Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det jeg lurer på er; Når voksne skaffer seg hund og den ikke er vant med barn f.eks.omgåes de til daglig,ukentlig,men plutselig at denne voksne får barnebarn,begynner å jobbe med barn,kjenner voksne som har barn og som kommer på besøk til vedkommende med denne hunden. Har dere/ vet dere om alle raser da kan være aggresive mot disse barna? Det kommer an på erfaringen hunden har så klart,men sånn jevnt over,en kan vel ikke si at alle hunder er aggresive mot barn ??? Jeg undres så veldig på det,ettersom vi har barnebarn og besøket ikke er så fryktelig ofte som flere ganger i uken,pga jobbing.

Skrevet

Mine hunder er ikke vant med barn, men de er overhode ikke agressive. De gangene vi treffer barn oppfører de seg pent og hyggelig.

Aldri opplevd noe problemer med dette. Nå venter vi vårt første barn til sommeren og jeg er ikke bekymret.

Utfordringen kan vel heller være at en del hunder blir glade, skal hoppe, gledebjeffe og at foreldre/barn tolker dette som skummelt. Men de er ikke akkurat agressive.

Skrevet

Jeg tror det handler mye om barnet. Så lenge barnet respekterer hunden, og hunden ikke har noen traumatiske opplevelser i bagasjen, har jeg aldri opplevd at det har vært noe problem :)

Skrevet

Det er så individuelt som det kan bli. Noen hunder tåler barn fint, andre synes de er skumle (barn har ofte et voldsomt kroppsspråk for hunder). Man må se det an.

Det å ha respekt for hunden er uansett viktig. La hunden få fred når den ønsker det, ikke la barna herje, lugge, etc. Følg med på hunden og se om den trives eller ikke. :)

  • Like 2
Skrevet

Arthur er ikke vant med barn, han treffer kun barn innimellom. Men han ELSKER barn, han begynner å logre bare han ser et barn på tv, og vil helst hilse på ALLE barn vi ser på gaten :P Han er veldig fin rundt barn, veldig glad, men samtidig relativt rolig. Fiine hunden :wub:

  • Like 2
Skrevet

Arthur er ikke vant med barn, han treffer kun barn innimellom. Men han ELSKER barn, han begynner å logre bare han ser et barn på tv, og vil helst hilse på ALLE barn vi ser på gaten :P Han er veldig fin rundt barn, veldig glad, men samtidig relativt rolig. Fiine hunden :wub:

Trådstarter spør om råd og hjelp til en problemstilling :) Hyggelig at din hund liker barn, men det hjelper dessverre trådstarter svært lite.

  • Like 1
Skrevet

Det jeg lurer på er; Når voksne skaffer seg hund og den ikke er vant med barn f.eks.omgåes de til daglig,ukentlig,men plutselig at denne voksne får barnebarn,begynner å jobbe med barn,kjenner voksne som har barn og som kommer på besøk til vedkommende med denne hunden. Har dere/ vet dere om alle raser da kan være aggresive mot disse barna? Det kommer an på erfaringen hunden har så klart,men sånn jevnt over,en kan vel ikke si at alle hunder er aggresive mot barn ??? Jeg undres så veldig på det,ettersom vi har barnebarn og besøket ikke er så fryktelig ofte som flere ganger i uken,pga jobbing.

Nei, det har ikke noenting med raser og gjøre. Det er vell individuelt hvor sosiale hunder er, og hvor mye interaksjon de ønsker/liker, men hunder som ikke er usikre/redde vil ikke være aggressive, selv om de ikke er så voldsomt sosiale. Og om dere har barn i omgangskretsen deres som dere treffer innimellom så holder det i massevis mtp sosialisering. Man trenger ikke treffe noen flere ganger i uken for at hunden skal bli vant til det :)

Uansett hvilken rase du vil ha, legg tid og energi i og finne oppdretter/linjer som er nøye på trygge og stabile hunder, da får du nok en fin barnehund uansett. :)

  • Like 1
Skrevet

Takker for mange og skikkelige svar. Saken er den at jeg har ikke bil,så jeg får ikke reist så ofte og besøkt dem,og det er grunnen til at jeg vil kjøpe en hund som er av den omgjengelige sorten,for man møter så klart barn mens man går turer osv. Men det er jo familien som man har mest kontakt med,og i og med at jenta snart er bare 2 år så skjønner ikke ho stort enda,og det skal komme en til i juli. Er det som er hovedsaken til at jeg spør. Men,begge parter må lære hverandre respekt og det er jo vi ansvarlige for. Både den som har jenta og den som har/får hund. Mine hunder har det fra før av gått greit med isammen med ungene fordi de har vokst opp med hverandre.

Skrevet

Trådstarter spør om råd og hjelp til en problemstilling :) Hyggelig at din hund liker barn, men det hjelper dessverre trådstarter svært lite.

