Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har nevnt det noen ganger før at jeg synes Pippin har endret seg litt i det siste, Jeg vakler mellom å ha lyst til å lufte det her, og å ikke tenke på det, det blir så reelt når jeg ser det på trykk. Jeg håper at han bare begynner å bli litt preget av alderen (9,5 år), at det ikke er så farlig, men samtidig tenker jeg mye på det enten jeg vil eller ikke.

Han virker litt forvirret av og til, særlig når vi står opp om morgenen. Da forstår han liksom ikke helt hva jeg vil når jeg prøver å få han ut av sengen, og så går han gjerne inn på gjesterommet i stedet for ned trappa, der vi har gått hver eneste morgen i ni og et halvt år! Han virker også litt mer engstelig og på vakt enn før, både inne og ute. Hittil i sitt liv har han vært en kosegris som helst vil ligge inntil meg i sofaen, nå ligger han så å si alltid i sofaen på spisestua, der jeg aldri sitter. I tillegg er han stort sett ganske treg og langsom, han kan fortsatt få en slags raptus, og han kan gå rimelig raskt på tur, men da er han sliten etterpå.

Og så tisser han plutselig lenge, særlig om morgenen. Står liksom og tisser ferdig, som om han plutselig har glemt at han alltid har brukt å småskvette.

Han er min første hund, og jeg vet ikke så mye om hva man kan forvente av en hund på den alderen. Han skal få en sjekk hos veterinær veldig snart, men hva tenker dere folkens, er dette bare vanlige aldringstegn, eller skal jeg få panikk synes dere?

Skrevet

Forvirring og reaksjoner er ofte ett tegn på at syn/hørsel eller begge deler er i endring. Han har vel vært litt småskvetten før også?

Mange hunder kan ha overdrevene reaksjoner ved sanse tap, spesiellt i perioden det er i endring også stabiliserer det seg igjen.

Jeg har jo selv en som ikke hører en dritt. Det er ikke mye jeg merker til det, men noe er det. Feks kommer noen borti henne når hun sover så skvetter hun noe voldsomt, knurrer og hopper bort også orienterer hun seg og er normal igjen.

Når jeg trener med henne og hun ikke helt skjønner hva jeg vil så blir hun usikker (dette er jo igjen fra den fasen hvor jeg ikke skjønnte at hun hørte dårlig og trodde hun var ulydig), og ser ut som jeg har tatt ordentlig i henne og røsket (nei jeg gjor ikke det i den fasen, men noe urettferdig korrigering ble det jo desverre).

Så ja, gamle hunder med feks sansetap kan bli snåle, virke usikre o.l.

Tissingen derimot har jeg ingen forklaring på, men det kan feks være prostata eller at han rett og slett tisser slik nå? Så lenge han ikke småtisser og har mistet kontroll på urineringen?

Skrevet

Aldringstegn. Ting går litt tregere med alderen.Også i hodet. Og sansene reduseres. Og "trykket" på urinstrålen har nok også gått litt ned slik at han nå i større grad heller vil tømme blæra enn å småskvette flere steder. (Han må nok bruke litt mer kraft og fokus enn før for å tømme blæra).

En av mine tidligere hunder virket også litt forvirret innimellom på sine eldre dager. Hun så dårligere og hørte dårligere, og en dag kjente hun meg plutselig ikke igjen og knurret til meg med ragget rett opp da jeg tok tak i henne. Den dagen innså jeg at nå gikk det mot slutten - men det kan godt ta tid før det kommer til et slikt punkt (om det i det hele tatt kommer dit - hunder eldes ulikt - de som mennesker).

Skrevet

Jeg har også opplevd forvirring og pussig oppførsel hos gamle hunder , men da var de adskillig eldre enn 9,5 år. Delvis pga dårlig hørsel og syn, delvis pga senilitet. Og ja, hunder kan bli senile.

Skrevet

Mine foreldre har en blandingshund av liten rase (faren var renraset havanais), og lille gutten som vi fikk når jeg var 10 år er nå rukket å blitt 13,5 år! Han har i noen år nå hadd aldringstegn, og pr nå så ser og hører han veldig dårlig. Min mor forteller nå at han ikke tør å gå ned trappa, da det virker som han har tunellsyn. Han kan ligge å sove i gangen, uten å høre at vi kommer inn døren, går i trappen eller går forbi han. Han merker dog vibrasjoner i gulvet :) Han har det på langt nær dårlig, og jeg vil si at det er livskvalitet igjen i kroppen. Han viser en enorm turglede når matmor tar han med på tur, og alt eller som matmor gjør sammen med han (han er en skikkelig mammadalt - går i helene hennes overalt hvor hun går). Og alt ser ut til å virke som det skal ifht avføring og urinering, og ingen tegn til at verken hofter eller ledd er skråle og vonde. Og når han møter et velkjent fjes (eller lukta av oss kjente) så blir han så glad atte! :)

Tror du må vurdere aldringstegnene etterhvert, så lenge han ikke har det vondt, så vil han nok sikkert at livet skal fortsette så lenge det kan :)

Skrevet

Chicka på straks 12 år merker jeg noen ganger stopper opp, ser seg litt rundt, også fortsetter hun igjen, akkurat som om hun trenger litt tid til å forstå omgivelsene på tur, spesielt om det er mye lyder eller mennesker rundt oss ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...