Gå til innhold
Hundesonen.no

Hakushus usannsynlig-kull


Kiyomi
 Share

Recommended Posts

Løpetiden er her og jeg bare håper vi kommer hjem igjen fra utstillingstur tidsnok til å få til parring. Foreløpig har ingenting gått på skinner og jeg forventer vel egentlig ingen valper, men herregud så gjerne jeg vil, både for min egen del og for hannhundeier!

Mor til usannsynlig-kullet er:

Bilde-2-1024x860.jpg

Honto-no Kiyomi er ei stødig og miljøsterk tispe. Som japanere flest er hun opptatt av respekt og vil helst ikke ha noe å gjøre med uhøflige hunder. Hun foretrekker tisper fremfor hannhunder, fordi de åpenbart har andre hensikter. Konflikter styrer hun unna, men i eget hjem har hun iblant et behov for å "styre" noen av de som er på besøk, spesielt hannhunder. Hun er meget håndterbar og lar meg (og sannsynligvis alle andre) gjøre tilnærmet hva som helst med henne. Min eks syns for eksempel det var veldig gøy å "vaske gulvet" med henne.

Hun er glad i mennesker og spesielt glad i "flokken sin". Har man blitt kjent med henne, så er man elsket.

Hun er meget tilpasningsdyktig med tanke på aktivitet og har vært gjennom lengre perioder med tilnærmet null aktivitet uten at det ble noe problem, hun liker selvfølgelig bedre større mengder aktivitet. Vi har også hatt perioder hvor vi har trent aktivt agility, noe som endte med bronsemerke og sølvmerke, men dette måtte vi gi oss med fordi det dessverre ikke passer inn i hverdagen. Kiyomi elsker å jobbe sammen med meg, så jeg tror vi kunne fått til mye med trening. Vi har også såvidt trent litt rally og lydighet også dette syns hun er gøy, men uten enorme mengder trening har hun ikke utholdenhet til å holde et helt lp-program.

I tillegg har vi gått noe blodspor, hun får mye skryt av erfarne folk for hvordan hun jobber i sporet. Hun har mye sporvilje. I fjor gikk til en 3. premie. Hun har vært min prøvekanin innen flere hundesporter, og jeg ser at hun har potensiale.

På utstilling har hun gjort det godt, hun har flere CK for rasespesialister. Hun har vunnet åpen klasse i stor konkurranse på japanspesialen to ganger.

HD A og AD A.

Bilde-1024x842.jpg

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 147
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Tenk om hun kunne vært i pels på den utstillinga engang.. hun ville jo eid heile sjiten. Kiyomi er også en veldig fin hund å ha i hus om man er plaget av veldig veldig små menn. Her er et bilde av

Spennende!!! edit: må skryte av den vordene moren. Første gang i kano Nei, dette er ikke et barn hun er vokst opp med og kjente veldig godt... Dette var vel et par dager etter ankomst når

Løpetiden er her og jeg bare håper vi kommer hjem igjen fra utstillingstur tidsnok til å få til parring. Foreløpig har ingenting gått på skinner og jeg forventer vel egentlig ingen valper, men herregu

Posted Images

Du tuller! Vet ikke om jeg skal krysse for om det skal bli fleecekluper å sikle på eller ikke, auuuu dette blir et hardt første kvartal i 2014 :lol:

Jeg håper jo det blir noe, for din del :flowers:

Jeg er sadistisk mot meg selv, kommer til å henge konstant i denne tråden og Imouto-tråden. :wub:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Far til usannsynlig-kullet er Sumiyoshi No Kuroryuu Go Shinkousou, heretter kalt Yoshi. Yoshi er fra Japan, han er født 09.09.2005 og kom til Norge i Desember 2012. Han har valper i japan, men foreløpig dessverre ingen i Norge selv om han har vært forsøkt noen ganger.

