Gå til innhold
Hundesonen.no

Hakushus usannsynlig-kull


Kiyomi
 Share

Recommended Posts

  • Svar 147
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Tenk om hun kunne vært i pels på den utstillinga engang.. hun ville jo eid heile sjiten. Kiyomi er også en veldig fin hund å ha i hus om man er plaget av veldig veldig små menn. Her er et bilde av

Spennende!!! edit: må skryte av den vordene moren. Første gang i kano Nei, dette er ikke et barn hun er vokst opp med og kjente veldig godt... Dette var vel et par dager etter ankomst når

Løpetiden er her og jeg bare håper vi kommer hjem igjen fra utstillingstur tidsnok til å få til parring. Foreløpig har ingenting gått på skinner og jeg forventer vel egentlig ingen valper, men herregu

Posted Images

Da er det vell bare for deg å finne en annen hannhund og starte en "sannsynlig kull" - tråd?? :-) vil jo se fleecevalper!

Må se an timingen på neste løp, men det er jo uansett 6-7 mnd til. Og det å "bare" finne en hannhund er ikke enkelt, bare så det er sagt. Jeg blir jo bare mer og mer kresen. :P

Kjedelig at det ikke blir noen valper.

Men man kan vel ikke vite heeelt sikkert om det har blitt noen parring imens ingen har sett på? :P

Jeg lover å oppdatere tråden om hun brått skulle være drektig, men med tanke på at hun på ingen måte virker nyparret og fornøyd slik hun gjorde sist, så har det nok ikke skjedd noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men som svar på denne. Om hannen ikke vil parre seg, er det ikke greit å la naturen "gå sin gang"? I stedefor å skulle tappe ham? Hadde han levd i naturen hadde ikke hans gener gått videre, og det kan jo være en grunn til det?

"Morsomt" at du skulle nevne det, vi diskuterte faktisk dette i går, og jeg er helt enig med deg. Jeg vil gjerne at han forsøkes tappa for å se om spermen er levedyktig, for om den ikke er det, kan det forklare den manglende evnen til å fullbyrde, mens om det ER liv, er det i mine øyne noe galt med han når han tilhører en så viril og frisk rase hvor all parring (i alle fall i Skandinavia) foregår på hundens premisser, og likevel ikke gidder å parre. Jeg synes derfor også at en skal være restriktiv med å vurdere inseminering av sånne type hunders sperm, uansett rase.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det vært meg så hadde jeg kjørt avgårde, fått barnepass - eller fått andre til å kjøre med bikja :P Prøve det som prøves kan :P Kanskje de kan møte dere på halvveien? :)

En hannhund som ikke har villet parre de siste to gangene han har vært forsøkt og ikke har gitt valper på noen vellykkede parringer etter han kom til Norge..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hannhund som ikke har villet parre de siste to gangene han har vært forsøkt og ikke har gitt valper på noen vellykkede parringer etter han kom til Norge..?

Hvorfor vurderte du han i utgangspunktet da? Evt hva har forandret seg på 3 dager?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor vurderte du han i utgangspunktet da? Evt hva har forandret seg på 3 dager?

Jeg orker ikke nok en tur til Bergen for noe som det meget sannsynlig ikke blir noe av. Jeg har allerede brukt noen tusenlapper på ingenting, jeg har ikke råd til flere. Om jeg skulle dratt, måtte jeg dratt NÅ. Jeg kan vente på neste løp. Om han er tappet innen den tid og svømmerne hans er i orden er det fullt mulig jeg prøver igjen, hvis ikke blir det nok en annen hann....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg hadde nok kjørt, i allefall forhørt meg om de kunne møttes på halvveien. Hvis dette var den hannhunden jeg helst ville hatt valper av, så hadde jeg ikke nølt. Men dette er jo meg da, jeg har ingen barn å ta hensyn til.

Greia er at han siden ankomst i Norge ikke har fått en eneste valp etter seg, så OM han hadde giddet å parre Kiyomi, så ville det neppe blitt valper likevel. Jeg skjønner godt at det ikke blir hysterisk hastekjøring over fjellet i dag. Det er ikke uten grunn at tråden heter "Usannsynlig-kullet". :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greia er at han siden ankomst i Norge ikke har fått en eneste valp etter seg, så OM han hadde giddet å parre Kiyomi, så ville det neppe blitt valper likevel. Jeg skjønner godt at det ikke blir hysterisk hastekjøring over fjellet i dag. Det er ikke uten grunn at tråden heter "Usannsynlig-kullet". :)

Enig. Og det spiller ingen rolle hva alle andre ville gjort når det er Kiyomi som sitter i situasjonen. :)

Jeg forstår deg også godt, Kiyomi. Sette verden opp ned for en liten sjanse når du i tillegg har god tid og er helt ok med å vente.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker at man alltid kan regne med støtte fra sonen. Om jeg hadde valgt å dra hadde noen heiet, om jeg hadde valgt å bruke en annen kjekk fyr i nærheten hadde noen heiet og heldigvis heier noen på det kjipe valget om å bli hjemme med febersyk unge istedenfor mange timer og mange mil i bil. :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå fikk jeg uansett ikke noe svar fra de som har hannen før langt utpå dagen i dag, og hun var tydelig på topp i går kveld. Nå er det ikke lenger blotting av greiene ved berøring, men fortsatt riding på Yari og pesing iblant. :P Jeg har lært mer om henne dette løpet da i det minste. Denne gangen gjorde hun som sin mor, hun var villig og billig i noen dager for så å stoppe opp, før hun gikk inn i høyløp. Når man har hatt parring på dag 12+13+15 og 15+16, så tenker man ikke at høyløpet kan komme etter dag 19 (når hun kom hjem)...

Jeg må innrømme at jeg hadde en rekke desperate tanker i går kveld, men denne gangen vant fornuften etter lange diskusjoner. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...