Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

På min rase (og miljø) så røntger vi skjeldent hundene foran (AD/AA eller hva det kalles)

Så derfor lurte jeg på om det er noen raser som sliter med dette, hvordan er det å ha en hund med skader foran kontra HD, og burde man alltid røntge foran når man først tar bak? Selv på raser det ikke er problem i (hvordan vet vi at det er et problem når vi ikke sjekker? Ville vi merket det?)

Min rase brukes veldig aktivt og hunder med C-hofter er skjeldent plaget (unntak finnes jo)

Henger HD og AD sammen? At har man det ene så har man ofte det andre?

Noen som vil dele tanker og informasjon

Skrevet

Sammenheng osv aner jeg ikke, men AA kan ofte være verre enn HD fordi hunder bærer mer av vekten sin frem enn bak. Derfor vil det ha større innvirkning hos en påvirket hund. Personlig har jeg alltid røntget albuer med det samme jeg røntger hofter, og jeg har heller ikke en rase hvor det er hverken vanlig at hunder har det eller at hunder blir røntget. Flere og flere røntger frem, men det er ikke noe krav på malamute slik som hofter er. Jeg kommer nok til og gjøre det samme med neste også, selv om det og er en rase hvor det ikke er utbredt.

Hvorfor, fordi det koster noen få hundrelapper ekstra, når hunden først er dopet, fordi da vet jeg (mtp bruk, forebygging, behandling osv), fordi jeg ønsker og ha en oversikt over slikt når jeg er på utkikk etter ny hund og fordi jeg ikke ønsker at det skal bli et problem på rasen.

  • Like 2
Skrevet

Personlig så fatter jeg ikke hvorfor man ikke bare røntger foran i samme slengen som bak, når hunden først er i narkose. Koster ikke så mye ekstra, også vet man hvordan ståa er, så kan man etterhvert belaste med god samvittighet.

  • Like 2
Skrevet

På min rase er det jo ikke vanlig å røntge i det hele tatt, og de få som er røntget er som regel kun røntget bak. Jeg synes det er litt dumt, som andre sier; når bikkja først er dopet så koster det svært lite å ta fremparten også.
Og jeg tenker at fronten er mer utsatt for belastningsskader enn hoftene, da hunden bærer mer vekt foran, og i tillegg er det framparten som tar støtet ved hopping etc.

Jeg har røntget Inya både foran og bak, litt for rasen sin del, men mest for hennes (og min skyld) Jeg vil vite hva jeg har i hus, og eventuelt om jeg må ta hensyn i forhold til bruk.

Ganzie røntger jeg hvert år (sender ikke inn) for å få oversikt over endringer på hoftene og se om albuene er like rene som sist.

Skrevet

Boxer har en lavere frekvens av AA/AD enn andre raser som har gjennomført en kartlegging. Av de som er blitt røntget de siste ti år er det en forsvinnende liten del (husker ikke tallet, 1%?) som har det. Dermed oppfordrer vi nye boxereiere om heller å bruke penger på knerøntgen som er et MYE større problem på rasen.

Skrevet

Innene rasen min er det enkelt tilfeller, og vi snakker promille og ikke prosent.

Men alikavel så røntger de fleste forann også med tanke på belastning o.l.

De kjente nordiske linjene tror jeg nok er ganske fri, men enkelttilfellene har vært med importlinjer, så importer og barn av de syns jeg er veldig viktig å ha en oversikt over. Spesiellt om de skal videre i avl. (men så er jeg for helsetesting av det meste på avlsdyr)

Skrevet

Uansett hvilke raser jeg har hatt,har eller skal ha vil de bli sjekket både fram og bak.

Uavhengig om de skal brukes i avl eller ikke så bare for min egen del.Jeg er alt for nysgjerrig til ikke å vite rett og slett. Ikke koster det en formue heller,ikke for meg som lønnes av Nav engang :) .

Skrevet

Vi har cirka like mye AD som HD på berner, men det er ikke slik at den som har HD også automatisk har AD.

Vi har cirka 20 prosent, og av dette er cirka halvparten avlest med svak grad. Det vil si at ti prosent som røntges har middels eller sterk grad. Hos oss røntges over åtti prosent av populasjonen, så vi har rimelig gode tall.

Jeg synes albuer og skuldre er viktig, med tanke på hvor mye mer av hundens vekt som ligger på fronten - jeg har lest at opptil 75 prosent av hundens vekt til daglig hviler på fronten, og det er mye hund.

Min raseklubbs avlsregler godkjenner svak grad på albuene brukt mot fritt (i tillegg til krav til friprosent i hele kullet), men per i dag vil jeg ikke gjøre det som grunnregel, men en må jo alltid gjøre en helhetsvurdering. I Australia vet jeg for eksempel at flere oppdrettere kun bruker bernere med 0 på albuene (der har de en skala fra 0 til 40), mens de kan bruke det som tilsvarer C på hoftene.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...