Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det jeg lurer på er; Når voksne skaffer seg hund og den ikke er vant med barn f.eks.omgåes de til daglig,ukentlig,men plutselig at denne voksne får barnebarn,begynner å jobbe med barn,kjenner voksne som har barn og som kommer på besøk til vedkommende med denne hunden. Har dere/ vet dere om alle raser da kan være aggresive mot disse barna? Det kommer an på erfaringen hunden har så klart,men sånn jevnt over,en kan vel ikke si at alle hunder er aggresive mot barn ??? Jeg undres så veldig på det,ettersom vi har barnebarn og besøket ikke er så fryktelig ofte som flere ganger i uken,pga jobbing.

Skrevet

Mine hunder er ikke vant med barn, men de er overhode ikke agressive. De gangene vi treffer barn oppfører de seg pent og hyggelig.

Aldri opplevd noe problemer med dette. Nå venter vi vårt første barn til sommeren og jeg er ikke bekymret.

Utfordringen kan vel heller være at en del hunder blir glade, skal hoppe, gledebjeffe og at foreldre/barn tolker dette som skummelt. Men de er ikke akkurat agressive.

Skrevet

Jeg tror det handler mye om barnet. Så lenge barnet respekterer hunden, og hunden ikke har noen traumatiske opplevelser i bagasjen, har jeg aldri opplevd at det har vært noe problem :)

Skrevet

Det er så individuelt som det kan bli. Noen hunder tåler barn fint, andre synes de er skumle (barn har ofte et voldsomt kroppsspråk for hunder). Man må se det an.

Det å ha respekt for hunden er uansett viktig. La hunden få fred når den ønsker det, ikke la barna herje, lugge, etc. Følg med på hunden og se om den trives eller ikke. :)

  • Like 2
Skrevet

Arthur er ikke vant med barn, han treffer kun barn innimellom. Men han ELSKER barn, han begynner å logre bare han ser et barn på tv, og vil helst hilse på ALLE barn vi ser på gaten :P Han er veldig fin rundt barn, veldig glad, men samtidig relativt rolig. Fiine hunden :wub:

  • Like 2
Skrevet

Arthur er ikke vant med barn, han treffer kun barn innimellom. Men han ELSKER barn, han begynner å logre bare han ser et barn på tv, og vil helst hilse på ALLE barn vi ser på gaten :P Han er veldig fin rundt barn, veldig glad, men samtidig relativt rolig. Fiine hunden :wub:

Trådstarter spør om råd og hjelp til en problemstilling :) Hyggelig at din hund liker barn, men det hjelper dessverre trådstarter svært lite.

  • Like 1
Skrevet

Det jeg lurer på er; Når voksne skaffer seg hund og den ikke er vant med barn f.eks.omgåes de til daglig,ukentlig,men plutselig at denne voksne får barnebarn,begynner å jobbe med barn,kjenner voksne som har barn og som kommer på besøk til vedkommende med denne hunden. Har dere/ vet dere om alle raser da kan være aggresive mot disse barna? Det kommer an på erfaringen hunden har så klart,men sånn jevnt over,en kan vel ikke si at alle hunder er aggresive mot barn ??? Jeg undres så veldig på det,ettersom vi har barnebarn og besøket ikke er så fryktelig ofte som flere ganger i uken,pga jobbing.

Nei, det har ikke noenting med raser og gjøre. Det er vell individuelt hvor sosiale hunder er, og hvor mye interaksjon de ønsker/liker, men hunder som ikke er usikre/redde vil ikke være aggressive, selv om de ikke er så voldsomt sosiale. Og om dere har barn i omgangskretsen deres som dere treffer innimellom så holder det i massevis mtp sosialisering. Man trenger ikke treffe noen flere ganger i uken for at hunden skal bli vant til det :)

Uansett hvilken rase du vil ha, legg tid og energi i og finne oppdretter/linjer som er nøye på trygge og stabile hunder, da får du nok en fin barnehund uansett. :)

  • Like 1
Skrevet

Takker for mange og skikkelige svar. Saken er den at jeg har ikke bil,så jeg får ikke reist så ofte og besøkt dem,og det er grunnen til at jeg vil kjøpe en hund som er av den omgjengelige sorten,for man møter så klart barn mens man går turer osv. Men det er jo familien som man har mest kontakt med,og i og med at jenta snart er bare 2 år så skjønner ikke ho stort enda,og det skal komme en til i juli. Er det som er hovedsaken til at jeg spør. Men,begge parter må lære hverandre respekt og det er jo vi ansvarlige for. Både den som har jenta og den som har/får hund. Mine hunder har det fra før av gått greit med isammen med ungene fordi de har vokst opp med hverandre.

Skrevet

Trådstarter spør om råd og hjelp til en problemstilling :) Hyggelig at din hund liker barn, men det hjelper dessverre trådstarter svært lite.

