Gå til innhold
Hundesonen.no

Hakushus usannsynlig-kull


Kiyomi
 Share

Recommended Posts

  • Svar 147
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Tenk om hun kunne vært i pels på den utstillinga engang.. hun ville jo eid heile sjiten. Kiyomi er også en veldig fin hund å ha i hus om man er plaget av veldig veldig små menn. Her er et bilde av

Spennende!!! edit: må skryte av den vordene moren. Første gang i kano Nei, dette er ikke et barn hun er vokst opp med og kjente veldig godt... Dette var vel et par dager etter ankomst når

Løpetiden er her og jeg bare håper vi kommer hjem igjen fra utstillingstur tidsnok til å få til parring. Foreløpig har ingenting gått på skinner og jeg forventer vel egentlig ingen valper, men herregu

Posted Images

Da er det vell bare for deg å finne en annen hannhund og starte en "sannsynlig kull" - tråd?? :-) vil jo se fleecevalper!

Må se an timingen på neste løp, men det er jo uansett 6-7 mnd til. Og det å "bare" finne en hannhund er ikke enkelt, bare så det er sagt. Jeg blir jo bare mer og mer kresen. :P

Kjedelig at det ikke blir noen valper.

Men man kan vel ikke vite heeelt sikkert om det har blitt noen parring imens ingen har sett på? :P

Jeg lover å oppdatere tråden om hun brått skulle være drektig, men med tanke på at hun på ingen måte virker nyparret og fornøyd slik hun gjorde sist, så har det nok ikke skjedd noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men som svar på denne. Om hannen ikke vil parre seg, er det ikke greit å la naturen "gå sin gang"? I stedefor å skulle tappe ham? Hadde han levd i naturen hadde ikke hans gener gått videre, og det kan jo være en grunn til det?

"Morsomt" at du skulle nevne det, vi diskuterte faktisk dette i går, og jeg er helt enig med deg. Jeg vil gjerne at han forsøkes tappa for å se om spermen er levedyktig, for om den ikke er det, kan det forklare den manglende evnen til å fullbyrde, mens om det ER liv, er det i mine øyne noe galt med han når han tilhører en så viril og frisk rase hvor all parring (i alle fall i Skandinavia) foregår på hundens premisser, og likevel ikke gidder å parre. Jeg synes derfor også at en skal være restriktiv med å vurdere inseminering av sånne type hunders sperm, uansett rase.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det vært meg så hadde jeg kjørt avgårde, fått barnepass - eller fått andre til å kjøre med bikja :P Prøve det som prøves kan :P Kanskje de kan møte dere på halvveien? :)

En hannhund som ikke har villet parre de siste to gangene han har vært forsøkt og ikke har gitt valper på noen vellykkede parringer etter han kom til Norge..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hannhund som ikke har villet parre de siste to gangene han har vært forsøkt og ikke har gitt valper på noen vellykkede parringer etter han kom til Norge..?

Hvorfor vurderte du han i utgangspunktet da? Evt hva har forandret seg på 3 dager?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor vurderte du han i utgangspunktet da? Evt hva har forandret seg på 3 dager?

Jeg orker ikke nok en tur til Bergen for noe som det meget sannsynlig ikke blir noe av. Jeg har allerede brukt noen tusenlapper på ingenting, jeg har ikke råd til flere. Om jeg skulle dratt, måtte jeg dratt NÅ. Jeg kan vente på neste løp. Om han er tappet innen den tid og svømmerne hans er i orden er det fullt mulig jeg prøver igjen, hvis ikke blir det nok en annen hann....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg hadde nok kjørt, i allefall forhørt meg om de kunne møttes på halvveien. Hvis dette var den hannhunden jeg helst ville hatt valper av, så hadde jeg ikke nølt. Men dette er jo meg da, jeg har ingen barn å ta hensyn til.

Greia er at han siden ankomst i Norge ikke har fått en eneste valp etter seg, så OM han hadde giddet å parre Kiyomi, så ville det neppe blitt valper likevel. Jeg skjønner godt at det ikke blir hysterisk hastekjøring over fjellet i dag. Det er ikke uten grunn at tråden heter "Usannsynlig-kullet". :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greia er at han siden ankomst i Norge ikke har fått en eneste valp etter seg, så OM han hadde giddet å parre Kiyomi, så ville det neppe blitt valper likevel. Jeg skjønner godt at det ikke blir hysterisk hastekjøring over fjellet i dag. Det er ikke uten grunn at tråden heter "Usannsynlig-kullet". :)

Enig. Og det spiller ingen rolle hva alle andre ville gjort når det er Kiyomi som sitter i situasjonen. :)

Jeg forstår deg også godt, Kiyomi. Sette verden opp ned for en liten sjanse når du i tillegg har god tid og er helt ok med å vente.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker at man alltid kan regne med støtte fra sonen. Om jeg hadde valgt å dra hadde noen heiet, om jeg hadde valgt å bruke en annen kjekk fyr i nærheten hadde noen heiet og heldigvis heier noen på det kjipe valget om å bli hjemme med febersyk unge istedenfor mange timer og mange mil i bil. :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå fikk jeg uansett ikke noe svar fra de som har hannen før langt utpå dagen i dag, og hun var tydelig på topp i går kveld. Nå er det ikke lenger blotting av greiene ved berøring, men fortsatt riding på Yari og pesing iblant. :P Jeg har lært mer om henne dette løpet da i det minste. Denne gangen gjorde hun som sin mor, hun var villig og billig i noen dager for så å stoppe opp, før hun gikk inn i høyløp. Når man har hatt parring på dag 12+13+15 og 15+16, så tenker man ikke at høyløpet kan komme etter dag 19 (når hun kom hjem)...

Jeg må innrømme at jeg hadde en rekke desperate tanker i går kveld, men denne gangen vant fornuften etter lange diskusjoner. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...