Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har nevnt det noen ganger før at jeg synes Pippin har endret seg litt i det siste, Jeg vakler mellom å ha lyst til å lufte det her, og å ikke tenke på det, det blir så reelt når jeg ser det på trykk. Jeg håper at han bare begynner å bli litt preget av alderen (9,5 år), at det ikke er så farlig, men samtidig tenker jeg mye på det enten jeg vil eller ikke.

Han virker litt forvirret av og til, særlig når vi står opp om morgenen. Da forstår han liksom ikke helt hva jeg vil når jeg prøver å få han ut av sengen, og så går han gjerne inn på gjesterommet i stedet for ned trappa, der vi har gått hver eneste morgen i ni og et halvt år! Han virker også litt mer engstelig og på vakt enn før, både inne og ute. Hittil i sitt liv har han vært en kosegris som helst vil ligge inntil meg i sofaen, nå ligger han så å si alltid i sofaen på spisestua, der jeg aldri sitter. I tillegg er han stort sett ganske treg og langsom, han kan fortsatt få en slags raptus, og han kan gå rimelig raskt på tur, men da er han sliten etterpå.

Og så tisser han plutselig lenge, særlig om morgenen. Står liksom og tisser ferdig, som om han plutselig har glemt at han alltid har brukt å småskvette.

Han er min første hund, og jeg vet ikke så mye om hva man kan forvente av en hund på den alderen. Han skal få en sjekk hos veterinær veldig snart, men hva tenker dere folkens, er dette bare vanlige aldringstegn, eller skal jeg få panikk synes dere?

Skrevet

Forvirring og reaksjoner er ofte ett tegn på at syn/hørsel eller begge deler er i endring. Han har vel vært litt småskvetten før også?

Mange hunder kan ha overdrevene reaksjoner ved sanse tap, spesiellt i perioden det er i endring også stabiliserer det seg igjen.

Jeg har jo selv en som ikke hører en dritt. Det er ikke mye jeg merker til det, men noe er det. Feks kommer noen borti henne når hun sover så skvetter hun noe voldsomt, knurrer og hopper bort også orienterer hun seg og er normal igjen.

Når jeg trener med henne og hun ikke helt skjønner hva jeg vil så blir hun usikker (dette er jo igjen fra den fasen hvor jeg ikke skjønnte at hun hørte dårlig og trodde hun var ulydig), og ser ut som jeg har tatt ordentlig i henne og røsket (nei jeg gjor ikke det i den fasen, men noe urettferdig korrigering ble det jo desverre).

Så ja, gamle hunder med feks sansetap kan bli snåle, virke usikre o.l.

Tissingen derimot har jeg ingen forklaring på, men det kan feks være prostata eller at han rett og slett tisser slik nå? Så lenge han ikke småtisser og har mistet kontroll på urineringen?

Skrevet

Aldringstegn. Ting går litt tregere med alderen.Også i hodet. Og sansene reduseres. Og "trykket" på urinstrålen har nok også gått litt ned slik at han nå i større grad heller vil tømme blæra enn å småskvette flere steder. (Han må nok bruke litt mer kraft og fokus enn før for å tømme blæra).

En av mine tidligere hunder virket også litt forvirret innimellom på sine eldre dager. Hun så dårligere og hørte dårligere, og en dag kjente hun meg plutselig ikke igjen og knurret til meg med ragget rett opp da jeg tok tak i henne. Den dagen innså jeg at nå gikk det mot slutten - men det kan godt ta tid før det kommer til et slikt punkt (om det i det hele tatt kommer dit - hunder eldes ulikt - de som mennesker).

Skrevet

Jeg har også opplevd forvirring og pussig oppførsel hos gamle hunder , men da var de adskillig eldre enn 9,5 år. Delvis pga dårlig hørsel og syn, delvis pga senilitet. Og ja, hunder kan bli senile.

Skrevet

Mine foreldre har en blandingshund av liten rase (faren var renraset havanais), og lille gutten som vi fikk når jeg var 10 år er nå rukket å blitt 13,5 år! Han har i noen år nå hadd aldringstegn, og pr nå så ser og hører han veldig dårlig. Min mor forteller nå at han ikke tør å gå ned trappa, da det virker som han har tunellsyn. Han kan ligge å sove i gangen, uten å høre at vi kommer inn døren, går i trappen eller går forbi han. Han merker dog vibrasjoner i gulvet :) Han har det på langt nær dårlig, og jeg vil si at det er livskvalitet igjen i kroppen. Han viser en enorm turglede når matmor tar han med på tur, og alt eller som matmor gjør sammen med han (han er en skikkelig mammadalt - går i helene hennes overalt hvor hun går). Og alt ser ut til å virke som det skal ifht avføring og urinering, og ingen tegn til at verken hofter eller ledd er skråle og vonde. Og når han møter et velkjent fjes (eller lukta av oss kjente) så blir han så glad atte! :)

