Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Løpetiden er her og jeg bare håper vi kommer hjem igjen fra utstillingstur tidsnok til å få til parring. Foreløpig har ingenting gått på skinner og jeg forventer vel egentlig ingen valper, men herregud så gjerne jeg vil, både for min egen del og for hannhundeier!

Mor til usannsynlig-kullet er:

Bilde-2-1024x860.jpg

Honto-no Kiyomi er ei stødig og miljøsterk tispe. Som japanere flest er hun opptatt av respekt og vil helst ikke ha noe å gjøre med uhøflige hunder. Hun foretrekker tisper fremfor hannhunder, fordi de åpenbart har andre hensikter. Konflikter styrer hun unna, men i eget hjem har hun iblant et behov for å "styre" noen av de som er på besøk, spesielt hannhunder. Hun er meget håndterbar og lar meg (og sannsynligvis alle andre) gjøre tilnærmet hva som helst med henne. Min eks syns for eksempel det var veldig gøy å "vaske gulvet" med henne.

Hun er glad i mennesker og spesielt glad i "flokken sin". Har man blitt kjent med henne, så er man elsket.

Hun er meget tilpasningsdyktig med tanke på aktivitet og har vært gjennom lengre perioder med tilnærmet null aktivitet uten at det ble noe problem, hun liker selvfølgelig bedre større mengder aktivitet. Vi har også hatt perioder hvor vi har trent aktivt agility, noe som endte med bronsemerke og sølvmerke, men dette måtte vi gi oss med fordi det dessverre ikke passer inn i hverdagen. Kiyomi elsker å jobbe sammen med meg, så jeg tror vi kunne fått til mye med trening. Vi har også såvidt trent litt rally og lydighet også dette syns hun er gøy, men uten enorme mengder trening har hun ikke utholdenhet til å holde et helt lp-program.

I tillegg har vi gått noe blodspor, hun får mye skryt av erfarne folk for hvordan hun jobber i sporet. Hun har mye sporvilje. I fjor gikk til en 3. premie. Hun har vært min prøvekanin innen flere hundesporter, og jeg ser at hun har potensiale.

På utstilling har hun gjort det godt, hun har flere CK for rasespesialister. Hun har vunnet åpen klasse i stor konkurranse på japanspesialen to ganger.

HD A og AD A.

Bilde-1024x842.jpg

  • Like 7
  • Svar 145
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Tenk om hun kunne vært i pels på den utstillinga engang.. hun ville jo eid heile sjiten. Kiyomi er også en veldig fin hund å ha i hus om man er plaget av veldig veldig små menn. Her er et bilde av

Spennende!!! edit: må skryte av den vordene moren. Første gang i kano Nei, dette er ikke et barn hun er vokst opp med og kjente veldig godt... Dette var vel et par dager etter ankomst når

Løpetiden er her og jeg bare håper vi kommer hjem igjen fra utstillingstur tidsnok til å få til parring. Foreløpig har ingenting gått på skinner og jeg forventer vel egentlig ingen valper, men herregu

Posted Images

Skrevet

Du tuller! Vet ikke om jeg skal krysse for om det skal bli fleecekluper å sikle på eller ikke, auuuu dette blir et hardt første kvartal i 2014 :lol:

Jeg håper jo det blir noe, for din del :flowers:

Jeg er sadistisk mot meg selv, kommer til å henge konstant i denne tråden og Imouto-tråden. :wub:

  • Like 2
Skrevet

Far til usannsynlig-kullet er Sumiyoshi No Kuroryuu Go Shinkousou, heretter kalt Yoshi. Yoshi er fra Japan, han er født 09.09.2005 og kom til Norge i Desember 2012. Han har valper i japan, men foreløpig dessverre ingen i Norge selv om han har vært forsøkt noen ganger.

