Gå til innhold
Hundesonen.no

Er du kresen? Finnes det mat som er absolutt "no go" for deg?


Recommended Posts

Skrevet

:blink: Jo mer jeg leser her, jo mindre tror jeg at jeg kan invitere folk til middag. Jeg liker fett, jeg liker krydder, liker masse smaker og ost i mat, sauser og masse grønnsaker osv osv

Men seriøst, hva gjør dere som er så kresene og faktisk ikke klarer spise? Tilbyr dere å ta med egen mat?

Jeg hadde feks slitt med å vita hva alt inneholdt med matallergier, eller hva en veganer/vegetarianer osv osv finner det akseptabelt å spise.

  • Svar 132
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dere tradisjonelle: Jeg er vokst opp i en tid der pizza var eksotisk, liksom Dere må nok spesifisere litt bedre hva dere ikke liker!

Hellstrøm hadde hatt en jobb med "lære sonen å spise litt av hvert".

Å HERREGUD SÅ FREKT! Neida, det var kanskje det minst frekke spørsmålet jeg har fått i dag. Ikke at jeg har fått så mange spørsmål altså. Mange som reagerer på matvanene mine, spesielt at jeg ikk

Skrevet

:blink: Jo mer jeg leser her, jo mindre tror jeg at jeg kan invitere folk til middag. Jeg liker fett, jeg liker krydder, liker masse smaker og ost i mat, sauser og masse grønnsaker osv osv

Men seriøst, hva gjør dere som er så kresene og faktisk ikke klarer spise? Tilbyr dere å ta med egen mat?

Jeg hadde feks slitt med å vita hva alt inneholdt med matallergier, eller hva en veganer/vegetarianer osv osv finner det akseptabelt å spise.

Akkurat det tenkte jeg også... 90% av alle på sonen kunne antakelig aldri kommet på middag hos meg, tror jeg...:aww:.

Det er nesten litt skremmende å se hvor mange som har så store spiseproblemer?

  • Like 1
Skrevet

Gubben mener jeg er usansynlig kresen, jeg mener bare at jeg vet hva jeg liker og ser ikke vitsen i å spise mat som ikke er god :sleep:
Men er jeg borte så smaker jeg i det minste på alt, og gjør mitt beste for å spise det også. (ren folkeskikk, grundig innlært fra mamma og pappa)

Men absolutt no-go som jeg kommer på:

*Rå tomater
*Rødvin
*Muggost
*Blåskjell

Jeg brekker meg og er visst utrolig morsom å observere de gangene jeg har gjort tapre forsøk :teehe:

Skrevet

:blink: Jo mer jeg leser her, jo mindre tror jeg at jeg kan invitere folk til middag. Jeg liker fett, jeg liker krydder, liker masse smaker og ost i mat, sauser og masse grønnsaker osv osv

Men seriøst, hva gjør dere som er så kresene og faktisk ikke klarer spise? Tilbyr dere å ta med egen mat?

Jeg hadde feks slitt med å vita hva alt inneholdt med matallergier, eller hva en veganer/vegetarianer osv osv finner det akseptabelt å spise.

Ja det tenkte jeg også når jeg leser her :P

Jeg har bare tomat og agurk som no-go. Alt annet kan jeg fint få i meg, men det betyr ikke nødvendigvis at jeg liker det men jeg gjør ingen stor sak ut av det.

( @Synnøve er vanskelig besøk :lol::heart: )

Skrevet

Jeg klarer ikke å spise rakfisk. Det har ingenting med smaken å gjøre, jeg synes egentlig det smaker ganske godt. Dessverre slår astmaen min ut på lukta... :icon_redface: Ellers klarer jeg ikke å komme på noe spesielt.

Dere som har mange ting dere ikke liker: send det gjerne hitover! Jeg tror stort sett all yndlingsmaten min har blitt nevnt opptil flere ganger i denne tråden. :P

Skrevet

Jeg hadde nylig to venninner på besøk og skulle lage middag og dessert. Det var litt av et prosjekt! Hu ene liker ingenting og nekter å smake på det meste. Så vi holdt på i over en time før vi endelig kom fram til noe vi alle kunne spise...

