hvis Maja ikke hører på meg å stikker/ ikke kommer så bør jeg ha en inderlig god godbit og noe plastikk jeg kan lage lyd med. Hun driter i om jeg oppfører meg som et nek og springer andre veien :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
    • Beklager så det nå  Var dårlig bilde på mobilen. Kos deg videre
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...