Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det jeg lurer på er; Når voksne skaffer seg hund og den ikke er vant med barn f.eks.omgåes de til daglig,ukentlig,men plutselig at denne voksne får barnebarn,begynner å jobbe med barn,kjenner voksne som har barn og som kommer på besøk til vedkommende med denne hunden. Har dere/ vet dere om alle raser da kan være aggresive mot disse barna? Det kommer an på erfaringen hunden har så klart,men sånn jevnt over,en kan vel ikke si at alle hunder er aggresive mot barn ??? Jeg undres så veldig på det,ettersom vi har barnebarn og besøket ikke er så fryktelig ofte som flere ganger i uken,pga jobbing.

Skrevet

Mine hunder er ikke vant med barn, men de er overhode ikke agressive. De gangene vi treffer barn oppfører de seg pent og hyggelig.

Aldri opplevd noe problemer med dette. Nå venter vi vårt første barn til sommeren og jeg er ikke bekymret.

Utfordringen kan vel heller være at en del hunder blir glade, skal hoppe, gledebjeffe og at foreldre/barn tolker dette som skummelt. Men de er ikke akkurat agressive.

Skrevet

Jeg tror det handler mye om barnet. Så lenge barnet respekterer hunden, og hunden ikke har noen traumatiske opplevelser i bagasjen, har jeg aldri opplevd at det har vært noe problem :)

Skrevet

Det er så individuelt som det kan bli. Noen hunder tåler barn fint, andre synes de er skumle (barn har ofte et voldsomt kroppsspråk for hunder). Man må se det an.

Det å ha respekt for hunden er uansett viktig. La hunden få fred når den ønsker det, ikke la barna herje, lugge, etc. Følg med på hunden og se om den trives eller ikke. :)

  • Like 2
Skrevet

Arthur er ikke vant med barn, han treffer kun barn innimellom. Men han ELSKER barn, han begynner å logre bare han ser et barn på tv, og vil helst hilse på ALLE barn vi ser på gaten :P Han er veldig fin rundt barn, veldig glad, men samtidig relativt rolig. Fiine hunden :wub:

  • Like 2
Skrevet

Arthur er ikke vant med barn, han treffer kun barn innimellom. Men han ELSKER barn, han begynner å logre bare han ser et barn på tv, og vil helst hilse på ALLE barn vi ser på gaten :P Han er veldig fin rundt barn, veldig glad, men samtidig relativt rolig. Fiine hunden :wub:

Trådstarter spør om råd og hjelp til en problemstilling :) Hyggelig at din hund liker barn, men det hjelper dessverre trådstarter svært lite.

  • Like 1
Skrevet

Det jeg lurer på er; Når voksne skaffer seg hund og den ikke er vant med barn f.eks.omgåes de til daglig,ukentlig,men plutselig at denne voksne får barnebarn,begynner å jobbe med barn,kjenner voksne som har barn og som kommer på besøk til vedkommende med denne hunden. Har dere/ vet dere om alle raser da kan være aggresive mot disse barna? Det kommer an på erfaringen hunden har så klart,men sånn jevnt over,en kan vel ikke si at alle hunder er aggresive mot barn ??? Jeg undres så veldig på det,ettersom vi har barnebarn og besøket ikke er så fryktelig ofte som flere ganger i uken,pga jobbing.

Nei, det har ikke noenting med raser og gjøre. Det er vell individuelt hvor sosiale hunder er, og hvor mye interaksjon de ønsker/liker, men hunder som ikke er usikre/redde vil ikke være aggressive, selv om de ikke er så voldsomt sosiale. Og om dere har barn i omgangskretsen deres som dere treffer innimellom så holder det i massevis mtp sosialisering. Man trenger ikke treffe noen flere ganger i uken for at hunden skal bli vant til det :)

Uansett hvilken rase du vil ha, legg tid og energi i og finne oppdretter/linjer som er nøye på trygge og stabile hunder, da får du nok en fin barnehund uansett. :)

  • Like 1
Skrevet

Takker for mange og skikkelige svar. Saken er den at jeg har ikke bil,så jeg får ikke reist så ofte og besøkt dem,og det er grunnen til at jeg vil kjøpe en hund som er av den omgjengelige sorten,for man møter så klart barn mens man går turer osv. Men det er jo familien som man har mest kontakt med,og i og med at jenta snart er bare 2 år så skjønner ikke ho stort enda,og det skal komme en til i juli. Er det som er hovedsaken til at jeg spør. Men,begge parter må lære hverandre respekt og det er jo vi ansvarlige for. Både den som har jenta og den som har/får hund. Mine hunder har det fra før av gått greit med isammen med ungene fordi de har vokst opp med hverandre.

Skrevet

Trådstarter spør om råd og hjelp til en problemstilling :) Hyggelig at din hund liker barn, men det hjelper dessverre trådstarter svært lite.