Selv er jeg oppvokst i en familie hvor vi spiser mye rart og stadig prøver noe nytt. Far og bror bruker mye tid på å finne nye oppskrifter og teste. Jeg har jobbet flere år med kjøkkenutstyr og er litt nerd på det. :ahappy: Spiser det aller meste, men fikser ikke sylteagurk, stangselleri (grunnet et stunt på en speidertur), kullsyre og er ganske kresen på godis. Akkurat de to siste der ser jeg ikke på som noe veldig negativt. :P

Skrevet

Har man "bedre smak" av å ikke like en haug med ganske normal mat? Som folk som "ikke liker grønnsaker" eksempel. Har man så mye bedre smak automatisk av den grunn, enn en som kan sette pris på de smakene som finnes?

Nei, det var ikke det jeg mente i det hele tatt, bare spurte om det stikk motsatte igjen, om det defineres som å ha god smak. :)

Skrevet

:blink: Jo mer jeg leser her, jo mindre tror jeg at jeg kan invitere folk til middag. Jeg liker fett, jeg liker krydder, liker masse smaker og ost i mat, sauser og masse grønnsaker osv osv

Men seriøst, hva gjør dere som er så kresene og faktisk ikke klarer spise? Tilbyr dere å ta med egen mat?

Jeg hadde feks slitt med å vita hva alt inneholdt med matallergier, eller hva en veganer/vegetarianer osv osv finner det akseptabelt å spise.

Da spør man rett og slett. :) Så kommer man som oftest både med en haug med idéer på hva du kan lage, hvilke ingredienser du må styre unna og mange tilbyr seg også å være med å lage maten. ;) Jeg har ikke noe problemer eksempel på å bli bedt bort på middag til folk der jeg er med på å lage middagen fordi de ikke aner hva de kan lage som jeg kan spise, eller ikke er flinke til å lage mat også :P (Jeg har til og med laget all mat borte hos folk, men så elsker jeg å lage mat! :ahappy: )

Ellers spør jeg hva folk skal ha, og så tar jeg evt med meg noen burgere el.l. som går til det. Eksempel nyttårsmiddagen hos A&T, der de hadde kalkun og stuffings. Jeg kunne spise alt tilbehøret, og tok med egne burgere.

Kennelleiren i år kommer jeg til å snakke med hun som står for maten en del, og få meny. De har laget mat til meg hvert år før, men jeg trur de kommer til å stå litt fast på vegansk mat. Men kommer til å spørre om det er mulig å ha frisk salat til hvert måltid, så det er lett for meg å legge til noe jeg kan spise.

Forskjellen på å ikke like og ikke tåle, skjønner jo alle regner jeg med. Det er noe annet å sitte å pirke i maten eller spise litt, enn å risikere å få en ferie ødelagt (eller flere dager). Og for dere som ikke har matallergier, så skal dere prise dere lykkelige og be til høyere makter om aldri få det. Jeg har vært sykemeldt flere ganger + måtte dra hjem fra jobb flere ganger fordi jeg har spist ting jeg har trudd vært trygg, men som ikke er det. Og mine er bare plagsomme tross alt, og ikke fare for liv...

Nei, det var ikke det jeg mente i det hele tatt, bare spurte om det stikk motsatte igjen, om det defineres som å ha god smak. :)

Ha ha. Da missforstod jeg deg. :P

Edit: Og er det noen her som skal ha veg*anere på besøk, og ikke aner om hva dere skal lage, så er det bare å sende meg en PM så hjelper jeg gjerne og kommer med forslag. Som kanskje noen har skjønt, så er det lett å putte på meg en femmer når det kommer til dette temaet. :icon_redface:

  • Like 1
Skrevet

Jeg har vokst opp med mye rart på bordet og liker det meste. Det jeg ikke synes smaker så godt går også stort sett greit å spise. Det eneste jeg ikke klarer å smake på er sushi og det irriterer meg. Så får jobbe med den biten, fisk skal liksom ikke være rått i mitt hodet :P

Men med en liten knott i magen har jeg jo måttet kutte ut noen matvarer så har en liste med hva som skal spises når han kommer ut.

Fikk skalldyralergi som voksen og det var skikkelig kjipt for der er det mye god mat. :(

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...