Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurer på - når en hund ser et kjent menneske på avstand, hva er det som gjør at de kjenner vedkommende igjen? Bevegelsene? Lukten?

Jeg lurer på dette pga følgende hendelse som skjedde for noen måneder siden. Jeg tok med Ozu og reiste ut til mitt søskenbarn for å trene spor. Ozu har truffet ham to-tre ganger før. I det jeg henter Ozu ut av bilen og vi går mot sporstedet hvor han står, så begynner Ozu å varselbjeffe ganske heftig. Så fort han kommer helt nær og får suse og hilse, så går det over. Han bjeffet ikke mer den dagen da vi tok ham ut av bilen senere for mer trening.

Men her kommer det litt rare. Vi ville se hvordan han reagerte på litt skumle "spøkelser" siden han er var for mennesker på den måten. Så mitt søskenbarn tar på seg en svart boblejakke og trekker hetten godt over hele ansiktet før han forsvinner over haugen. (Dette ser ikke Ozu siden han var i bilen da).

Jeg tar Ozu ut og vi tusler nedover. Han kommer da plutselig utfra skogen med bestemte skritt, svartkledd og med ansiktet ikke synlig før han setter seg på huk. Han sier ingenting. Vi var begge forberedt og innstilt på at det kom til å bli masse hissig og usikker bjeffing. Men til vår begges overraskelse så løper bare Ozu bort med flate ører og logrende hale for å hilse!

Hvordan kunne han varselbjeffe når han så mitt søskenbarn i vanlige klær og med hodet synlig for så å gå rett i mild hilsemodus når han kommer kledd som "skummel"? Kjente Ozu ham igjen på bevegelsene? Eller lukten? (Det skal sies at når han så ham første gang og bjeffet, så sto mitt søskenbarn helt i ro. Vet ikke om det kan ha noe med saken å gjøre hvis de kjenner folk igjen på bevegelsene).

Noen tanker eller lignende erfaringer?

Skrevet

Hunden min kan iallefall kjenne igjen både meg, samboer, mamma og søster av bevegelsene, det være seg utenfor huset eller i Oslo sentrum i en folkemengde. :D

Skrevet

Kombinasjon av lukt, hørsel og syn vil jeg tro. Altså hvordan personen lukter, ser ut, beveger seg, og selvsagt også stemmen. Trenger ikke være alle faktorene på en gang. Det finnes mange eksempler der hunder kjenner igjen personen kun ved hjelp av synet (f.eks observasjon gjennom glassrute), eller stemme (person ute av synet roper), osv.

I tillegg tror området og hvilke forventninger hunden har til det kan ha en del å si. Litt på samme måte som når vi treffer folk vi ikke regner med å treffe på, så tar det kanskje litt lenger tid før man liksom "aha, det er den personen ja".

Skrevet

Calle kan plukke ut Tøfflus på mils avstand, til tross for at det ikke er hver dag vi møtes. Jeg vet ikke hva det er, bilen, stemmen, bevegelsene, luktene, men i hvert fall garantert den store forsterkningen, Mocca.

Guest Klematis
Skrevet

Min liker ikke fremmede som skal hilse, han har dårlig erfaring med at de skal løfte han og bære han, og han aksepterer ikke at folk han ikke kjenner gjør det. Så han rygger når fremmede prøver å klappe han, og virker veldig reservert helt til han har fått snust lenge nok på dem i sitt tempo.

I går så traff vi noen vi ikke ser så ofte, men det er hans to favoritter.

De satte seg ned, ropte navnet hans, og han gjenkjente dem før han kom bort, det var helt tydelig, for han ble så glad, halen gikk alle veier, og han løp bort og var ikke skeptisk i det hele tatt.

Tror det må være kroppsspråket, og stemmen.

Skrevet

Hva som gjør at hunden kjenner igjen noen vet jeg ikke, men jeg regner med det er en miks av både syn (utseende, ganglag, bevegelser), hørsel (stemme) og lukt. At de enkelt skiller mellom mennesker er det i alle fall ingen tvil om. Jeg har jo en som er veldig glad i å si hei til andre hunder, men jeg har aldri opplevd han så gira på å gå bort til noen som da @ kom ut av bilen, uten hund.

