Gå til innhold
Hundesonen.no

Skader/problemer/stor utbredelse av AD/AA?


MonicaT
 Share

Recommended Posts

På min rase (og miljø) så røntger vi skjeldent hundene foran (AD/AA eller hva det kalles)

Så derfor lurte jeg på om det er noen raser som sliter med dette, hvordan er det å ha en hund med skader foran kontra HD, og burde man alltid røntge foran når man først tar bak? Selv på raser det ikke er problem i (hvordan vet vi at det er et problem når vi ikke sjekker? Ville vi merket det?)

Min rase brukes veldig aktivt og hunder med C-hofter er skjeldent plaget (unntak finnes jo)

Henger HD og AD sammen? At har man det ene så har man ofte det andre?

Noen som vil dele tanker og informasjon

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sammenheng osv aner jeg ikke, men AA kan ofte være verre enn HD fordi hunder bærer mer av vekten sin frem enn bak. Derfor vil det ha større innvirkning hos en påvirket hund. Personlig har jeg alltid røntget albuer med det samme jeg røntger hofter, og jeg har heller ikke en rase hvor det er hverken vanlig at hunder har det eller at hunder blir røntget. Flere og flere røntger frem, men det er ikke noe krav på malamute slik som hofter er. Jeg kommer nok til og gjøre det samme med neste også, selv om det og er en rase hvor det ikke er utbredt.

Hvorfor, fordi det koster noen få hundrelapper ekstra, når hunden først er dopet, fordi da vet jeg (mtp bruk, forebygging, behandling osv), fordi jeg ønsker og ha en oversikt over slikt når jeg er på utkikk etter ny hund og fordi jeg ikke ønsker at det skal bli et problem på rasen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På min rase er det jo ikke vanlig å røntge i det hele tatt, og de få som er røntget er som regel kun røntget bak. Jeg synes det er litt dumt, som andre sier; når bikkja først er dopet så koster det svært lite å ta fremparten også.
Og jeg tenker at fronten er mer utsatt for belastningsskader enn hoftene, da hunden bærer mer vekt foran, og i tillegg er det framparten som tar støtet ved hopping etc.

Jeg har røntget Inya både foran og bak, litt for rasen sin del, men mest for hennes (og min skyld) Jeg vil vite hva jeg har i hus, og eventuelt om jeg må ta hensyn i forhold til bruk.

Ganzie røntger jeg hvert år (sender ikke inn) for å få oversikt over endringer på hoftene og se om albuene er like rene som sist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boxer har en lavere frekvens av AA/AD enn andre raser som har gjennomført en kartlegging. Av de som er blitt røntget de siste ti år er det en forsvinnende liten del (husker ikke tallet, 1%?) som har det. Dermed oppfordrer vi nye boxereiere om heller å bruke penger på knerøntgen som er et MYE større problem på rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innene rasen min er det enkelt tilfeller, og vi snakker promille og ikke prosent.

Men alikavel så røntger de fleste forann også med tanke på belastning o.l.

De kjente nordiske linjene tror jeg nok er ganske fri, men enkelttilfellene har vært med importlinjer, så importer og barn av de syns jeg er veldig viktig å ha en oversikt over. Spesiellt om de skal videre i avl. (men så er jeg for helsetesting av det meste på avlsdyr)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett hvilke raser jeg har hatt,har eller skal ha vil de bli sjekket både fram og bak.

Uavhengig om de skal brukes i avl eller ikke så bare for min egen del.Jeg er alt for nysgjerrig til ikke å vite rett og slett. Ikke koster det en formue heller,ikke for meg som lønnes av Nav engang :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har cirka like mye AD som HD på berner, men det er ikke slik at den som har HD også automatisk har AD.

Vi har cirka 20 prosent, og av dette er cirka halvparten avlest med svak grad. Det vil si at ti prosent som røntges har middels eller sterk grad. Hos oss røntges over åtti prosent av populasjonen, så vi har rimelig gode tall.

Jeg synes albuer og skuldre er viktig, med tanke på hvor mye mer av hundens vekt som ligger på fronten - jeg har lest at opptil 75 prosent av hundens vekt til daglig hviler på fronten, og det er mye hund.

