Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har nevnt det noen ganger før at jeg synes Pippin har endret seg litt i det siste, Jeg vakler mellom å ha lyst til å lufte det her, og å ikke tenke på det, det blir så reelt når jeg ser det på trykk. Jeg håper at han bare begynner å bli litt preget av alderen (9,5 år), at det ikke er så farlig, men samtidig tenker jeg mye på det enten jeg vil eller ikke.

Han virker litt forvirret av og til, særlig når vi står opp om morgenen. Da forstår han liksom ikke helt hva jeg vil når jeg prøver å få han ut av sengen, og så går han gjerne inn på gjesterommet i stedet for ned trappa, der vi har gått hver eneste morgen i ni og et halvt år! Han virker også litt mer engstelig og på vakt enn før, både inne og ute. Hittil i sitt liv har han vært en kosegris som helst vil ligge inntil meg i sofaen, nå ligger han så å si alltid i sofaen på spisestua, der jeg aldri sitter. I tillegg er han stort sett ganske treg og langsom, han kan fortsatt få en slags raptus, og han kan gå rimelig raskt på tur, men da er han sliten etterpå.

Og så tisser han plutselig lenge, særlig om morgenen. Står liksom og tisser ferdig, som om han plutselig har glemt at han alltid har brukt å småskvette.

Han er min første hund, og jeg vet ikke så mye om hva man kan forvente av en hund på den alderen. Han skal få en sjekk hos veterinær veldig snart, men hva tenker dere folkens, er dette bare vanlige aldringstegn, eller skal jeg få panikk synes dere?

Skrevet

Forvirring og reaksjoner er ofte ett tegn på at syn/hørsel eller begge deler er i endring. Han har vel vært litt småskvetten før også?

Mange hunder kan ha overdrevene reaksjoner ved sanse tap, spesiellt i perioden det er i endring også stabiliserer det seg igjen.

Jeg har jo selv en som ikke hører en dritt. Det er ikke mye jeg merker til det, men noe er det. Feks kommer noen borti henne når hun sover så skvetter hun noe voldsomt, knurrer og hopper bort også orienterer hun seg og er normal igjen.

Når jeg trener med henne og hun ikke helt skjønner hva jeg vil så blir hun usikker (dette er jo igjen fra den fasen hvor jeg ikke skjønnte at hun hørte dårlig og trodde hun var ulydig), og ser ut som jeg har tatt ordentlig i henne og røsket (nei jeg gjor ikke det i den fasen, men noe urettferdig korrigering ble det jo desverre).

Så ja, gamle hunder med feks sansetap kan bli snåle, virke usikre o.l.

Tissingen derimot har jeg ingen forklaring på, men det kan feks være prostata eller at han rett og slett tisser slik nå? Så lenge han ikke småtisser og har mistet kontroll på urineringen?

Skrevet

Aldringstegn. Ting går litt tregere med alderen.Også i hodet. Og sansene reduseres. Og "trykket" på urinstrålen har nok også gått litt ned slik at han nå i større grad heller vil tømme blæra enn å småskvette flere steder. (Han må nok bruke litt mer kraft og fokus enn før for å tømme blæra).

En av mine tidligere hunder virket også litt forvirret innimellom på sine eldre dager. Hun så dårligere og hørte dårligere, og en dag kjente hun meg plutselig ikke igjen og knurret til meg med ragget rett opp da jeg tok tak i henne. Den dagen innså jeg at nå gikk det mot slutten - men det kan godt ta tid før det kommer til et slikt punkt (om det i det hele tatt kommer dit - hunder eldes ulikt - de som mennesker).

Skrevet

Jeg har også opplevd forvirring og pussig oppførsel hos gamle hunder , men da var de adskillig eldre enn 9,5 år. Delvis pga dårlig hørsel og syn, delvis pga senilitet. Og ja, hunder kan bli senile.

