Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

På min rase (og miljø) så røntger vi skjeldent hundene foran (AD/AA eller hva det kalles)

Så derfor lurte jeg på om det er noen raser som sliter med dette, hvordan er det å ha en hund med skader foran kontra HD, og burde man alltid røntge foran når man først tar bak? Selv på raser det ikke er problem i (hvordan vet vi at det er et problem når vi ikke sjekker? Ville vi merket det?)

Min rase brukes veldig aktivt og hunder med C-hofter er skjeldent plaget (unntak finnes jo)

Henger HD og AD sammen? At har man det ene så har man ofte det andre?

Noen som vil dele tanker og informasjon

Skrevet

Sammenheng osv aner jeg ikke, men AA kan ofte være verre enn HD fordi hunder bærer mer av vekten sin frem enn bak. Derfor vil det ha større innvirkning hos en påvirket hund. Personlig har jeg alltid røntget albuer med det samme jeg røntger hofter, og jeg har heller ikke en rase hvor det er hverken vanlig at hunder har det eller at hunder blir røntget. Flere og flere røntger frem, men det er ikke noe krav på malamute slik som hofter er. Jeg kommer nok til og gjøre det samme med neste også, selv om det og er en rase hvor det ikke er utbredt.

Hvorfor, fordi det koster noen få hundrelapper ekstra, når hunden først er dopet, fordi da vet jeg (mtp bruk, forebygging, behandling osv), fordi jeg ønsker og ha en oversikt over slikt når jeg er på utkikk etter ny hund og fordi jeg ikke ønsker at det skal bli et problem på rasen.

  • Like 2
Skrevet

Personlig så fatter jeg ikke hvorfor man ikke bare røntger foran i samme slengen som bak, når hunden først er i narkose. Koster ikke så mye ekstra, også vet man hvordan ståa er, så kan man etterhvert belaste med god samvittighet.

  • Like 2
Skrevet

På min rase er det jo ikke vanlig å røntge i det hele tatt, og de få som er røntget er som regel kun røntget bak. Jeg synes det er litt dumt, som andre sier; når bikkja først er dopet så koster det svært lite å ta fremparten også.
Og jeg tenker at fronten er mer utsatt for belastningsskader enn hoftene, da hunden bærer mer vekt foran, og i tillegg er det framparten som tar støtet ved hopping etc.

Jeg har røntget Inya både foran og bak, litt for rasen sin del, men mest for hennes (og min skyld) Jeg vil vite hva jeg har i hus, og eventuelt om jeg må ta hensyn i forhold til bruk.

Ganzie røntger jeg hvert år (sender ikke inn) for å få oversikt over endringer på hoftene og se om albuene er like rene som sist.

Skrevet

Boxer har en lavere frekvens av AA/AD enn andre raser som har gjennomført en kartlegging. Av de som er blitt røntget de siste ti år er det en forsvinnende liten del (husker ikke tallet, 1%?) som har det. Dermed oppfordrer vi nye boxereiere om heller å bruke penger på knerøntgen som er et MYE større problem på rasen.

Skrevet

Innene rasen min er det enkelt tilfeller, og vi snakker promille og ikke prosent.

Men alikavel så røntger de fleste forann også med tanke på belastning o.l.

De kjente nordiske linjene tror jeg nok er ganske fri, men enkelttilfellene har vært med importlinjer, så importer og barn av de syns jeg er veldig viktig å ha en oversikt over. Spesiellt om de skal videre i avl. (men så er jeg for helsetesting av det meste på avlsdyr)

Skrevet

Uansett hvilke raser jeg har hatt,har eller skal ha vil de bli sjekket både fram og bak.

Uavhengig om de skal brukes i avl eller ikke så bare for min egen del.Jeg er alt for nysgjerrig til ikke å vite rett og slett. Ikke koster det en formue heller,ikke for meg som lønnes av Nav engang :) .

Skrevet

Vi har cirka like mye AD som HD på berner, men det er ikke slik at den som har HD også automatisk har AD.

Vi har cirka 20 prosent, og av dette er cirka halvparten avlest med svak grad. Det vil si at ti prosent som røntges har middels eller sterk grad. Hos oss røntges over åtti prosent av populasjonen, så vi har rimelig gode tall.

Jeg synes albuer og skuldre er viktig, med tanke på hvor mye mer av hundens vekt som ligger på fronten - jeg har lest at opptil 75 prosent av hundens vekt til daglig hviler på fronten, og det er mye hund.

Min raseklubbs avlsregler godkjenner svak grad på albuene brukt mot fritt (i tillegg til krav til friprosent i hele kullet), men per i dag vil jeg ikke gjøre det som grunnregel, men en må jo alltid gjøre en helhetsvurdering. I Australia vet jeg for eksempel at flere oppdrettere kun bruker bernere med 0 på albuene (der har de en skala fra 0 til 40), mens de kan bruke det som tilsvarer C på hoftene.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...