Min raseklubbs avlsregler godkjenner svak grad på albuene brukt mot fritt (i tillegg til krav til friprosent i hele kullet), men per i dag vil jeg ikke gjøre det som grunnregel, men en må jo alltid gjøre en helhetsvurdering. I Australia vet jeg for eksempel at flere oppdrettere kun bruker bernere med 0 på albuene (der har de en skala fra 0 til 40), mens de kan bruke det som tilsvarer C på hoftene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det er viktig at du tar dette på alvor. Hun signaliserer at hun ønsker avstand, og om det ikke respekteres kan det eskalere. Jeg ville som det sies over fått henne grundig sjekket for om hun kan ha smerter. Ville også vurdert å lære inn en fast liggeplass som er litt unna folk, som du kan kommandere henne til når du tenker at det kan oppstå knurring.
    • Jeg hadde tatt henne til en kiropraktor/rehab og fått en skikkelig gjennomgang. Er hun røntget (hofter/albuer/rygg)? Det KAN være hun har vondt, og rett å slett knurrer fordi hun er redd folk skal komme for nærme. Knurring er jo ett signal på at hun ønsker å være i fred.
    • Dette står på DKK's sider: Visse kategorier af hunde kan ikke udstilles: Hunde, der mangler den ene eller begge testikler (kryptorchister) kan ikke udstilles. (Testikler skal være normale og på normal plads). Undtagelse: For hunde, som har fået fjernet den ene eller begge testikler på grund af en skade eller sygdom, er det muligt at søge dispensation hos DKK. Dette foregår ved at søge om dispensation fra dopingreglerne ved at udfylde en særskilt dispensa- tionsansøgning, som ligger på DKK’s hjemmeside – link: https://www.dkk.dk/alle-emner/sundhed- og-sygdom/doping Sammen med dispensationsansøgningen skal der indsendes dokumentation for, at hunden har haft ”normale testikler på normal plads” før operationen. Dette kan være i form af en dyrlægeer- klæring eller dokumentation fra tidligere deltagelse på udstillinger eller prøver, hvor hundens te- stikelstatus er blevet tjekket. Herudover skal der vedlægges dokumentation fra en dyrlæge, hvor den præcise årsag til fjernelsen af den ene eller begge testikler fremgår. Det er kun i tilfælde af tilskadekomst eller alvorlig sygdom (f.eks. kræft), at hunden kan opnå dispensation, og det altid er op til DKK at vurdere, om den bag- vedliggende årsag og/eller den indsendte dokumentation er tilstrækkelig. Den dispensation, DKK kan give, gælder alene hundens mulighed for at deltage på en udstilling el- ler en prøve. Det vil sige, at dommeren ikke kan undlade at bedømme hunden eller diskvalificere hunden pga. testikelmangel. Det vil dog stadig være op til den enkelte dommer at vurdere, om der f.eks. er fejl (ud over testi- kelmangel), som ikke længere kan konstateres grundet indgrebet, så DKK vil aldrig kunne forud- sige, hvordan en hund, der mangler den ene eller begge testikler, vil blive bedømt. Kopi af dispensationen skal vedhæftes hundens tilmelding eller indsendes til arrangøren inden til- meldingsfristens udløb - og medbringes på selve udstillingen.
    • Dette står på SKK's sider: Detta gäller vid kastrering Här finner du svar på frågor om kastrerade hundar och deras rätt att delta vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Nationella Dopingkommissionen berättar vad som gäller. Kastrerad hanhund Kirurgiskt kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats kirurgiskt medges generell dispens att delta vid prov, tävling eller beskrivning. Detta innebär att ansökan om dispens inte behöver ske. Kemiskt (medicinskt) kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats genom medicinsk behandling medges inte dispens för deltagande vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning, oavsett bakomliggande orsak till behandlingen. I begreppet beskrivning innefattas olika former av mentaltest/-beskrivningar. För hanhund som kastrerats via medicinsk behandling råder 6 månaders karenstid innan deltagande återigen kan ske vid någon form av utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Har den kemiska kastrationen skett med chipimplantatet Suprelorin gäller 6 månaders karenstid utöver angiven verkningstid enligt FASS vet. Vilket innebär för; Suprelorin 4,7 mg: Verkningstid enligt FASS vet 6 mån + 6 mån karenstid = 12 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Suprelorin 9,4 mg: Verkningstid enligt FASS vet 12 mån + 6 mån karenstid = 18 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Observera att verkningstid samt karenstid kvarstår oförändrat även om hanhunden under denna period blir kirurgiskt kastrerad. Veterinärintyg för kirurgiskt kastrerad hanhund När veterinärintyg åberopas för en kastrerad hanhund ska detta vara utfärdat på av SKK godkänd blankett (se exempelvis F145 Sveriges Veterinärförbund eller motsvarande). Uppgifter som ska finnas med för att intyget ska accepteras är: ras, registrerat namn, registreringsnummer, ID-nummer, vad ingreppet avser, åtgärd, anledning till åtgärd och kommentar om testiklarnas utseende och placering Hva andre land sier, vet jeg ikke. Vil tro det er likt DKK.
    • Hei! Jeg har verdens snilleste hund på 1,5 år. En labrador. Jeg har hatt veldig lite problemer med henne og hun er en veldig omgjengelig hund. Hun har derimot det siste halve året begynt å av og til knurre når folk kommer for nærme henne når hun slapper av. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg mistenker at dette skjer når hun er sliten og overstimulert. Skjønner at hun selvfølgelig skal få lov til å ligge i fred når hun er sliten, men dette er ikke alltid like lett i praksis når hun knurrer selv når vi går forbi flere meter ved siden av henne. Hun legger seg også gjerne der folk er som under spisebordet, og kan knurre om en person går fra bordet og så kommer tilbake for å sette seg. Forsøkt å få henne til å legge seg andre plasser, men da kommer hun tilbake ikke lenge etterpå. Dette kan også skje på utsiden når hun ligger en plass (er uten bånd) og folk kommer forbi flere meter ved siden av. Hun har aldri glefset men knurrer og kan av og til gi et bjeff. Selv om personen som går forbi ikke går direkte mot henne, men bare forbi. Dette skjer som sagt ikke ofte, men ønsker gjerne tips til hva som er best å gjøre slik at man kan få en god løsning før det evt blir verre. Hun er ellers veldig glad i folk, og liker best å være helt oppi folk. Hun har ikke noe fast plass hun legger seg (som hun vokter f.eks) men det kan være hvor som helst. Noen som har noen tips, og tanker om at det kan være som jeg tenker at hun er sliten og at hun knurrer for å forsikre seg om at hun blir værende i fred? Visst jeg roper på henne og får henne bort fra der hun ligger knurrer hun ikke lengre, og oppleves som glad. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...