Han er eneste hund i Norge med Honbusho Kansaiken-tittel fra Nippo-utstilling, og en av veldig få i hele Europa. I tillegg har han vært stilt sparsomt i Norge med et CERT og to R.CERT.

bild1_7853.jpeg

Yoshi er en helt fantastisk shiba, både utseendemessig, men også mentalt. Han er en kennel-hund og har bodd på veldig liten plass i hele sitt liv og har definitivt ikke sett spesielt mye av verden. Da han kom til Norge flyttet han inn sammen med en ung hannhund og håndterte det hele strålende, dessverre var ikke unghunden like grei med andre hanner dermed barket de sammen et par ganger. Han er verdig og uinteressert i fremmede mennesker, men trekker seg ikke unna og er meget kjærlig med de han kjenner. Han har tatt verden utenfor kennelen med storm og har vært med på togturer, store utstillinger og lever nå et normalt familieliv med sin nye familie. Jeg skulle ønske jeg hadde sett mer av han og har lengtet etter han hver gang vi har møttes.

Han er røntget med A på hoftene.

bild2_7853.jpegbild3_7853.jpeg

Jeg har en veldig god magefølelse for dette, men prøver å ikke ha for høye forhåpninger om valper. Vi sitter noen oppdrettere rundtomkring og krysser fingrer for et godt resultat. Første milepæl er parringen, da han ikke har villet parre de siste han skulle prøves på. :P

  • Like 4
Skrevet

Du tuller! Vet ikke om jeg skal krysse for om det skal bli fleecekluper å sikle på eller ikke, auuuu dette blir et hardt første kvartal i 2014 :lol:

Jeg håper jo det blir noe, for din del :flowers:

Jeg er sadistisk mot meg selv, kommer til å henge konstant i denne tråden og Imouto-tråden. :wub:

Jeg tuller selvfølgelig ikke, men som jeg skriver er det et usannsynlig kull. :P Både fordi hannen ikke har gitt valper i Norge tidligere og fordi Kiyomi har timet løpetiden helt håpløst og vi kommer tilbake fra utstillingstur på dag 14 i løpetiden - hun ble parret på dag 12, 14 og 15 første gang og dag 15 og 16 sist. Jeg elsker å leve i spenning! :lol:

Håper det kommer valper! :)

Da må de få usannsynlige kule navn!

Takk! :) Jeg føler det med hele meg at det må bli noe japansk! :D

Så spennende! Krysser fingrene for at alt går som det skal! :ahappy:

Her er det bare å krysse alt som er! Som du skjønner trengs det mye kryssing. Hele sonen burde heie. :D

Du gikk deres første blodsporprøve "denne uka"? :D

Jeg krysser alle utstikkende lemmer! :heart:

Jaehm.. Altså... :icon_redface:

*lete etter info om hannhund*

Har jeg blitt blind? :|

Edit : Egentlig vil jeg ikke vite.. * tusle ut*

Nå kom det! ;) Selvfølgelig vil du vite, du skal jo ha en! :wub:

ENDA et kull med fleecevalper på sonen?! Dette blir en tøff vår :wub:

Krysser alle fingre for dere :D

Takk for fingerkryssing! Jeg tror det var spådd shiba-år på sonen i år, etter de forgående årene med kelpie-år og basenji-år. :D

<3

Takk for uendelig mange timer med diskusjoner, frustrasjoner, gode idèer og mindre gode idèer! Vi gleder oss veldig til noen dager med deg og gutta mens vi er på vei inn i høyløp. :lol:

  • Like 1
Skrevet

Damn, han var flott! :|

Når blir valpene sannsynligvis ikke født sa du?

Ja, han er råheit! :frantics: De blir sannsynligvis ikke født i midten av april. Og er sannsynligvis ikke leveringsklare i midten av juni.

Skrevet

Ja, han er råheit! :frantics: De blir sannsynligvis ikke født i midten av april. Og er sannsynligvis ikke leveringsklare i midten av juni.

Ok. De blir sikkert kaninspisere * løpe fort ut av sonen*

  • Like 3
Guest Belgerpia
Skrevet

Far til usannsynlig-kullet er Sumiyoshi No Kuroryuu Go Shinkousou, heretter kalt Yoshi. Yoshi er fra Japan, han er født 09.09.2005 og kom til Norge i Desember 2012. Han har valper i japan, men foreløpig dessverre ingen i Norge selv om han har vært forsøkt noen ganger.

