Gå til innhold
Hundesonen.no

Pippin begynner å bli gammel


Recommended Posts

Jeg har nevnt det noen ganger før at jeg synes Pippin har endret seg litt i det siste, Jeg vakler mellom å ha lyst til å lufte det her, og å ikke tenke på det, det blir så reelt når jeg ser det på trykk. Jeg håper at han bare begynner å bli litt preget av alderen (9,5 år), at det ikke er så farlig, men samtidig tenker jeg mye på det enten jeg vil eller ikke.

Han virker litt forvirret av og til, særlig når vi står opp om morgenen. Da forstår han liksom ikke helt hva jeg vil når jeg prøver å få han ut av sengen, og så går han gjerne inn på gjesterommet i stedet for ned trappa, der vi har gått hver eneste morgen i ni og et halvt år! Han virker også litt mer engstelig og på vakt enn før, både inne og ute. Hittil i sitt liv har han vært en kosegris som helst vil ligge inntil meg i sofaen, nå ligger han så å si alltid i sofaen på spisestua, der jeg aldri sitter. I tillegg er han stort sett ganske treg og langsom, han kan fortsatt få en slags raptus, og han kan gå rimelig raskt på tur, men da er han sliten etterpå.

Og så tisser han plutselig lenge, særlig om morgenen. Står liksom og tisser ferdig, som om han plutselig har glemt at han alltid har brukt å småskvette.

Han er min første hund, og jeg vet ikke så mye om hva man kan forvente av en hund på den alderen. Han skal få en sjekk hos veterinær veldig snart, men hva tenker dere folkens, er dette bare vanlige aldringstegn, eller skal jeg få panikk synes dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forvirring og reaksjoner er ofte ett tegn på at syn/hørsel eller begge deler er i endring. Han har vel vært litt småskvetten før også?

Mange hunder kan ha overdrevene reaksjoner ved sanse tap, spesiellt i perioden det er i endring også stabiliserer det seg igjen.

Jeg har jo selv en som ikke hører en dritt. Det er ikke mye jeg merker til det, men noe er det. Feks kommer noen borti henne når hun sover så skvetter hun noe voldsomt, knurrer og hopper bort også orienterer hun seg og er normal igjen.

Når jeg trener med henne og hun ikke helt skjønner hva jeg vil så blir hun usikker (dette er jo igjen fra den fasen hvor jeg ikke skjønnte at hun hørte dårlig og trodde hun var ulydig), og ser ut som jeg har tatt ordentlig i henne og røsket (nei jeg gjor ikke det i den fasen, men noe urettferdig korrigering ble det jo desverre).

Så ja, gamle hunder med feks sansetap kan bli snåle, virke usikre o.l.

Tissingen derimot har jeg ingen forklaring på, men det kan feks være prostata eller at han rett og slett tisser slik nå? Så lenge han ikke småtisser og har mistet kontroll på urineringen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldringstegn. Ting går litt tregere med alderen.Også i hodet. Og sansene reduseres. Og "trykket" på urinstrålen har nok også gått litt ned slik at han nå i større grad heller vil tømme blæra enn å småskvette flere steder. (Han må nok bruke litt mer kraft og fokus enn før for å tømme blæra).

En av mine tidligere hunder virket også litt forvirret innimellom på sine eldre dager. Hun så dårligere og hørte dårligere, og en dag kjente hun meg plutselig ikke igjen og knurret til meg med ragget rett opp da jeg tok tak i henne. Den dagen innså jeg at nå gikk det mot slutten - men det kan godt ta tid før det kommer til et slikt punkt (om det i det hele tatt kommer dit - hunder eldes ulikt - de som mennesker).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine foreldre har en blandingshund av liten rase (faren var renraset havanais), og lille gutten som vi fikk når jeg var 10 år er nå rukket å blitt 13,5 år! Han har i noen år nå hadd aldringstegn, og pr nå så ser og hører han veldig dårlig. Min mor forteller nå at han ikke tør å gå ned trappa, da det virker som han har tunellsyn. Han kan ligge å sove i gangen, uten å høre at vi kommer inn døren, går i trappen eller går forbi han. Han merker dog vibrasjoner i gulvet :) Han har det på langt nær dårlig, og jeg vil si at det er livskvalitet igjen i kroppen. Han viser en enorm turglede når matmor tar han med på tur, og alt eller som matmor gjør sammen med han (han er en skikkelig mammadalt - går i helene hennes overalt hvor hun går). Og alt ser ut til å virke som det skal ifht avføring og urinering, og ingen tegn til at verken hofter eller ledd er skråle og vonde. Og når han møter et velkjent fjes (eller lukta av oss kjente) så blir han så glad atte! :)

Tror du må vurdere aldringstegnene etterhvert, så lenge han ikke har det vondt, så vil han nok sikkert at livet skal fortsette så lenge det kan :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...