Poenget mitt var vel egentlig at hunder som ikke omgås barn til vanlig kan fungere godt sammen med barn likevel, men kom kanskje ikke helt tydelig frem. Hvordan hunder er rundt barn er selvfølgelig individuelt, men det så jeg egentlig ikke poenget i å nevne, siden det er nevnt i omtrent alle svar allerede :)

Skrevet

Min hund er ikke vant til barn, men ser at han trives godt de gangene han treffer barn, og jeg slipper å være hauk :) Barnet han er mest med er oppdretters datter, hun ble født mens min var 7 uker gammel (altså rett før vi fikk ham), og de fungerer godt i lag. Men, hun er jo veldig vant med hunder og lar hundene stort sett være i fred, det tror jeg hjelper. Men ser jo det når han treffer andre barn, han er ikke så opptatt av dem, men syns det er kjekt å interagere med de. Men lar de han være lar han de være, og det syns jeg er greit. Han får lov å styre kontakten selv slik at han får trekke seg vekk om han vil, og det fungerer godt med de barna med foreldre jeg kjenner :) Har barn i familien som får gå tur med ham i hagen og sånn, det ser jeg er kjekt for alle parter :)

Men ihvertfall, det å la hunden få trekke seg ut og styre det litt selv har fungert veldig godt med mitt individ :) Han treffer ikke barn så mange ganger i året :)

Skrevet

Takker for mange og skikkelige svar. Saken er den at jeg har ikke bil,så jeg får ikke reist så ofte og besøkt dem,og det er grunnen til at jeg vil kjøpe en hund som er av den omgjengelige sorten,for man møter så klart barn mens man går turer osv. Men det er jo familien som man har mest kontakt med,og i og med at jenta snart er bare 2 år så skjønner ikke ho stort enda,og det skal komme en til i juli. Er det som er hovedsaken til at jeg spør. Men,begge parter må lære hverandre respekt og det er jo vi ansvarlige for. Både den som har jenta og den som har/får hund. Mine hunder har det fra før av gått greit med isammen med ungene fordi de har vokst opp med hverandre.

Åltså, jeg tenker at sosialisering med barn fra ung alder er det aller viktigste. Gi valpen flere positive erfaringer med barn, dette kan jo gjøres på så mange måter, selv om du ikke har bil :) Se om du finner noen barn som er vant med hund, og la valpen treffe dem under rolige og kontrollerte omgivelser. Selv om det finnes flere ulike raser som er kjent for å være mer eller mindre flinke med barn, så tenker jeg at tidligere erfaringer i mange tilfeller trumfer gener :)

Det å kjøpe valp fra oppdretter som selv har barn vil jo ofte gi en valp som allerede er vant med barn, også er det bare å bygge videre på dette grunnlaget :) Det var tilfellet med min hund, og han er som sagt, veldig glad i barn :)

  • Like 1
Skrevet

Også tenker jeg som så, at kjøper du en hund med i bunn og grunn stødig mentalitet og som er sosial, så vil mye gå av seg selv. Det har i alle fall gjort det for oss. Det er ikke så mye av slike ting vi har måttet trent spesifikt på egentlig, han er liksom grunnleggende interessert i folk, uten å bli intens eller masete (jeg personlig orker ikke hunder som skal sitte på fanget og ni-elske folk, mens andre vil ha det, så det må du jo kjenne på selv), han er laidback til det meste og tenker at folk er folk og det er kult det, enten de snakker rart, er små eller store, sitter i rullestol etc. Min har fra han var valp blitt dratt med på alt mulig rart, fordi det var et sånt hundehold vi ønsket oss, en hund som kan (men ikke må) være med på alt. Så jeg tror du får mye gratis i å velge et imøtekommende og stabilt individ :)

  • Like 1
Guest Klematis
Skrevet

Min hund liker babyer. Han liker å snuse på dem, de ler sammen, og han liker å hoppe rundt babyen mens den ligger på teppet.

Han synes ikke det er det minste morsomt lenger når barna blir i alderen at de blir mer interessert i å nappe han i halen, dra han i ørene osv. Eller små jenter på ca 7 år som eeeelsker Chihuahua, og som er veldig voldsomme, roper og hyler og skriker og veiver med hendene over hodet på han. Og han som er så liten selv føler seg fort truet av barn som er voldsomme, så han begynner fort å se engstelig ut, slikker seg rundt munnen, og går helst unna.

Når barna blir rolige, setter seg ned, strekker fram en hånd, og tar det med ro, da er det helt greit igjen.

Så det kommer veldig an på barna hvordan hunden her reagerer. Han omgås babyer på bare noen måneder uten problemer, han er veldig interessert i dem,og en 7-åring som har skjønt at han må ta det med ro sammen med hunden, mens tantebarnet mitt på 1 år vil gjerne nappe og rive, der går det ikke å ha de sammen enda.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Så lenge hunden ikke er mentalt dårlig (og da merker du det i andre situasjoner også) og godt oppdratt og sosialisert, så er det veldig lite sannsynlig at hunden blir aggressiv på barn. Ellers er det jo de voksnes jobb å styre og oppdra barns også så de ikke plager hunden.

Mine bor ikke med barn, og møtet dem bare innimellom. Begge er fine sammen med barn, snille og tolmodige, men jeg ser at de ikke er vant til å måtte være ekstra forsiktige i lek, så om barn får leke med dem er jeg veldig nær og styrer hvordan de får leke :)

Skrevet

Enig med @Snusmumrikk, hunden bør (skal) være ålreit med barn så lenge den er stødig også ellers. Det jeg tror man må passe mest på er at ikke lek blir for voldsomt for barna. Når jeg og Meesha leker dytter jeg han dra side til side, han hopper opp på meg, slår meg med labbene, han ruller rundt oppå fanget mitt og tar armene og hendene mine i munnen (biter ikke), og vi "løper i beina på hverandre". Både han og jeg tåler dette og synes det er gøy. Den typen lek vil nok bli for ivrig for barn. Da må man lære hunden å leke rolig, evt. høre på umiddelbar beskjed om at nå roer leken seg (vi har lyden "hyyysssjjj", da setter Meesha seg ned og "lander" med en gang). Det trenger selvfølgelig ikke å være et problem, men det er greit å være obs på.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...