Han er eneste hund i Norge med Honbusho Kansaiken-tittel fra Nippo-utstilling, og en av veldig få i hele Europa. I tillegg har han vært stilt sparsomt i Norge med et CERT og to R.CERT.

bild1_7853.jpeg

Yoshi er en helt fantastisk shiba, både utseendemessig, men også mentalt. Han er en kennel-hund og har bodd på veldig liten plass i hele sitt liv og har definitivt ikke sett spesielt mye av verden. Da han kom til Norge flyttet han inn sammen med en ung hannhund og håndterte det hele strålende, dessverre var ikke unghunden like grei med andre hanner dermed barket de sammen et par ganger. Han er verdig og uinteressert i fremmede mennesker, men trekker seg ikke unna og er meget kjærlig med de han kjenner. Han har tatt verden utenfor kennelen med storm og har vært med på togturer, store utstillinger og lever nå et normalt familieliv med sin nye familie. Jeg skulle ønske jeg hadde sett mer av han og har lengtet etter han hver gang vi har møttes.

Han er røntget med A på hoftene.

bild2_7853.jpegbild3_7853.jpeg

Jeg har en veldig god magefølelse for dette, men prøver å ikke ha for høye forhåpninger om valper. Vi sitter noen oppdrettere rundtomkring og krysser fingrer for et godt resultat. Første milepæl er parringen, da han ikke har villet parre de siste han skulle prøves på. :P

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du tuller! Vet ikke om jeg skal krysse for om det skal bli fleecekluper å sikle på eller ikke, auuuu dette blir et hardt første kvartal i 2014 :lol:

Jeg håper jo det blir noe, for din del :flowers:

Jeg er sadistisk mot meg selv, kommer til å henge konstant i denne tråden og Imouto-tråden. :wub:

Jeg tuller selvfølgelig ikke, men som jeg skriver er det et usannsynlig kull. :P Både fordi hannen ikke har gitt valper i Norge tidligere og fordi Kiyomi har timet løpetiden helt håpløst og vi kommer tilbake fra utstillingstur på dag 14 i løpetiden - hun ble parret på dag 12, 14 og 15 første gang og dag 15 og 16 sist. Jeg elsker å leve i spenning! :lol:

Håper det kommer valper! :)

Da må de få usannsynlige kule navn!

Takk! :) Jeg føler det med hele meg at det må bli noe japansk! :D

Så spennende! Krysser fingrene for at alt går som det skal! :ahappy:

Her er det bare å krysse alt som er! Som du skjønner trengs det mye kryssing. Hele sonen burde heie. :D

Du gikk deres første blodsporprøve "denne uka"? :D

Jeg krysser alle utstikkende lemmer! :heart:

Jaehm.. Altså... :icon_redface:

*lete etter info om hannhund*

Har jeg blitt blind? :|

Edit : Egentlig vil jeg ikke vite.. * tusle ut*

Nå kom det! ;) Selvfølgelig vil du vite, du skal jo ha en! :wub:

ENDA et kull med fleecevalper på sonen?! Dette blir en tøff vår :wub:

Krysser alle fingre for dere :D

Takk for fingerkryssing! Jeg tror det var spådd shiba-år på sonen i år, etter de forgående årene med kelpie-år og basenji-år. :D

<3

Takk for uendelig mange timer med diskusjoner, frustrasjoner, gode idèer og mindre gode idèer! Vi gleder oss veldig til noen dager med deg og gutta mens vi er på vei inn i høyløp. :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Far til usannsynlig-kullet er Sumiyoshi No Kuroryuu Go Shinkousou, heretter kalt Yoshi. Yoshi er fra Japan, han er født 09.09.2005 og kom til Norge i Desember 2012. Han har valper i japan, men foreløpig dessverre ingen i Norge selv om han har vært forsøkt noen ganger.