Skrevet

Mine foreldre har en blandingshund av liten rase (faren var renraset havanais), og lille gutten som vi fikk når jeg var 10 år er nå rukket å blitt 13,5 år! Han har i noen år nå hadd aldringstegn, og pr nå så ser og hører han veldig dårlig. Min mor forteller nå at han ikke tør å gå ned trappa, da det virker som han har tunellsyn. Han kan ligge å sove i gangen, uten å høre at vi kommer inn døren, går i trappen eller går forbi han. Han merker dog vibrasjoner i gulvet :) Han har det på langt nær dårlig, og jeg vil si at det er livskvalitet igjen i kroppen. Han viser en enorm turglede når matmor tar han med på tur, og alt eller som matmor gjør sammen med han (han er en skikkelig mammadalt - går i helene hennes overalt hvor hun går). Og alt ser ut til å virke som det skal ifht avføring og urinering, og ingen tegn til at verken hofter eller ledd er skråle og vonde. Og når han møter et velkjent fjes (eller lukta av oss kjente) så blir han så glad atte! :)

Tror du må vurdere aldringstegnene etterhvert, så lenge han ikke har det vondt, så vil han nok sikkert at livet skal fortsette så lenge det kan :)

Skrevet

Chicka på straks 12 år merker jeg noen ganger stopper opp, ser seg litt rundt, også fortsetter hun igjen, akkurat som om hun trenger litt tid til å forstå omgivelsene på tur, spesielt om det er mye lyder eller mennesker rundt oss ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da får jeg prøve å se etter ett annet navn til den kommende valpen min da. Siden ingen av dem falt i smak. Har dere noen andre forslag på fine navn til tispe?
    • Hva gjør dere om 10-15 år? Kommer dere til å fortsette å ha ny hund da? Det er umulig å vite men hva tror dere? Hvor gamle er dere? Jeg selv aner ikke. Ser ingen liv utenom hund men nå har jeg hatt hund hele voksne liv. Men om jeg skal fortsette med hundetrening,kurs,utstilling vites ikke. Da må jeg ha noe annen hobby men jeg vet ikke hva. Hva tror dere dere skal?
    • Var ingen av dem fine?
    • Hvilket navn er finest av Emmy, Lilly eller Sally?
    • Det er variasjon i egenskaper innad i rasen, men generelt vil jeg påstå at Hovawarten er mer samlet mentalt. De skal ha arbeids- og samarbeidslyst. Til forskjell fra mange av gjeterne kan de nok virke litt sta og egenrådige, men mitt inntrykk er at det veldig ofte er fører som ikke har knekt koden for å motivere til samarbeid med en hund som gjerne arbeider selvstendig. Det som gjør at jeg tror hoffen kan passe deg ut i fra din beskrivelse av ønsker er: - "atletiske og friske bruksschäfere der «mykere» egenskaper vektlegges" - Hoffen er en generelt frisk rase, med en funksjonell bygning. Det finnes dessuten et enormt helseregister hvor det er god oversikt over forskjellige sykdommer.  -  "Hunden som jeg ser etter er atletisk og lett, elsker å bruke nesen til f eks smeller, fungerer bra til lydighet, veldig lite skarp og ikke like mye drifter og «heithet» som hos de heftigste bruksschäfere, men ellers med forventede egenskaper av en schäferhund i en sunn kropp." - dette er for meg egentlig essensen av en hoffe. De er veldig alsidige uten å være ekstreme, og perfekte som aktive familiehunder med kapasitet for langt mer. De er atletiske og holdbare (noe variasjon i størrelse er det). Elsker å bruke nesa og trener gjerne lydighet. Den gjennomsnittlige hoffen har lite skarphet. De har (og skal ha) en del drifter, men de aller fleste er mer moderate enn de heftigste bruksschäferne. Det en skal være klar over, er at det er en vokter. De skal dog ikke vokte på alt og alle. Mine følger for eksempel gjerne med på det som skjer utendørs, men varsler kun i veldig spesielle tilfeller (hvis det plutselig står en ukjent hund på gårdsplassen eller om det er unormal aktivitet på natta). De reagerer for eksempel ikke om det banker på døra. Lager ikke lyd når jeg kommer hjem eller om noen de kjenner kommer inn uanmeldt når jeg ikke er hjemme. Vet ikke hvor du holder til, men send meg en PM om du har spørsmål og/eller eventuelt ønsker å møte en eller flere hoffer så skal jeg finne noen i nærheten av deg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...