Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

På min rase (og miljø) så røntger vi skjeldent hundene foran (AD/AA eller hva det kalles)

Så derfor lurte jeg på om det er noen raser som sliter med dette, hvordan er det å ha en hund med skader foran kontra HD, og burde man alltid røntge foran når man først tar bak? Selv på raser det ikke er problem i (hvordan vet vi at det er et problem når vi ikke sjekker? Ville vi merket det?)

Min rase brukes veldig aktivt og hunder med C-hofter er skjeldent plaget (unntak finnes jo)

Henger HD og AD sammen? At har man det ene så har man ofte det andre?

Noen som vil dele tanker og informasjon

Skrevet

Sammenheng osv aner jeg ikke, men AA kan ofte være verre enn HD fordi hunder bærer mer av vekten sin frem enn bak. Derfor vil det ha større innvirkning hos en påvirket hund. Personlig har jeg alltid røntget albuer med det samme jeg røntger hofter, og jeg har heller ikke en rase hvor det er hverken vanlig at hunder har det eller at hunder blir røntget. Flere og flere røntger frem, men det er ikke noe krav på malamute slik som hofter er. Jeg kommer nok til og gjøre det samme med neste også, selv om det og er en rase hvor det ikke er utbredt.

Hvorfor, fordi det koster noen få hundrelapper ekstra, når hunden først er dopet, fordi da vet jeg (mtp bruk, forebygging, behandling osv), fordi jeg ønsker og ha en oversikt over slikt når jeg er på utkikk etter ny hund og fordi jeg ikke ønsker at det skal bli et problem på rasen.

  • Like 2
Skrevet

Personlig så fatter jeg ikke hvorfor man ikke bare røntger foran i samme slengen som bak, når hunden først er i narkose. Koster ikke så mye ekstra, også vet man hvordan ståa er, så kan man etterhvert belaste med god samvittighet.

  • Like 2
Skrevet

På min rase er det jo ikke vanlig å røntge i det hele tatt, og de få som er røntget er som regel kun røntget bak. Jeg synes det er litt dumt, som andre sier; når bikkja først er dopet så koster det svært lite å ta fremparten også.
Og jeg tenker at fronten er mer utsatt for belastningsskader enn hoftene, da hunden bærer mer vekt foran, og i tillegg er det framparten som tar støtet ved hopping etc.

Jeg har røntget Inya både foran og bak, litt for rasen sin del, men mest for hennes (og min skyld) Jeg vil vite hva jeg har i hus, og eventuelt om jeg må ta hensyn i forhold til bruk.

Ganzie røntger jeg hvert år (sender ikke inn) for å få oversikt over endringer på hoftene og se om albuene er like rene som sist.

Skrevet

Boxer har en lavere frekvens av AA/AD enn andre raser som har gjennomført en kartlegging. Av de som er blitt røntget de siste ti år er det en forsvinnende liten del (husker ikke tallet, 1%?) som har det. Dermed oppfordrer vi nye boxereiere om heller å bruke penger på knerøntgen som er et MYE større problem på rasen.

Skrevet

Innene rasen min er det enkelt tilfeller, og vi snakker promille og ikke prosent.

Men alikavel så røntger de fleste forann også med tanke på belastning o.l.

De kjente nordiske linjene tror jeg nok er ganske fri, men enkelttilfellene har vært med importlinjer, så importer og barn av de syns jeg er veldig viktig å ha en oversikt over. Spesiellt om de skal videre i avl. (men så er jeg for helsetesting av det meste på avlsdyr)

Skrevet

Uansett hvilke raser jeg har hatt,har eller skal ha vil de bli sjekket både fram og bak.

Uavhengig om de skal brukes i avl eller ikke så bare for min egen del.Jeg er alt for nysgjerrig til ikke å vite rett og slett. Ikke koster det en formue heller,ikke for meg som lønnes av Nav engang :) .

Skrevet

Vi har cirka like mye AD som HD på berner, men det er ikke slik at den som har HD også automatisk har AD.

Vi har cirka 20 prosent, og av dette er cirka halvparten avlest med svak grad. Det vil si at ti prosent som røntges har middels eller sterk grad. Hos oss røntges over åtti prosent av populasjonen, så vi har rimelig gode tall.

Jeg synes albuer og skuldre er viktig, med tanke på hvor mye mer av hundens vekt som ligger på fronten - jeg har lest at opptil 75 prosent av hundens vekt til daglig hviler på fronten, og det er mye hund.

Min raseklubbs avlsregler godkjenner svak grad på albuene brukt mot fritt (i tillegg til krav til friprosent i hele kullet), men per i dag vil jeg ikke gjøre det som grunnregel, men en må jo alltid gjøre en helhetsvurdering. I Australia vet jeg for eksempel at flere oppdrettere kun bruker bernere med 0 på albuene (der har de en skala fra 0 til 40), mens de kan bruke det som tilsvarer C på hoftene.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...