Gå til innhold
Hundesonen.no

Hakushus usannsynlig-kull


Kiyomi
 Share

Recommended Posts

  • Svar 147
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Tenk om hun kunne vært i pels på den utstillinga engang.. hun ville jo eid heile sjiten. Kiyomi er også en veldig fin hund å ha i hus om man er plaget av veldig veldig små menn. Her er et bilde av

Spennende!!! edit: må skryte av den vordene moren. Første gang i kano Nei, dette er ikke et barn hun er vokst opp med og kjente veldig godt... Dette var vel et par dager etter ankomst når

Løpetiden er her og jeg bare håper vi kommer hjem igjen fra utstillingstur tidsnok til å få til parring. Foreløpig har ingenting gått på skinner og jeg forventer vel egentlig ingen valper, men herregu

Posted Images

Da er det vell bare for deg å finne en annen hannhund og starte en "sannsynlig kull" - tråd?? :-) vil jo se fleecevalper!

Må se an timingen på neste løp, men det er jo uansett 6-7 mnd til. Og det å "bare" finne en hannhund er ikke enkelt, bare så det er sagt. Jeg blir jo bare mer og mer kresen. :P

Kjedelig at det ikke blir noen valper.

Men man kan vel ikke vite heeelt sikkert om det har blitt noen parring imens ingen har sett på? :P

Jeg lover å oppdatere tråden om hun brått skulle være drektig, men med tanke på at hun på ingen måte virker nyparret og fornøyd slik hun gjorde sist, så har det nok ikke skjedd noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men som svar på denne. Om hannen ikke vil parre seg, er det ikke greit å la naturen "gå sin gang"? I stedefor å skulle tappe ham? Hadde han levd i naturen hadde ikke hans gener gått videre, og det kan jo være en grunn til det?

"Morsomt" at du skulle nevne det, vi diskuterte faktisk dette i går, og jeg er helt enig med deg. Jeg vil gjerne at han forsøkes tappa for å se om spermen er levedyktig, for om den ikke er det, kan det forklare den manglende evnen til å fullbyrde, mens om det ER liv, er det i mine øyne noe galt med han når han tilhører en så viril og frisk rase hvor all parring (i alle fall i Skandinavia) foregår på hundens premisser, og likevel ikke gidder å parre. Jeg synes derfor også at en skal være restriktiv med å vurdere inseminering av sånne type hunders sperm, uansett rase.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det vært meg så hadde jeg kjørt avgårde, fått barnepass - eller fått andre til å kjøre med bikja :P Prøve det som prøves kan :P Kanskje de kan møte dere på halvveien? :)

En hannhund som ikke har villet parre de siste to gangene han har vært forsøkt og ikke har gitt valper på noen vellykkede parringer etter han kom til Norge..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hannhund som ikke har villet parre de siste to gangene han har vært forsøkt og ikke har gitt valper på noen vellykkede parringer etter han kom til Norge..?

Hvorfor vurderte du han i utgangspunktet da? Evt hva har forandret seg på 3 dager?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor vurderte du han i utgangspunktet da? Evt hva har forandret seg på 3 dager?

Jeg orker ikke nok en tur til Bergen for noe som det meget sannsynlig ikke blir noe av. Jeg har allerede brukt noen tusenlapper på ingenting, jeg har ikke råd til flere. Om jeg skulle dratt, måtte jeg dratt NÅ. Jeg kan vente på neste løp. Om han er tappet innen den tid og svømmerne hans er i orden er det fullt mulig jeg prøver igjen, hvis ikke blir det nok en annen hann....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg hadde nok kjørt, i allefall forhørt meg om de kunne møttes på halvveien. Hvis dette var den hannhunden jeg helst ville hatt valper av, så hadde jeg ikke nølt. Men dette er jo meg da, jeg har ingen barn å ta hensyn til.

Greia er at han siden ankomst i Norge ikke har fått en eneste valp etter seg, så OM han hadde giddet å parre Kiyomi, så ville det neppe blitt valper likevel. Jeg skjønner godt at det ikke blir hysterisk hastekjøring over fjellet i dag. Det er ikke uten grunn at tråden heter "Usannsynlig-kullet". :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greia er at han siden ankomst i Norge ikke har fått en eneste valp etter seg, så OM han hadde giddet å parre Kiyomi, så ville det neppe blitt valper likevel. Jeg skjønner godt at det ikke blir hysterisk hastekjøring over fjellet i dag. Det er ikke uten grunn at tråden heter "Usannsynlig-kullet". :)

Enig. Og det spiller ingen rolle hva alle andre ville gjort når det er Kiyomi som sitter i situasjonen. :)

Jeg forstår deg også godt, Kiyomi. Sette verden opp ned for en liten sjanse når du i tillegg har god tid og er helt ok med å vente.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker at man alltid kan regne med støtte fra sonen. Om jeg hadde valgt å dra hadde noen heiet, om jeg hadde valgt å bruke en annen kjekk fyr i nærheten hadde noen heiet og heldigvis heier noen på det kjipe valget om å bli hjemme med febersyk unge istedenfor mange timer og mange mil i bil. :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå fikk jeg uansett ikke noe svar fra de som har hannen før langt utpå dagen i dag, og hun var tydelig på topp i går kveld. Nå er det ikke lenger blotting av greiene ved berøring, men fortsatt riding på Yari og pesing iblant. :P Jeg har lært mer om henne dette løpet da i det minste. Denne gangen gjorde hun som sin mor, hun var villig og billig i noen dager for så å stoppe opp, før hun gikk inn i høyløp. Når man har hatt parring på dag 12+13+15 og 15+16, så tenker man ikke at høyløpet kan komme etter dag 19 (når hun kom hjem)...

Jeg må innrømme at jeg hadde en rekke desperate tanker i går kveld, men denne gangen vant fornuften etter lange diskusjoner. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei Vi har planer om å stille ut snart og er nå på utstillingstreninger. Valpen er 11 måneder så hun er fortsatt i vekst. Det som er er at skulderen ligger litt høyt i forhold til der den egentlig skal være.. har noen vært borti at det kan forandre seg når de blir større? ☺️ 
    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...