Poenget mitt var vel egentlig at hunder som ikke omgås barn til vanlig kan fungere godt sammen med barn likevel, men kom kanskje ikke helt tydelig frem. Hvordan hunder er rundt barn er selvfølgelig individuelt, men det så jeg egentlig ikke poenget i å nevne, siden det er nevnt i omtrent alle svar allerede :)

Skrevet

Min hund er ikke vant til barn, men ser at han trives godt de gangene han treffer barn, og jeg slipper å være hauk :) Barnet han er mest med er oppdretters datter, hun ble født mens min var 7 uker gammel (altså rett før vi fikk ham), og de fungerer godt i lag. Men, hun er jo veldig vant med hunder og lar hundene stort sett være i fred, det tror jeg hjelper. Men ser jo det når han treffer andre barn, han er ikke så opptatt av dem, men syns det er kjekt å interagere med de. Men lar de han være lar han de være, og det syns jeg er greit. Han får lov å styre kontakten selv slik at han får trekke seg vekk om han vil, og det fungerer godt med de barna med foreldre jeg kjenner :) Har barn i familien som får gå tur med ham i hagen og sånn, det ser jeg er kjekt for alle parter :)

Men ihvertfall, det å la hunden få trekke seg ut og styre det litt selv har fungert veldig godt med mitt individ :) Han treffer ikke barn så mange ganger i året :)

Skrevet

Takker for mange og skikkelige svar. Saken er den at jeg har ikke bil,så jeg får ikke reist så ofte og besøkt dem,og det er grunnen til at jeg vil kjøpe en hund som er av den omgjengelige sorten,for man møter så klart barn mens man går turer osv. Men det er jo familien som man har mest kontakt med,og i og med at jenta snart er bare 2 år så skjønner ikke ho stort enda,og det skal komme en til i juli. Er det som er hovedsaken til at jeg spør. Men,begge parter må lære hverandre respekt og det er jo vi ansvarlige for. Både den som har jenta og den som har/får hund. Mine hunder har det fra før av gått greit med isammen med ungene fordi de har vokst opp med hverandre.

Åltså, jeg tenker at sosialisering med barn fra ung alder er det aller viktigste. Gi valpen flere positive erfaringer med barn, dette kan jo gjøres på så mange måter, selv om du ikke har bil :) Se om du finner noen barn som er vant med hund, og la valpen treffe dem under rolige og kontrollerte omgivelser. Selv om det finnes flere ulike raser som er kjent for å være mer eller mindre flinke med barn, så tenker jeg at tidligere erfaringer i mange tilfeller trumfer gener :)

Det å kjøpe valp fra oppdretter som selv har barn vil jo ofte gi en valp som allerede er vant med barn, også er det bare å bygge videre på dette grunnlaget :) Det var tilfellet med min hund, og han er som sagt, veldig glad i barn :)

  • Like 1
Skrevet

Også tenker jeg som så, at kjøper du en hund med i bunn og grunn stødig mentalitet og som er sosial, så vil mye gå av seg selv. Det har i alle fall gjort det for oss. Det er ikke så mye av slike ting vi har måttet trent spesifikt på egentlig, han er liksom grunnleggende interessert i folk, uten å bli intens eller masete (jeg personlig orker ikke hunder som skal sitte på fanget og ni-elske folk, mens andre vil ha det, så det må du jo kjenne på selv), han er laidback til det meste og tenker at folk er folk og det er kult det, enten de snakker rart, er små eller store, sitter i rullestol etc. Min har fra han var valp blitt dratt med på alt mulig rart, fordi det var et sånt hundehold vi ønsket oss, en hund som kan (men ikke må) være med på alt. Så jeg tror du får mye gratis i å velge et imøtekommende og stabilt individ :)

  • Like 1
Guest Klematis
Skrevet

Min hund liker babyer. Han liker å snuse på dem, de ler sammen, og han liker å hoppe rundt babyen mens den ligger på teppet.

Han synes ikke det er det minste morsomt lenger når barna blir i alderen at de blir mer interessert i å nappe han i halen, dra han i ørene osv. Eller små jenter på ca 7 år som eeeelsker Chihuahua, og som er veldig voldsomme, roper og hyler og skriker og veiver med hendene over hodet på han. Og han som er så liten selv føler seg fort truet av barn som er voldsomme, så han begynner fort å se engstelig ut, slikker seg rundt munnen, og går helst unna.

Når barna blir rolige, setter seg ned, strekker fram en hånd, og tar det med ro, da er det helt greit igjen.

Så det kommer veldig an på barna hvordan hunden her reagerer. Han omgås babyer på bare noen måneder uten problemer, han er veldig interessert i dem,og en 7-åring som har skjønt at han må ta det med ro sammen med hunden, mens tantebarnet mitt på 1 år vil gjerne nappe og rive, der går det ikke å ha de sammen enda.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Så lenge hunden ikke er mentalt dårlig (og da merker du det i andre situasjoner også) og godt oppdratt og sosialisert, så er det veldig lite sannsynlig at hunden blir aggressiv på barn. Ellers er det jo de voksnes jobb å styre og oppdra barns også så de ikke plager hunden.

Mine bor ikke med barn, og møtet dem bare innimellom. Begge er fine sammen med barn, snille og tolmodige, men jeg ser at de ikke er vant til å måtte være ekstra forsiktige i lek, så om barn får leke med dem er jeg veldig nær og styrer hvordan de får leke :)

Skrevet

Enig med @Snusmumrikk, hunden bør (skal) være ålreit med barn så lenge den er stødig også ellers. Det jeg tror man må passe mest på er at ikke lek blir for voldsomt for barna. Når jeg og Meesha leker dytter jeg han dra side til side, han hopper opp på meg, slår meg med labbene, han ruller rundt oppå fanget mitt og tar armene og hendene mine i munnen (biter ikke), og vi "løper i beina på hverandre". Både han og jeg tåler dette og synes det er gøy. Den typen lek vil nok bli for ivrig for barn. Da må man lære hunden å leke rolig, evt. høre på umiddelbar beskjed om at nå roer leken seg (vi har lyden "hyyysssjjj", da setter Meesha seg ned og "lander" med en gang). Det trenger selvfølgelig ikke å være et problem, men det er greit å være obs på.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...