Poenget mitt var vel egentlig at hunder som ikke omgås barn til vanlig kan fungere godt sammen med barn likevel, men kom kanskje ikke helt tydelig frem. Hvordan hunder er rundt barn er selvfølgelig individuelt, men det så jeg egentlig ikke poenget i å nevne, siden det er nevnt i omtrent alle svar allerede :)

Skrevet

Min hund er ikke vant til barn, men ser at han trives godt de gangene han treffer barn, og jeg slipper å være hauk :) Barnet han er mest med er oppdretters datter, hun ble født mens min var 7 uker gammel (altså rett før vi fikk ham), og de fungerer godt i lag. Men, hun er jo veldig vant med hunder og lar hundene stort sett være i fred, det tror jeg hjelper. Men ser jo det når han treffer andre barn, han er ikke så opptatt av dem, men syns det er kjekt å interagere med de. Men lar de han være lar han de være, og det syns jeg er greit. Han får lov å styre kontakten selv slik at han får trekke seg vekk om han vil, og det fungerer godt med de barna med foreldre jeg kjenner :) Har barn i familien som får gå tur med ham i hagen og sånn, det ser jeg er kjekt for alle parter :)

Men ihvertfall, det å la hunden få trekke seg ut og styre det litt selv har fungert veldig godt med mitt individ :) Han treffer ikke barn så mange ganger i året :)

Skrevet

Takker for mange og skikkelige svar. Saken er den at jeg har ikke bil,så jeg får ikke reist så ofte og besøkt dem,og det er grunnen til at jeg vil kjøpe en hund som er av den omgjengelige sorten,for man møter så klart barn mens man går turer osv. Men det er jo familien som man har mest kontakt med,og i og med at jenta snart er bare 2 år så skjønner ikke ho stort enda,og det skal komme en til i juli. Er det som er hovedsaken til at jeg spør. Men,begge parter må lære hverandre respekt og det er jo vi ansvarlige for. Både den som har jenta og den som har/får hund. Mine hunder har det fra før av gått greit med isammen med ungene fordi de har vokst opp med hverandre.

Åltså, jeg tenker at sosialisering med barn fra ung alder er det aller viktigste. Gi valpen flere positive erfaringer med barn, dette kan jo gjøres på så mange måter, selv om du ikke har bil :) Se om du finner noen barn som er vant med hund, og la valpen treffe dem under rolige og kontrollerte omgivelser. Selv om det finnes flere ulike raser som er kjent for å være mer eller mindre flinke med barn, så tenker jeg at tidligere erfaringer i mange tilfeller trumfer gener :)

Det å kjøpe valp fra oppdretter som selv har barn vil jo ofte gi en valp som allerede er vant med barn, også er det bare å bygge videre på dette grunnlaget :) Det var tilfellet med min hund, og han er som sagt, veldig glad i barn :)

  • Like 1
Skrevet

Også tenker jeg som så, at kjøper du en hund med i bunn og grunn stødig mentalitet og som er sosial, så vil mye gå av seg selv. Det har i alle fall gjort det for oss. Det er ikke så mye av slike ting vi har måttet trent spesifikt på egentlig, han er liksom grunnleggende interessert i folk, uten å bli intens eller masete (jeg personlig orker ikke hunder som skal sitte på fanget og ni-elske folk, mens andre vil ha det, så det må du jo kjenne på selv), han er laidback til det meste og tenker at folk er folk og det er kult det, enten de snakker rart, er små eller store, sitter i rullestol etc. Min har fra han var valp blitt dratt med på alt mulig rart, fordi det var et sånt hundehold vi ønsket oss, en hund som kan (men ikke må) være med på alt. Så jeg tror du får mye gratis i å velge et imøtekommende og stabilt individ :)

  • Like 1
Guest Klematis
Skrevet

Min hund liker babyer. Han liker å snuse på dem, de ler sammen, og han liker å hoppe rundt babyen mens den ligger på teppet.

Han synes ikke det er det minste morsomt lenger når barna blir i alderen at de blir mer interessert i å nappe han i halen, dra han i ørene osv. Eller små jenter på ca 7 år som eeeelsker Chihuahua, og som er veldig voldsomme, roper og hyler og skriker og veiver med hendene over hodet på han. Og han som er så liten selv føler seg fort truet av barn som er voldsomme, så han begynner fort å se engstelig ut, slikker seg rundt munnen, og går helst unna.

Når barna blir rolige, setter seg ned, strekker fram en hånd, og tar det med ro, da er det helt greit igjen.

Så det kommer veldig an på barna hvordan hunden her reagerer. Han omgås babyer på bare noen måneder uten problemer, han er veldig interessert i dem,og en 7-åring som har skjønt at han må ta det med ro sammen med hunden, mens tantebarnet mitt på 1 år vil gjerne nappe og rive, der går det ikke å ha de sammen enda.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Så lenge hunden ikke er mentalt dårlig (og da merker du det i andre situasjoner også) og godt oppdratt og sosialisert, så er det veldig lite sannsynlig at hunden blir aggressiv på barn. Ellers er det jo de voksnes jobb å styre og oppdra barns også så de ikke plager hunden.

Mine bor ikke med barn, og møtet dem bare innimellom. Begge er fine sammen med barn, snille og tolmodige, men jeg ser at de ikke er vant til å måtte være ekstra forsiktige i lek, så om barn får leke med dem er jeg veldig nær og styrer hvordan de får leke :)

Skrevet

Enig med @Snusmumrikk, hunden bør (skal) være ålreit med barn så lenge den er stødig også ellers. Det jeg tror man må passe mest på er at ikke lek blir for voldsomt for barna. Når jeg og Meesha leker dytter jeg han dra side til side, han hopper opp på meg, slår meg med labbene, han ruller rundt oppå fanget mitt og tar armene og hendene mine i munnen (biter ikke), og vi "løper i beina på hverandre". Både han og jeg tåler dette og synes det er gøy. Den typen lek vil nok bli for ivrig for barn. Da må man lære hunden å leke rolig, evt. høre på umiddelbar beskjed om at nå roer leken seg (vi har lyden "hyyysssjjj", da setter Meesha seg ned og "lander" med en gang). Det trenger selvfølgelig ikke å være et problem, men det er greit å være obs på.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...