Han er eneste hund i Norge med Honbusho Kansaiken-tittel fra Nippo-utstilling, og en av veldig få i hele Europa. I tillegg har han vært stilt sparsomt i Norge med et CERT og to R.CERT.

bild1_7853.jpeg

Yoshi er en helt fantastisk shiba, både utseendemessig, men også mentalt. Han er en kennel-hund og har bodd på veldig liten plass i hele sitt liv og har definitivt ikke sett spesielt mye av verden. Da han kom til Norge flyttet han inn sammen med en ung hannhund og håndterte det hele strålende, dessverre var ikke unghunden like grei med andre hanner dermed barket de sammen et par ganger. Han er verdig og uinteressert i fremmede mennesker, men trekker seg ikke unna og er meget kjærlig med de han kjenner. Han har tatt verden utenfor kennelen med storm og har vært med på togturer, store utstillinger og lever nå et normalt familieliv med sin nye familie. Jeg skulle ønske jeg hadde sett mer av han og har lengtet etter han hver gang vi har møttes.

Han er røntget med A på hoftene.

bild2_7853.jpegbild3_7853.jpeg

Jeg har en veldig god magefølelse for dette, men prøver å ikke ha for høye forhåpninger om valper. Vi sitter noen oppdrettere rundtomkring og krysser fingrer for et godt resultat. Første milepæl er parringen, da han ikke har villet parre de siste han skulle prøves på. :P

Tips for å få til vellykket parring - ta han VEKK fra hjemme-miljøet, alternativt også eier - noen hannhunder er så lavt i rang at de ikke vil pare seg når eier er tilstede eller de er hjemme.

For øvrig så ville jeg vel også tatt en sædprøve jeg da - om han har hatt parringer og det ikke har kommet valper - greit å vite om alt er i orden liksom.

Skrevet

 

Tips for å få til vellykket parring - ta han VEKK fra hjemme-miljøet, alternativt også eier - noen hannhunder er så lavt i rang at de ikke vil pare seg når eier er tilstede eller de er hjemme.

 

For øvrig så ville jeg vel også tatt en sædprøve jeg da - om han har hatt parringer og det ikke har kommet valper - greit å vite om alt er i orden liksom.

Takk for tips! Det blir ikke "hjemme", men hos eier. Vi får se hva det blir, om noen kan dra han igang er det hun der vanvittig kåte min. :lol: Jeg vet ikke hvor vi ellers skulle dratt for å unngå så mye bikkjer og lukter om det skulle være problematisk.

Sædprøve har vært forsøkt, men han er tross alt en shiba, så det å tappes er langt under hans verdighet. Det er relativt vanlig på rasen.

Å få han hit er dessverre ikke aktuelt og jeg tror heller ikke det er noen god ide med reiseveien etc, om det var stressreaksjon etter reisen fra Japan som gjorde at han sluttet å produsere... Ikke at Bergen-Oslo kan sammenliknes, men det er viktigere at hunden har det bra enn at jeg får valper.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Fy søren for noen lekre hunder :wub: Lykke til med planene! :ahappy:

Takk! Jeg gleder meg veldig over å få lov til å forsøke. Han er en helt fantastisk hund, så det å få han igang som avlshund i Norge også hadde vært fint. Ikke bare for meg og hannhundeier, men fordi han har en hel del positivt å tilføre rasen som helhet. :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Bildespam av fineste Kiyomi:

85914294.jpg

:wub:

271142_10151202367195935_1244215427_n.jp

Hun er bare helt fantastisk. :wub:

28407110150737004325437.jpg

Foto: @Teserere

200493_10150435906675532_5016755_n.jpg

1557576_10153640843080532_1568485350_n.jFoto: @SandyEyeCandy

428514_3746092926097_10038632_n.jpg

Her er hun 2-3 uker drektig første gang og stråler seg til seier i åpen klasse og 2BTK på spesialen i 2012. Hun gjentok suksessen med seier i åpen klasse klin naken på spesialen i 2013, uplassert i tispeklassen.

Foto: @MaritaS

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...