Han er eneste hund i Norge med Honbusho Kansaiken-tittel fra Nippo-utstilling, og en av veldig få i hele Europa. I tillegg har han vært stilt sparsomt i Norge med et CERT og to R.CERT.

bild1_7853.jpeg

Yoshi er en helt fantastisk shiba, både utseendemessig, men også mentalt. Han er en kennel-hund og har bodd på veldig liten plass i hele sitt liv og har definitivt ikke sett spesielt mye av verden. Da han kom til Norge flyttet han inn sammen med en ung hannhund og håndterte det hele strålende, dessverre var ikke unghunden like grei med andre hanner dermed barket de sammen et par ganger. Han er verdig og uinteressert i fremmede mennesker, men trekker seg ikke unna og er meget kjærlig med de han kjenner. Han har tatt verden utenfor kennelen med storm og har vært med på togturer, store utstillinger og lever nå et normalt familieliv med sin nye familie. Jeg skulle ønske jeg hadde sett mer av han og har lengtet etter han hver gang vi har møttes.

Han er røntget med A på hoftene.

bild2_7853.jpegbild3_7853.jpeg

Jeg har en veldig god magefølelse for dette, men prøver å ikke ha for høye forhåpninger om valper. Vi sitter noen oppdrettere rundtomkring og krysser fingrer for et godt resultat. Første milepæl er parringen, da han ikke har villet parre de siste han skulle prøves på. :P

Tips for å få til vellykket parring - ta han VEKK fra hjemme-miljøet, alternativt også eier - noen hannhunder er så lavt i rang at de ikke vil pare seg når eier er tilstede eller de er hjemme.

For øvrig så ville jeg vel også tatt en sædprøve jeg da - om han har hatt parringer og det ikke har kommet valper - greit å vite om alt er i orden liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Tips for å få til vellykket parring - ta han VEKK fra hjemme-miljøet, alternativt også eier - noen hannhunder er så lavt i rang at de ikke vil pare seg når eier er tilstede eller de er hjemme.

 

For øvrig så ville jeg vel også tatt en sædprøve jeg da - om han har hatt parringer og det ikke har kommet valper - greit å vite om alt er i orden liksom.

Takk for tips! Det blir ikke "hjemme", men hos eier. Vi får se hva det blir, om noen kan dra han igang er det hun der vanvittig kåte min. :lol: Jeg vet ikke hvor vi ellers skulle dratt for å unngå så mye bikkjer og lukter om det skulle være problematisk.

Sædprøve har vært forsøkt, men han er tross alt en shiba, så det å tappes er langt under hans verdighet. Det er relativt vanlig på rasen.

Å få han hit er dessverre ikke aktuelt og jeg tror heller ikke det er noen god ide med reiseveien etc, om det var stressreaksjon etter reisen fra Japan som gjorde at han sluttet å produsere... Ikke at Bergen-Oslo kan sammenliknes, men det er viktigere at hunden har det bra enn at jeg får valper.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fy søren for noen lekre hunder :wub: Lykke til med planene! :ahappy:

Takk! Jeg gleder meg veldig over å få lov til å forsøke. Han er en helt fantastisk hund, så det å få han igang som avlshund i Norge også hadde vært fint. Ikke bare for meg og hannhundeier, men fordi han har en hel del positivt å tilføre rasen som helhet. :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bildespam av fineste Kiyomi:

85914294.jpg

:wub:

271142_10151202367195935_1244215427_n.jp

Hun er bare helt fantastisk. :wub:

28407110150737004325437.jpg

Foto: @Teserere

200493_10150435906675532_5016755_n.jpg

1557576_10153640843080532_1568485350_n.jFoto: @SandyEyeCandy

428514_3746092926097_10038632_n.jpg

Her er hun 2-3 uker drektig første gang og stråler seg til seier i åpen klasse og 2BTK på spesialen i 2012. Hun gjentok suksessen med seier i åpen klasse klin naken på spesialen i 2013, uplassert i tispeklassen.

Foto: @MaritaS

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...