Gamle BCen i stallen der jeg hadde hesten min reagerte merkelig på mamma en gang. Jeg og mamma var i stallen, BCen hadde vært med oss ei stund, hilst på oss begge osv. Så tok mamma på seg hetta, med pelskrage, mens hunden så på. Da hetta var på senket hunden hodet og knurret, og backet unna. Mamma tok av seg hetta etter noen få sekunder, og da var BCen litt var noen sekunder, før alt var ok igjen. Merkelig.

Skrevet

Vi hadde en portis i to år som bare havnet hos oss ettersom eierne ikke kunne tilfredsstille behovene hans. Vi måtte gi han tilbake når dagene våres ble for heftige, etterhvert ble han omplassert og havnet i samme nærområde som oss uten at vi var klar over det eller at nye eiere kjente til oss.

En dag når jeg var i byen året etterpå så jeg hunden med ny eier komme gående imot meg, tenkte ikke jeg skulle hilse med mindre hunden kjente meg igjen fordi han er en aktiv hilser på enkelte mennesker. Han gjorde ikke det, han var travelt opptatt med hunden som gikk på andre siden av veien. Akkurat idet jeg var på høyde med dem, så bråstopper hunden, når jeg snur meg litt for å se hva han stopper for så står han å snuffer i lufta. Hele holdningen til hunden endret seg på 1sek fra jeg gikk forbi, han fikk sniffen av meg, og fløy rundt for å hoppe i ansiktet mitt :lol: Det var jo tydelig hvilken sans som kjente meg igjen.

Jeg forklarte de nye eierne at dette hadde vært min lille godgutt i to år, og at vi bodde et par gater bortenfor. De ble litt satt ut først, så så det ut som om det gikk det et lite lys opp. De fortalte at han hadde vært veldig ivrig å skulle til en mann de hadde sett på tur på andre siden av veien, beskrivelsen tilsa at det var min far. De fortalte også at hver gang de gikk forbi det grå huset så nektet han å gå videre, ville bare inn, gjett hvem sitt hus det var? :)

Jeg tror de kan kjenne en igjen via flere sanser, ikke nødvendigvis en og en eller flere på samme tid, men ja. Jeg tror kanskje sansene kan kobles på minner om folk og steder, at de er triggende på et vis.

  • Like 2
Skrevet

Leo kjenner helt klart igjen folk. Vet ikke om det er lukt, syn, lyd eller en kombinasjon. Men ikke noe tvil om at han gjør det. Noen blir han så innmari glad for å se at han ikke vet hvor han skal gjøre av seg :lol:

Skrevet

Chess og Leja varsler aldri når jeg, mamma eller sambo går ute på trappa. Er det andre som går der varsler de. Med andre ord - de kjenner igjen selv måten vi går på. Begge mine har hauger av folk de kjenner igjen. Chess "kan navnet" på utrolig mange folk. Finn den, finn den. Hun skjønner greia. :) Også kjenner hun igjen oppdretter og mannen hennes. Hun blir helt ellevill bare hun er i nærheten av der de bor, selv om det er 8 timer unna oss og hun det dem 1-2 ganger i året. Hvis hun treffer dem blir hun tullerusk glad :) Hun husker dem selv om det er 9 år siden hun dro derfra og flyttet til oss.

Skrevet

Jeg vil tro at han i denne situasjonen (og i mange andre) kjenner igjen på lukten.

De har en vanvittig luktesans.

En ting jeg har lurt litt på, er om de kan lukte hvem som er i familie med oss?

Hun EELSKER alle i familien, og enda da hun ikke kjente søstrene mine så godt var hun helt overlykkelig for å se dem. Kan de lukte at de er en del av familien?

Skrevet

Jeg vil tro at han i denne situasjonen (og i mange andre) kjenner igjen på lukten.

De har en vanvittig luktesans.

 

En ting jeg har lurt litt på, er om de kan lukte hvem som er i familie med oss?

Hun EELSKER alle i familien, og enda da hun ikke kjente søstrene mine så godt var hun helt overlykkelig for å se dem. Kan de lukte at de er en del av familien?

