Gå til innhold
Hundesonen.no

Skader/problemer/stor utbredelse av AD/AA?


MonicaT
 Share

Recommended Posts

På min rase (og miljø) så røntger vi skjeldent hundene foran (AD/AA eller hva det kalles)

Så derfor lurte jeg på om det er noen raser som sliter med dette, hvordan er det å ha en hund med skader foran kontra HD, og burde man alltid røntge foran når man først tar bak? Selv på raser det ikke er problem i (hvordan vet vi at det er et problem når vi ikke sjekker? Ville vi merket det?)

Min rase brukes veldig aktivt og hunder med C-hofter er skjeldent plaget (unntak finnes jo)

Henger HD og AD sammen? At har man det ene så har man ofte det andre?

Noen som vil dele tanker og informasjon

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sammenheng osv aner jeg ikke, men AA kan ofte være verre enn HD fordi hunder bærer mer av vekten sin frem enn bak. Derfor vil det ha større innvirkning hos en påvirket hund. Personlig har jeg alltid røntget albuer med det samme jeg røntger hofter, og jeg har heller ikke en rase hvor det er hverken vanlig at hunder har det eller at hunder blir røntget. Flere og flere røntger frem, men det er ikke noe krav på malamute slik som hofter er. Jeg kommer nok til og gjøre det samme med neste også, selv om det og er en rase hvor det ikke er utbredt.

Hvorfor, fordi det koster noen få hundrelapper ekstra, når hunden først er dopet, fordi da vet jeg (mtp bruk, forebygging, behandling osv), fordi jeg ønsker og ha en oversikt over slikt når jeg er på utkikk etter ny hund og fordi jeg ikke ønsker at det skal bli et problem på rasen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På min rase er det jo ikke vanlig å røntge i det hele tatt, og de få som er røntget er som regel kun røntget bak. Jeg synes det er litt dumt, som andre sier; når bikkja først er dopet så koster det svært lite å ta fremparten også.
Og jeg tenker at fronten er mer utsatt for belastningsskader enn hoftene, da hunden bærer mer vekt foran, og i tillegg er det framparten som tar støtet ved hopping etc.

Jeg har røntget Inya både foran og bak, litt for rasen sin del, men mest for hennes (og min skyld) Jeg vil vite hva jeg har i hus, og eventuelt om jeg må ta hensyn i forhold til bruk.

Ganzie røntger jeg hvert år (sender ikke inn) for å få oversikt over endringer på hoftene og se om albuene er like rene som sist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boxer har en lavere frekvens av AA/AD enn andre raser som har gjennomført en kartlegging. Av de som er blitt røntget de siste ti år er det en forsvinnende liten del (husker ikke tallet, 1%?) som har det. Dermed oppfordrer vi nye boxereiere om heller å bruke penger på knerøntgen som er et MYE større problem på rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innene rasen min er det enkelt tilfeller, og vi snakker promille og ikke prosent.

Men alikavel så røntger de fleste forann også med tanke på belastning o.l.

De kjente nordiske linjene tror jeg nok er ganske fri, men enkelttilfellene har vært med importlinjer, så importer og barn av de syns jeg er veldig viktig å ha en oversikt over. Spesiellt om de skal videre i avl. (men så er jeg for helsetesting av det meste på avlsdyr)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett hvilke raser jeg har hatt,har eller skal ha vil de bli sjekket både fram og bak.

Uavhengig om de skal brukes i avl eller ikke så bare for min egen del.Jeg er alt for nysgjerrig til ikke å vite rett og slett. Ikke koster det en formue heller,ikke for meg som lønnes av Nav engang :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har cirka like mye AD som HD på berner, men det er ikke slik at den som har HD også automatisk har AD.

Vi har cirka 20 prosent, og av dette er cirka halvparten avlest med svak grad. Det vil si at ti prosent som røntges har middels eller sterk grad. Hos oss røntges over åtti prosent av populasjonen, så vi har rimelig gode tall.

Jeg synes albuer og skuldre er viktig, med tanke på hvor mye mer av hundens vekt som ligger på fronten - jeg har lest at opptil 75 prosent av hundens vekt til daglig hviler på fronten, og det er mye hund.

Min raseklubbs avlsregler godkjenner svak grad på albuene brukt mot fritt (i tillegg til krav til friprosent i hele kullet), men per i dag vil jeg ikke gjøre det som grunnregel, men en må jo alltid gjøre en helhetsvurdering. I Australia vet jeg for eksempel at flere oppdrettere kun bruker bernere med 0 på albuene (der har de en skala fra 0 til 40), mens de kan bruke det som tilsvarer C på hoftene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...