Tror du må vurdere aldringstegnene etterhvert, så lenge han ikke har det vondt, så vil han nok sikkert at livet skal fortsette så lenge det kan :)

Skrevet

Chicka på straks 12 år merker jeg noen ganger stopper opp, ser seg litt rundt, også fortsetter hun igjen, akkurat som om hun trenger litt tid til å forstå omgivelsene på tur, spesielt om det er mye lyder eller mennesker rundt oss ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første spørsmål er jo om du har bilder av hunden og om hunden faktisk er undervektig eller bare en slank, men frisk og helt funksjonsbeskrivelse type. Det er jo ikke til å stikke under en stol at de aller fleste hunder er tjukke i varierende grad og at de aller fleste som synes hunden sin er tynn egentlig har en helt frisk hund i ok vekt, om enn på den slanke enden av skalaen.  Så er det noen som har en bygning/kroppsholdning som kanskje fremhever bein osv litt mer enn andre også. Karperygg, hoftebein som stikker ut litt selv når hunden ikke er påfallende de tynn osv. I tillegg er jo hunden din relativt ung enda og det tar litt tid å få på plass skikkelig muskelmasse osv på en del hunder. Det er sjeldent hunder sulter foran matskålen , men er man urolig så er selvsagt veterinær en grei plass å starte.  Utover det. 1. Avklare om hunden faktisk er undervektig eller om det bare er utenfor din preferanse eller hva du er vant til. 2 bygge muskler. Både gjennom målrettet trening/aktivisering og ved å sørge for at hunden får i seg ett godt for med nok proteiner osv. 3. Om hunden faktisk er for tynn, få i den mer kalorier. Det kan være å gå over på feks høyenergi fôr, mer kalorier, mer fett, mer proteiner uten å øke mengde mat fysisk.altså enklere å få i hunden mer. I verste fall kan man tilsette rent fett. Har hunden god matlyst så er det selvsagt bare å øke mengde også.  Er det en hund som har tendenser til å stresse litt så kan det hjelpe mye å trene litt på å stresse ned også. Stress brenner mange kalorier 
    • Tilvenn munnkurv, ha halsbånd og ett litt kort bånd hengende på hunden om det kan hjelpe deg å få lettere kontroll uten å bli fysisk med hunden. Bur, grind og gitter kan også brukes når man trenger det. Evt ha en plass å binde fadt hunden i bånd på plassen sin.  Her trengs det nok også en del rotrening, lydighetstrening og grensesetting for å hjelpe hunden å skru av litt å roe ned. Kanskje er det også nødvendig å se litt på mengde aktivitet, om hunden får nok positivt outlet samt type aktivitet, om det er aktivitet som bygger oppunder en godsliten og fornøyd hund eller om det er aktivitet som bygger opp stress og uro.  Mange unghunder kan streve med ganske mye stress i perioder gjennom pubertet,  så det kan "bare" være derfor, noen hunder er generelt mer stresset og er litt sånn hele livet også. Men ofte kan det jo påvirkes delvis av oss iallefall.   Uansett så er det nok på tide å få "tatt noen kamper" og ikke bare prøve å unngå det. Tren der det er vanskelig og der reaksjonene kommer litt. Bruk hjelpemidler (bånd, munnkurv), vær tålmodig. Jobb med impulskontroll, lydighet og generell kontroll. Er du usikker på hvordan så ville jeg tatt kontakt med noen kompetente hundetrenere og fått hjelp i hjemmemiljø   
    • Nå er Zelda rett nok bare valp enda, men jeg opplever rasen som mer som en varsler enn vokter, og foreløpig er det igrunn lite varsling og på min iallefall.  Lite alvor.. Helt sikkert noen individuelle forskjeller selvsagt,  men generelt sett. Virker som hyggelige hunder, glad i folk, mye lyd dog (i lek osv når de blir ivrige). Min oppfatning av rasen er at det er ganske moderate og relativt enkle hunder med passelig aktivitetsnivå for folk som liker å være ute og kanskje trene litt hundesport, men uten å bli ekstremt liksom.  Litt avhengig av hvordan man definerer ting og hva man sammenligner med. Veldig fysiske og sprettne hunder med mye humor og tøys. 😄 
    • Velkommen tilbake!
    • Å, så herlig! Jeg har siklet på den rasen innimellom. Arbeidshund med en del vokt, jeg har hørt den beskrevet som en blanding av rottweiler og berner sennen? Håper du poster her og oppdaterer, veldig spennende!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...