Jeg tipper nok heller at de senser mennesker vi er trygge på selv. Minien her liker alle mine venninner, mammas kjæreste, min samboers kompiser etc. Men det hender seg at hun ikke liker fremmede. Det er nok fordi vi utstråler at det er mennesker vi også kjenner og stoler på. Det er min gjetning fremfor lukt i alle fall.
  • Like 1
Skrevet

Jeg tipper nok heller at de senser mennesker vi er trygge på selv. Minien her liker alle mine venninner, mammas kjæreste, min samboers kompiser etc. Men det hender seg at hun ikke liker fremmede. Det er nok fordi vi utstråler at det er mennesker vi også kjenner og stoler på. Det er min gjetning fremfor lukt i alle fall.

Ja det høres logisk ut. Jeg har nemlig reagert på hvordan hun reagerte på min bestevenninnde fra barndommen. Hun har møtt hun bare to ganger (egentlig ikke hundemenneske en gang) men begge gangene blir hun fra seg av glede på samme måte som når vi treffer familie!

Skrevet

Koda kjenner helt tydelig igjen mennesker han har møtt før. Merker at han kjenner igjen både igjennom syn, lukt og hørsel.Han kan også forskjell på de tre bilene som tilhører vårt hus, da regner jeg med det er lyden fra bilene han hører forskjell på. Han kan også navnet på flere personer han kjenner. Han kan finne et menneske ved at vi ber om at akkurat det menneske skal finnes, men det kan han først når han har lært navnet til den personen.

Koda er veldig glad i menn, og da spesielt samboeren til min mor. Men også min far er Koda veldig glad i, noe som er litt morsomt siden min far har hatt minimal kontakt med Koda igjennom livet hans.

En gang min far kom på besøk og jeg henta han på tog stasjonen var Koda som vanlig med. Da Koda så min far ble han vill av lykke og bjeffa og ulte og bokstavelig talt brøyt seg ut fra plassen sin i bilen for å si hei til min far. Ganske gøy opplevelse for pappa som ikke er veldig glad i hund eller vandt med dem. Det snakkes enda om den varme velkomsten han fikk for et års tid siden.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Skriver litt i frustrasjon og oppgitthet. Vi har verdens fineste valp og morsom å trene, men… han er en liten nøtt. Dette er en jakt cocker og bare for å informere så får vi veiledning fra oppdretter og atferdsspesialist. Men vi føler vi stanger hode i veggen. Valpen vår finner ikke roen når vi andre er hjemme, står kun å bjeffer og blir til slutt desperat og løper i ring mens han bjeffer. Han har ikke seperasjonsangst da han fint klarer å være alene hjemme 4-5 timer på dagtid og ligger da stille i buret sitt som han kan gå fritt inn og ut av(vi følger med på kamera). I tillegg så kan han angripe oss med biting når han kjeder seg eller blir frustrert på tur. Sitter da fast i armer og ben og det er ikke napping, men biting på høyt nivå og kraft. i samråd med veterinær og adferdsspesialist har han fått sitt eget rom slik at han kan være i fred fra ro og mas og slippe å mase på oss om at det skal skje noe hele tiden. Dette er prøvd i 2 uker uten hell. Vi har også prøvd både mer og mindre hjernetrim, uten at det gir effekt.   hverdagen hans ser ellers slik ut: på morgen får han en tissetur før han få leke og tygge litt. Så får han en lengre tur 20-35min hvor han får halve frokosten sin i søk og trening. Så når vi kommer inn går han resten av frokosten sin før han er alenehjemme fra ca 07:45- 12/12:30. han får da en snusetur på 15-20min og en kong fylt med mat før han er alene hjemme igjen til 15/15:30. og det er nå problemene starter. Når vi kommer hjem får han den lengste turen 40min ca. Den består i lek, søk og trening, før han får litt middag. Og etter dette er det bjeffing og biting både inne, i bilen og på kurs(går nosework og unghundkurs) han blir frustrert hvis han ikke får oppgaver og lar det da gå utover oss med å angripe. Han er høyt i stress og klarer ikke å roe ned, selv om dette er trent mye på. Han blir svart i øynene og umulig å avlede med godbiter, leke eller kommandoer.    etter at han får kveldsmaten sin ca kl 20, så slokner han og er da veldig medgjørlig på alt. Men da kommer problemet om natten, han sover kun til kl 04-05 og så er dagen igang igjen med bjeffing som varer i evigheter til vi står opp.    Noen som har noen tips? Vi holder på å bli gale og har prøvd mye hittil, men er åpne for forslag og er villig til å prøve det meste!
    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...